Dyreliv

Durban er mer en asfaltjungel enn saann jungel som vi vanligvis tenker paa naar vi tenker jungel i Afrika. Det er en moderne storby full av asfalt, biler, lyskryss og soppelbotter. Mange har med forventning spurt om jeg trodde jeg kom til aa bo blant lover og elefanter - de tror at vi hvite europeere og amerikanere tror at Afrika bare bestaar av ville dyr. Men jeg har bodd utenfor Arusha i Tanzania - noen kilometer unna naermeste lyskryss og i samme omraade som beromte nasjonalparker som Serengti og Ngorongoro - og til og med der hadde jeg ingen elefanter i bakgaarden. Saa jeg hadde ingen forventninger til dyrelivet her paa campus. Men der tok jeg faktisk feil. Det er ingen lover eller bofler eller andre farlige dyr - skjont de er skumle nok. Campus kryr av apekatter! Jeg har tenkt at apekatter er ganske morsomme og sote dyr, men jeg er faktisk litt redd dem...

Ei venninne kom noksaa hysterisk til rommet mitt her om dagen. Hun og ei venninne hadde rusla fredelig paa campus - mellom kafeen og biblioteket, et omraade som er pakka med folk. Venninne hennes hadde nettopp kjopt tre bananer og gikk og spiste paa en. Plutselig var de omringa av aper, som kom naermere og naermere og ble mer og mer truende. Jentene hylte og skrek, men ingenting kunne skremme vekk apene. Til slutt var det fyr som ropte til dem: "Give them your bananas!" De kasta bananene til dem, og endelig ble apene fornoyd. De satte seg paa litt avstand, glodde overlegent paa dem, aapna bananene og gumla i vei...

En kompis paastaar at apekattene kan se om vi er gutter eller jenter, og at de bare angriper jenter. Han mente at han kunne gaa uforstyrret med en banan, mens f.eks. jeg vil bli angrepet. Jeg argumenterte at de kanskje kan lukte om folk er redde, slik som f.eks. hunder, men jeg nekta aa tro at apekattene kjonnsdiskriminerer, og at de bare angriper jenter. Vi bestemte oss for aa sjekke det ut (etter at han heroisk hadde lovt at han ville redde meg hvis jeg ble angrepet), og kjopte oss hver vaar banan. Dessverre var alle apene borte, og vi kunne ikke finne dem enda vi gikk rundt og vifta tydelig med bananene. Saa forelopig har vi ikke faatt sjekket om teorien hans stemmer. Det hadde sannsynligvis ikke hjulpet mye uansett, for jeg var redd men ikke han, saa hvis apekattene bare ville ha meg og ikke han, ville jeg paastaatt at min teori ble understotta, mens han ville paastaatt at hans teori ble understotta... Vi faar se om vi finner ei modig jente som kan vaere research-objektet vaart og prove igjen senere.

Her er en av brodrene til de bananstjelende apekattene paa campus: