Det er interessant å merke seg at selv om ett land ikke var enige med resten, kalles det enighet. Jeg forstår at de bolivianske argumentene var for radikale for resten av verden, og at taktikken deres ikke var den mest konstruktive i forhold til å få til en enighet. De fleste voksne mennesker har resignert til hva som er realistisk i realpolitikken, på bekostning av det brennende ideologiske (meg selv iberegna - tenåringsmeg ville vært rasende skuffa over hvordan jeg nå som "voksen" tenker om verden, politikk og endring), og vil heller ha en halvgod avtale enn ingen avtale.
Men det er betegnende å se at Bolivia så lett kan ignoreres. Det lille landet betyr ingen ting politisk eller økonomisk. Hadde det vært et annet land - men fortsatt bare ett land - f.eks. Kina eller USA som protesterte, ville det sett annerledes ut. Verden kunne ikke sagt til seg selv at vi kom fram til en enighet i Cancun hvis visse land hadde sagt nei. Noen enkeltland betyr mer enn resten av verdenssamfunnet til sammen. Mens andre land, slik som Bolivia, altså ikke gjør det.
Det minner meg om den høyst ulike verdien vi tilegner menneskeliv. Afrikanere, f.eks., betyr svært lite, kanskje til og med ingenting. Afrikanere kan dø som fluer uten at resten av verden bryr seg. Men gudforby at noe skulle skje med en palestiner, eller amerikaner eller svenske.
Den som har makt har verdi - enten det er et menneske eller et land. Det er interessant å se at en palestiner har stor makt, til tross for fattigdom - altså er makt mer enn penger eller økonomiske interesser, og det er mulig å konstruere at en er viktig med andre virkemidler/av andre grunner. Av en eller annen grunn er det ikke slik med afrikanere - til tross for den politiske urettferdigheten og utnyttelsen som ligger til grunn for mye av lidelsene på det afrikanske kontinentet. I stedet har Vesten i stor grad lykkes i sin konstruksjon av afrikanere som tilbakestående stammefolk som har skylden for sine problemer selv (hvordan ellers kan man forklare at et afrikansk liv betyr så lite?).
Ja, jeg leser litt om Foucault og konstruksjonisme for tida, for den som måtte kjenne igjen tankegangen, og da er det heldigvis slik at ingenting er satt for evig og alltid, men kan og vil rekonstrueres hele tiden. Så bare vent. En dag kan det bli slik at en kongoleser betyr mye og en svenske nesten ingenting...
(PS: Ja, jeg vet at jeg skriver "afrikaner" og "svenske" om hverandre, som om jeg ikke vet at Afrika er et kontinent, og ikke et land - noe jeg selvfølgelig vet. Men den globale konstruksjonen er av en afrikaner, og mangelen på betydning gjelder kontinentalt, så det blir ikke riktig å skrive "malawier" etc. Det illustrerer nettopp mitt poeng om hvordan verdenssamfunnet konstruerer verdi og identitet ulikt fra menneske til menneske og mellom ulike geografiske områder.)
No comments:
Post a Comment