Burundi

Og saa kom jeg altsaa fram til Burundi og hovedstaden Bujumbura. Burundi er et annet knotteland - i hvert fall i forhold til de enorme naboene Kongo (2.345.410 kvm) og Tanzania (943.000kvm) - og bestaar av 27.835 kvadratkilometer med fjell og aaser. Det bor litt faerre mennesker her enn i Rwanda - ca 7 millioner - saa det er ikke like stappa, men ogsaa her er all jord utnytta, og langs hele bussturen fra Kigali til Bujumbura var det banantraer og kaffebusker og mye annen jordbruk fjell opp og fjell ned. Uansett hvor du vender blikket, er det aaskammer paa aaskammer i titalls bortover til de blir borte i horisonten.

Veien var tilsvarende bakkete - og svingete, og det var et under at jeg ikke spydde underveis, men det gikk faktisk bra.

Bussen kom fra Kampala, og da jeg gikk paa i Kigali fikk jeg ubehagelige minner fra bussturen mellom Malawi og Dar es Salaam... Bussen var kjaaka full, med bagasje stabla i takhoyde langs hele midtgangen (heldigvis, da staar det i hvert fall ikke passasjerer der, tenkte jeg naar jeg klatra opp busstrappa...) og et kaos nesten uten like (jeg kan ikke skrive "uten like" siden det var enda verre paa bussen fra Malawi...). Men jeg fikk sitte paa et eget sete, og hadde det helt fint :) En baby kom fra setet bak meg, og satt paa fanget mitt og plundra halve veien, saa jeg hadde koselig selskap.

Grenseovergangen tok sin tid, for all bagasje maatte ut og tollklareres. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive for at en nordmann skal skjonne hvor innihampen mye bagasje det faktisk er plass til i en buss. De aapna lukene under bussen og begynte aa baere ut - koffert etter koffert, sekk etter sekk, kasse etter kasse. Det tok aldri slutt - jeg trodde knapt mine egne oyne, enda jeg har sett noen slike busslaster allerede paa turen min. Bussjaaforen mista etter hvert taalmodigheten, og dro rett og slett fra de som hadde mye bagasje. Men jeg med min lille svippsekk ble heldigvis med videre og kom fram til Bujumbura :)

Jeg har pakka lett - og selv om jeg er laaangt unna aa slaa rekorden til mor som reiste rundt med en liten fjallravensekk fra Kenya til Namibia - moter jeg sjokkerte medpassasjerer overalt. Men jeg er ikke saa sterk, saa jeg maa ha noe som jeg lett kan baere rundt og lofte opp selv. Og jeg er veldig glad for valget, for jeg trava rundt baade lenge og raskt i Kampala - maatte nesten lope for aa holde folge med hun som fulgte meg fra bussen - og har gaatt mye rundt med den ellers ogsaa, og ville ikke klart det med tyngre bagasje. Saa faar det heller vaere at jeg bare har ett skjort, og ikke kan skifte selv om jeg soler tomatsaus... (men jeg har et slikt smart omslagsskjort, saa jeg bare snur det naar jeg soler paa ene sida, hehe)

Vel framme i Bujumbura stod Rais og venta paa meg. Veldig godt aa se et kjent fjes etter den lett kaotiske bussturen :)