En laaang tur...

...men nå er jeg endelig framme, litt senere enn planlagt. Flyet hadde tekniske problemer, stod fast i Roma, og kom aldri til London, så det ble noen hotellnetter på meg og Knut - først i London og deretter i Addis Ababa. Jeg kommer neppe til å reise med Ethiopian Airlines igjen. Jeg anbefaler ingen andre å gjøre det heller, men hvis du absolutt vil, må du i hvert fall sørge for å ha god tid. Det er andre gangen jeg har fløyet med dem - og et fly ble kansellert begge gangene...

Turen fra Oslo til London gikk greit. Jeg ble ørlite grann stressa da jeg ikke fant Knut der hvor vi hadde avtalt - han hadde nemlig kommet til London noen timer for meg, og vi skulle reise sammen derfra. (Knut er forøvrig den andre nordmannen som også studerer en hel grad her.) Men vi hadde nokså god tid, så jeg prøvde å la vaere å frike ut... Det gikk ganske greit, fordi jeg også var innmari tissetrengt, men ikke klarte å gå på et toalett med all bagasjen før Knut kom. Altså hadde jeg en enda mer akutt bekymring å konsentrere meg om :) Etter en liten stund så jeg heldigvis hodet hans stikke opp fra menneskemassen (han er nemlig svaert høy), og jeg kjente freden senke seg :)

Vi stod i en enormt treg kø for å få sjekka inn (dvs en time eller to). De bak skranken virka ganske stressa og kaotiske, så vi ble ikke veldig overraska da vi kom opp til avgangshallen og det ikke stod noe informasjon om verken tid eller utgang eller noen ting bak flyet vårt.

Vi begynte å lure litt da klokka passerte det tidspunktet flyet egentlig skulle gått, og vi fortsatt ikke hadde fått noe informasjon eller hort noe som helst. Etter en lang stund fikk en høyttalerbeskjed om å gå til en bestemt skranke. Der fikk vi høre at flyet stod fast i Roma med tekniske problemer, at vi skulle bookes inn paa hotell i natt, og at de ikke ante når flyet ville bli fiksa og vi kunne dra.

Så vi ble stabla i busser, og kjørt til hotell. Der spiste vi masse middag fra en deilig buffe, og sov. Neste morgen ble vi stabla i busser igjen og kjørt til Heathrow. Der ble vi bare sendt ut av bussene, uten noe informasjon eller veiledning, og vi ante ikke hvor vi skulle gå eller hva vi skulle gjøre. Alle flaksa rundt som forskremte høns - hvilken skranke skal vi til, hvilken etasje, trenger vi nye boarding pass eller ikke, hva med sikkerhetskontrollen og alt som ble kjøpt på tax-free-butikker dagen før, osv, osv. Forvirringen var stor. Men omsider kom vi oss i flyet, og ble ønsket velkommen av de vakre flyvertinnene i uniformer som er inspirert av etiopisk kledning:

Flyturen gikk bra. Vi hoppa rett over Roma (skulle egentlig mellomlanda der), så forsinkelsen var på "bare" 14 timer... Men framme i Addis Ababa ble det kaos på nytt. Før vi dro fra London fikk vi nemlig beskjed om at alle som skulle videre fra Addis hadde blitt booka over på nye fly morgenen etter. Folkene i Addis hadde en litt annen historie, og de som skulle til Harare og Lusaka fikk for eksempel beskjed om at de ikke kunne fly ut for torsdag (istedet for tirsdag som planlagt). En familie på fem skulle til Zimbabwe i begravelse på onsdag - som de altså ville bli alt for sene til. Folk var i harnisk og luntene var korte - noe saerlig barna fikk merke. Mange reiste nemlig med barn, og barna var imponerende tålmodige under alle ventetimene både i London og Addis og på flyet. Men nå begynte modrene deres å miste kontrollen på seg selv, og en stakkars unge kunne bare snuble for å få en skyllebøtte med kjeft over seg...

Til slutt sa folkene i Ethiopian Airlines at alle skulle få fly morgenen etterpå, også de til Harare, og så ble vi sendt på nye hoteller. Det viste seg å vaere ren jug for å få roet ned gemyttene, for neste morgen var det ingen fly til Harare...

Men til Johannesburg gikk det heldigvis et fly. Så jeg og Knut var igjen på vei oppe i himmelen.

Nå begynner jeg å bli trøtt, så jeg forteller ikke alle detaljene, men det var en fyr som ble full og lagde bråk, så jeg trodde vi ble nødt til å nødlande og kaste han av, men det gikk greit - og det ble styr med kompensasjon som Ethiopian lovte oss. MEN, det viktigste er at vi fikk kjøpt ny billett til Durban fra Johannesburg (vi var jo 24 timer forsinka på dette tidspunktet, slik at flyet vi skulle tatt var for lengst gått) - og OMSIDER så vi lysene fra the city of Durban. Home sweet home :) Det ble gjensynsglede og stormende jubel...

Så nå er jeg tilbake til hverdagen igjen. Det skal bli godt. Leste et sted at Ethiopian Airlines ble kåret til Business of the Year in Africa, men det har jeg vanskelig for å tro. En ting er de tekniske problemene - det var sikkert ikke deres feil, og det er jo bra at de tar dem på alvor og ikke flyr (!), men at det er så ekstremt lite informasjon å få underveis og så dårlig service og behandling - det burde vaert unngått. Det var i hvert fall vanvittig deilig å vaske håret når jeg kom fram. Det er jo ikke lov å ha med flytende vaesker av noe slag på fly lenger - inkludert shampo - og med to ekstra overnattinger med bare tilgang til håndbagasje ble shampoen sterkt savnet. Har laert noen nye reisetriks. Fra før av visste jeg at det er lurt å ha med ekstra truse i håndbagasjen. Nå har jeg laert at det også er lurt med ekstra sokker...