Usolidarisk handling

Jeg dro på handletur i dag, jeg. En lite solidarisk handling på 1.mai - arbeiderenes dag, men... Jeg snudde faktisk i døra, og tenkte at det var for ille, men jeg har ikke hatt brød på et par dager, og dessuten var det middagsdagen min i dag (vi deler på det i huset og torsdag er min dag). Så jeg snudde igjen og satte snuten mot byen, selv om det føltes svikefullt. Arbeidere burde jo få fri idag, og ved å benytte meg av åpne tilbud oppmuntrer jeg kapitalisteierne til det motsatte.

Jeg håpet på å finne et 1.mai-tog e.l. som jeg kunne joine. Jeg har sett plakater for markering her i Durban, men det har vært for travelt til at jeg har fått organisert følge, og jeg tør ikke dra alene. Arbeiderbevegelsen virker nokså helsvart (hudfargemessig, ikke ellers;) så jeg vet ikke riktig hvor velkommen jeg ville vært. Men hvis jeg oppdager noe i byen, kan jeg jo 'lukte' litt og se an om det føles greit eller ikke.

Men det var ingen tog, demonstrasjoner eller andre markeringer som jeg kunne se. Byen var full av shoppere så langt øyet rakk. Jeg var altså ikke alene med min usolidariske handel... Matbutikken var travlere enn en maurtue. Jeg stod i kassakø i 25 minutter - enda det er ca 20 kasser der og alle var åpne... Da gjelder det å ikke ha dårlig tid, men holde blodtrykket nede og la tankene fly. Det gjorde jeg - og funderte blant annet på likhetene mellom Rosenborg og Sør-Afrika. (Deler kanskje de tankene etterhvert.)

Det er jo litt ironisk at matbutikken skulle være så full, for matpriser har jo vært et gjennomgangstema i dag i hele verden. Så også her. "The food prices make the availability of a plate [of food] every night almost a luxury rather than a right and is a reflection of a system that puts profits before people" sa ANCs generalsekretær under en markering et annet sted her i byen. Og han nevnte strømbruddene (som jeg nok også kommer til å skrive om snart). Mattilgang var et tema for Jacob Zuma også, som talte et annet sted i landet. Han talte varmt for fattigdomsreduksjon og utvikling på landsbygda, og sa at vi måtte få fart på jordreformen. Så sant, så sant.

Ellers er jo fagbevegelsen her i landet verdt å feire, synes jeg. Blir fortsatt varm om hjertet når jeg tenker på hvordan de satte foten ned for skipet med våpen til Zimbabwe. Hurra! Sånn skal det gjøres! Fortsett sånn! Så får vi kanskje til både fattigdomsbekjemping, mattilgang og enda mer.