Litt mer om tiden i Cape Town. Vi dro selvfolgelig til Robben Island - man burde ikke dra til Sor-Afrika uten aa besoke Robben Island, og man kan ikke dra til Cape Town uten. Robben Island er en oy litt utenfor Cape Town, og vi tok baat ut dit. Man kan ikke gaa fritt omkring, men blir lastet inn i busser og guidet. Forst fikk vi omvisning rundt omkring paa oya, og etterpaa fikk vi omvisning i selve fengslet - der Nelson Mandela satt. Det forste bildet viser et bilde av Mandela tatt av en britisk journalist som fikk en meget eksklusiv tillatelse til aa besoke oya og fengslet mens Mandela satt der. Tidligere ble oya og fenglset brukt til vanlige fanger, dvs kriminelle, men under apartheid var det de politiske fangene som opptok mest plass. Store deler av ANC-ledelsen (African National Congress, partiet til Nelson Mandela, og partiet som naa har makten i SA) har vaert fengslet her, og det ble faktisk et stort politisk miljo. De skriftkyndige ga lese- og skriveopplaering til analfabeter, de erfarne delte av sin politiske visdom med yngre opprorere, og de diskuterte fortiden, naatiden og framtiden til Sor-Afrika. Robben Island fikk faktisk tilnavnet "Mandela-universitetet" pga all undervisningsaktiviteten som foregikk der. Det var mange store ledere som satt der, og at tilnavnet er nettopp Mandela-universitetet, og ikke ANC, eller noe annet, sier en del om hvilken rolle Mandela spilte og hvilken karisma han hadde (og fortsatt har!).
Det andre bildet viser meg sammen med guiden vaar. Han er ogsaa en tidligere politisk fange, slik alle guidene i fengslet er. Han fortalte om klassifisering av fangene, med matrasjonering, besokstillatelse eller -forbud, og andre former for forskjellsbehandling. Nelson Mandela var heldig i saa maate, for da den ene dattera hans vokste opp, giftet hun seg med en kongelig i Swaziland. Det gjorde at apartheidregimet ikke kunne nekte henne adgang til fangene, og hun og familien kunne dermed besoke Mandela. Ganske gripende aa hore om forste gangen paa x antall aar, at han og Winnie (kona) fikk se hverandre...
Cellene var temmelig smaa, og det hang forskjellige eiendeler fra noen av fangene, og plakater med historiene deres i mange av cellene. Det var selvfolgelig fotograferingsko foran cella til Mandela, men jeg var saa tissetrengt da at jeg maatte bruke 92% av kreftene og konsentrasjonen paa aa knipe igjen, og de restrerende 8% paa aa se etter en utvei (= do).
En som derimot ikke var del av en korridor og ikke hadde medfanger eller noe miljo rundt seg var Robert Sobukwe. Det tredje bildet viser huset hans. Han hadde nemlig et eget hus paa oya, der han ble holdt i isolasjon. Sobukwe var han som startet Pan-African Congress (PAC), et annet opposisjonsparti til apartheidpartiet National Party. Det var han som tok initiativet til anti-pass-kampanjen, saa vidt jeg forstod. Det var nemlig slik at alle maatte gaa med pass, som identifiserte hvilken rase du tilhorte. Hvis politiet stoppet deg paa gata og du ikke kunne vise et slikt pass, ville du bli arrestert. Svarte hadde bare lov til aa oppholde seg i visse deler av landet, forst og fremst i rurale (mindre fruktbare) omraader, men ogsaa innenfor visse bydeler eller omraader i utkanten av byene (kjent som townships). Hvis du hadde arbeid i et hvitt eller indisk eller farget omraade, maatte det gaa fram av passet ditt at du hadde adgang dit, og hvilke tidspunkt adgangen gjaldt. Sobukwe ble arrestert i forbindelse med anti-pass-kampanjen, og fikk en aapen straff som kunne forlenges til det uendelige. Han ble sett paa som en saa karismatisk taler og leder, at han ble holdt i isolasjon paa Robben Island og han fikk ikke lov til aa snakke. Veisvingen paa det nedre bildet viser hvor andre politiske fanger gikk forbi huset hans, og de loftet handa til hilsen - ord var forbudt.
Noen provde aa flykte fra oya, men bare en lyktes i aa svomme til fastlandet. Det nederste bildet viser Cape Town og Table Mountain sett fra Robben Island. De politiske fangene hadde i hvert fall pen utsikt...
1 comment:
Hurra for deg som flyller ditt år, ja deg vil jeg gratulere.
Håper du har en fin dag, og nyter livet! Bare tenk på alle de herlige årene du forhåpentligvis har forran deg. Du er en herlig jente, med ett stort hjerte!! En djerv kjempe for Gud! Øsnker deg all velsingelse for dagen, og de neste 25! :)
god burdsdagsklem
Post a Comment