Farvel

Den siste uka har vaert en uke med avskjeder. Det begynte med aa ta farvel paa The Dream Centre som jeg allerede har skrevet om. Deretter har den ene etter den andre av venner reist, og naa reiser jeg selv og maa si hadet til de som er igjen. Heldigvis er det for det meste midlertidige avskjeder, saa det er ikke uoverkommelig trist. Tvert imot skaper vissheten om at vi skilles for en periode en intens atmosfaere som gjor alt litt ekstra vakkert. Vi sloser ikke med tida, men gjor det meste ut av hvert oyeblikk. Dypere samtaler, gladere latter, bedre mat - vi unner oss det beste og nyter alt med fulle aandedrag.

For et par kvelder siden tok jeg farvel med en venn. Det var Afrikas vakreste stjernehimmel, sirissene, gresshoppene og hva de naa heter alle de som lager nattelydene sang og spilte - en intens stemning. Saa fant vi et huskestativ (hvordan er det mulig aa finne det siste kvelden??) - og huska alt vi klarte til det kribla i magen. Fantastisk.

I kveld var det tilsvarende. Jeg tok farvel med en annen venn. Det var solnedgang. Saa vakkert at det gjorde vondt i sjelen. Vi hadde vaert sammen hele dagen. Jeg trodde jeg kjente ham, men i timenes lop ble mange nye hemmeligheter aapenbart. Det er nesten saa jeg skulle onske at vi skulle skilles oftere - for i hverdagen er vi slove og lever av rutine, men naar hvert minutt blir dyrebart, kommer krystallene fram. Sansene skjerpes, hjertet utvides - skjonnheten blir skjonnere og menneskene naermere hverandre.

Jeg gleder meg allerede til jeg kommer tilbake.