What Would Joakim Do?

Jeg bor i et ferieparadis. Fra hele Sør-Afrika valfarter folk til Durban i feriene for å nyte strendene og det herlige livet her.

Jeg bor her.

Jeg bor her

(og ikke i, f.eks, Tynset der det er vinter nå).

Og det gikk for en liten stund siden opp for meg i hvor liten grad jeg utnytter meg av det. Det var en aha-opplevelse.

Jeg hadde aldri spist ute på terrassen (bortsett fra når Joakim og Mikael var på besøk).

Jeg hadde aldri spist is, i hvert fall ikke i 2010.

Jeg har basseng i hagen men hadde bare bada 2 ganger siden jeg flytta hit i mai.

Jeg er et kvartal unna stranda hver dag (Gillespie rd) i forbindelse med gatearbeidet, men jeg hadde bare vært på stranda én gang dette semesteret (sammen med tannlegeteamet til Mercy Ships). Jeg tror ikke at jeg har bada i havet siden første- eller andreåret (2006 eller 2007). Jeg har ligget på stranda i ca 13 minutter siden jeg kom hit i begynnelsen av 2006.

Greit nok, jeg er ingen strandløve. Men det stikker dypere enn det. For eksempel:

Jeg har badekar, men har aldri brukt det. Og det har ingen ting med sol eller strand å gjøre.

Jeg er rett og slett ingen livsnyter.

Jeg er en arbeidshest, som går ute og sliter dagen lang, i stekende sol eller øsende regn. Ubefekta av livets goder stamper jeg traust av gårde. Med almanakken full av avtaler og huskelapper og med konstant dårlig samvittighet overfor de jeg ikke rekker eller makter å hjelpe eller se eller snakke med - sjukehusbesøk, hjembesøk, home affairs-besøk, fengselsbesøk. Jeg går på med krum nakke. Ett, to og tre kvartaler unna Durban New Beach (som ble renovert til VM og er kjempefin). Uten å benytte meg av muligheten til å dra dit. Enda jeg elsker å se på havet, og det er nesten ingen ting som gir meg så mye ro i sjelen som å høre og se på bølgene.

Denne oppdagelsen begynte lørdag morgen for litt over to uker siden. Av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på bror Joakim og at han hadde kommet til å spise frokost på terrassen i den deilige morgensola (slik vi gjorde når de var på besøk under VM), og det var da det starta. Jeg tok med meg tekanna og brødskiva og satte meg ute. Og bestemte meg for at nå skal jeg begynne å spørre meg selv What Would Joakim Do? Han er nemlig den beste livsnyteren jeg kjenner - uten at han overdriver, for han er fortsatt et bevisst, oppegående og bra menneske (kanskje bedre enn en arbeidshest, til og med, for man må jo ta vare på seg selv og kjenne at livet er godt for å ha noe særlig å gi i lengden).

Dagen etterpå var jeg på hjembesøk og ble tilbudt en ispinne av en tante, og det gikk opp for meg at det var første gang jeg spiste en ispinne i Durban! Dagen etter der rusla jeg langs stranda med ei venninne - og kjøpte sjokoladefudgeiskule. Og så bada jeg i bassenget i hagen.

Så nå spør jeg meg selv "hva ville Joakim gjort?", og prøver å nyte sommeren i fulle drag. Midt i alt som er vanskelig og tøft, midt i nyfødte babyer, sultne unger og knivstikkende ungdommer, må jeg finne måter å gjøre livet mitt levelig og godt på.