Nå er det grunn til å være stolt!

Norges illegitime gjeld er slettet og vi har feid for egen dør!


Av: Kjetil Abildsnes, Aksjon Slett U-landsgjelda

Mandag 2. oktober annonserte Solheim at regjeringen vil slette gjelden etter Skipseksportskampanjen til fem land og beskrev hele tiltaket som feilslått utviklingspolitikk som Norge nå tar medansvar for.

– Skipseksportskampanjen var feilslått utviklingspolitikk, og jeg er veldig glad for at Regjeringen nå går inn for at Norge sletter denne gjelda, sier utviklingsminister Erik Solheim.

Regjeringen sletter gjelden som Egypt, Ecuador, Jamaica, Peru og Sierra Leone har til Norge som følge av Skipseksportskampanjen – til sammen 520 millioner kroner. Slettingen gjøres stort sett ensidig og uten betingelser.

Regjeringen begrunner gjeldssletten med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 25 fra 1988-89. Skipseksportskampanjen var en feilslått utviklingspolitikk der man gjorde en mangelfull behovs- og risikoanalyse ved at man ikke sjekket lønnsomheten i prosjektene eller om disse hadde en utviklingsmessig effekt. Norge tar nå et medansvar for det man kaller en feilslått utviklingspolitikk.

At Norge nå sletter gjeld ensidig er ganske spesielt. Andre kreditorland i Parisklubben vil uten tvil hevde at Norge dermed bryter med den såkalte kreditorsolidariteten som er grunnlaget for kartellet. I utgangspunktet sier denne at ingen kreditorer skal søke å oppnå fordeler i forhold til andre kreditorer. Dette er imidlertid blitt tolket som at man heller ikke skal være mer sjenerøse enn andre. Norge har i lang tid vært uenig med de andre medlemmene av Parisklubben og man har hevdet at klubben også bør drive bistandspolitikk og legge utviklingskriterier til grunn. Dette står i grell kontrast til andre medlemmer som ser på kartellet som kun en måte å kreve inn mest mulig av fordringene. Norge bryter nå ut at dette ved å ensidig slette gjeld.

Begrunnelsen for gjeldssletten kan bare karakteriseres som historisk. Selv om ordet illegitim ikke brukes, sier regjeringen i praksis at gjelden er illegitim. At en regjering som långiver tar ansvar for politiske og moralske elementer ved et lån er unikt. I de fleste andre land er bistand fremdeles noe som er bundet til gjenkjøpsavtaler og annet.

Norge stiller ingen betingelser for gjeldssletten og bruker heller ikke såkalte gjeldsbyttefond – at man bytter sletting mot løfter om hvordan pengene skal brukes. Dette er også en viktig seier og bør tolkes som en innrømmelse av fordringenes illegitime karakter. Å kalle tiltaket en feilslått utviklingspolitikk og ta medansvar samtidig som man stiller krav er en vanskelig logisk øvelse.

Endelig rapporterer ikke regjeringen sletten til OECD som ODA (bistand). Man opprettholder dermed et viktig prinsipp som Norge for øyeblikket er alene om. Alle andre land rapporterer gjeldsslette som bistand. Dette gir en svært uheldig situasjon der man først kan slå seg på brystet over gjeldssletten og deretter over bistandsøkningen.

Norges oppgjør vil kunne få stor betydning internasjonalt. For første gang i historien har et land ensidig og uten betingelser slettet gjeld basert på en moralsk og politisk begrunnelse. Norges og Solheims holdning til illegitim gjeld har allerede vekt oppsikt blant sivilsamfunn over hele verden. Utviklingsministeren har fått en strøm av brev fra fjern og nær med store forventninger til Norges rolle.

Alle disse gruppene vil hente inspirasjon og presse sine regjeringer til å ta tilsvarende prinsipielle standpunkter til egen långivning. Ved at Norge som første land sletter illegitim gjeld har det åpnet seg et politisk rom som ikke fantes tidligere. Norge har satt en presedens. Dette rommet skal gjeldsbevegelsen internasjonalt og SLUG (Aksjon Slett U-landsgjelda) benytte seg av.

I 2004 ble illegitim gjeld en del av norsk politikk – etter kraftig lobbyarbeid fra SLUG – gjennom den utvidede gjeldsplanen til Hilde Frafjord Johnson. Begrepet skulle utredes av Verdensbanken og etter hvert også av FN.

Etter at de rødgrønne tok over bestemte SLUG, Kirkens Nødhjelp og Changemaker seg i fellesskap om å virkelig ta tak i formuleringene fra Soria Moria-erklæringen. I 2006 har vi hatt aksjoner, e-postkampanjer og Solheim har mottatt en masse brev fra en samlet internasjonal gjeldsbevegelse – blant dem en gruppe fredsprisvinnere. Solheim har holdt det han lovet – han har satt en strek over gjelden. Nå er det politikk!

Gratulerer med historisk gjeldsslette alle sammen!

PS: Merk gjeldsslette, ikke bare gjeldslette...

Se www.slettgjelda.no for mer!