Skolen - et verktoy for apartheid og postapartheid

Svarte skoleelever blir opplaert til at de er dummere enn hvite, og at de aldri maa innbille seg at de kan bli noe bedre. Jeg hadde eksamen i sosiologi i gaar, og ett av hovedtemaene var utdanning. Vi har hatt mange gruppediskusjoner i lopet av semesteret og jeg har laert mye om den temmelig spesielle situasjonen i Sor-Afrika. Apartheid gikk ut paa fullstendig adskilthet mellom ulike raser. Hvite var overst paa rangstigen, deretter fargede (blanding av hvit og svart), deretter indere, og nederst svarte. Bare hvite fikk oppholde seg i byene - andre grupper ble plassert i angitte omraader utenfor byene kalt townships (de svarte lengst unna) eller i saakalte homelands som er storre omraader ute paa landet. Skolesystemet ble delt opp paa tilsvarende maate. En av de viktigste oppgavene til utdanningssystemet i folge mange sosiologer, er sosialisering. Det vil si at verdier og normer blir viderefort til den unge generasjonen. Apartheidregimet trengte derfor et utdanningssystem som kunne bekrefte og viderefore underlegenheten til de svarte. I 1953 lanserte apartheidregimet "Bantu Education". Jeg har dessverre ikke sitatet ordrett tilgjengelig her naa, men Verwoerd (som er arkitekten baade bak apartheid og bantu-skolen) la paa ingen maate skjul paa hensikten bak skolesystemet, men skrev at skolen ble innfort for aa kontrollere og holde de svarte nede. Pensum skulle laere de svarte at de er dumme og at de aldri vil kunne komme seg videre.

I 1994 holdt Sor-Afrika sitt forste demokratiske valg, og utdanningssystemet var naturlig nok noe av det viktigste den forste regjeringa maatte endre. Alle skoler er i dag aapne for alle uavhengig av hudfarge, og alle skoler underviser det samme pensumet basert paa likestilling og demokrati. MEN, det er fortsatt mye av arven fra apartheid som henger igjen. Tidligere hvite skoler ligger naturlig nok i tidligere hvite omraader - dvs hoystatus-omraader med dyr utdanning (hoye skolepenger). Tidligere svarte skoler ligger selvfolgelig i tidligere svarte omraader - dvs lavstatusomraader med mye materiell fattigdom. En ny middelklasse, og til og med overklasse, av svarte flytter inn i de tidligere hvite omraadene og har raad til aa sende barna sine paa de dyre skolene. De med litt mindre penger kan avansere til indiske omraader og skoler. Men til tross for en del nyrike svarte, er det store flertallet fortsatt materielt fattige, bor i de samme township'ene og sender barna til de samme daarlige skolene. Det er mangel paa laerere, og mange av de laererne som finnes er underutdannet og umotiverte med lav lonn. Det er mangel paa boker og materiell. I det hele tatt.

Jeg har merka virkningene i klassa. Med fare for aa virke frekk: En del av studentene kan og skjonner ubegripelig lite. Noen virker rett og slett uintelligente. Men jeg fikk en forklaring paa hvorfor det var slik noksaa tidlig. Noen kunne si: "Hun er fra en rural skole", og jeg har etter hvert skjont at det innebaerer at hun kanskje aldri har lest en engelsk fagbok (eller en fagbok i det hele tatt), at hun ikke har faatt normal undervisning av en normal laerer, og at hun derfor har enorme huller i kunnskapen sin, og ikke har hatt muligheten til aa utvikle gode laeringsevner. I lopet av alle diskusjonene om utdanning i sosiologiklassa, har jeg laert enda mer. Det er uenighet om bestrebelsene fra myndighetene kan fore fram - om forskjellene i skolen og i samfunnet kan viskes ut. Noe kan de definitivt gjore. De tidligere svarte skolene er i dag fattige skoler. Okte bevilgninger til utstyr og kanskje viktigst kvalifiserte laerere vil utvilsomt utgjore en forskjell. Men tenk saa forskjellig oppfolging barn av analfabeter faar hjemme, i forhold til barn av middelklasseforeldre. Er det mulig aa ha likhet i skolen, naar forskjellene i samfunnet er saa enorme?