A happy place

Jeg har vaert paa Dream Centre i dag. Egentlig burde jeg vel vente til imorra med aa skrive noe, for jeg blir saa emotional, men... Ei jente som jeg har blitt fryktelig glad i kommer nok til aa do snart. Vi snakka litt om begravelsen hennes i dag. Hun er utstott av familien, saa hun har ingen som ordner slike ting for seg. Men hun er sterk, og ordner opp selv. Jeg spurte henne hvordan uka hennes har vaert da jeg kom, hun svarte ikke og jeg spurte "ganske daarlig, eller?" Hun svarte: "Yes, but I am coping..." med et skikkelig lurt smil. Hun er virkelig toff - a fighter. Slitesterk og sleip som en aal. Hun skulle vaert do for lenge siden, men kommer seg alltid unna. Jeg har aapnet dora til rommet hennes med hjertet i halsen i flere uker allerede, livredd for aa finne senga tom og oppredd og navnet hennes pusset ut fra tavla over senga, men hun er alltid der. I dag, idet jeg skulle gaa, spurte hun om jeg ville be for henne. Det har hun aldri gjort for, og jeg blir paranoid og er redd det er et tegn... Jeg spurte hva hun tror skjer etter dette livet, hun sa: "A happy place." Noe om ingen flere taarer, ingen lidelse, men fred og glede og kjaerlighet - husker ikke ordrett paa engelsk. Husker bare "A happy place". Det er nok.