Lenge siden sist...

Naa foles det som lenge siden sist jeg har kommet meg inn paa bloggen. Hvis internett er for tregt gaar det nemlig ikke. Naa er jeg i Dar es Salaam igjen. Dro fra Arusha paa lordag. Det var trist aa si hadet - jeg har hatt det saa innmari koselig der.

Det er vanskelig aa beskrive hverdagslivet i Arusha. Hvis jeg skal prove aa beskrive for noen som aldri har vaert der, eller som aldri har vaert noe sted i Afrika, kan det lett bli et negativt inntrykk, for materielt er det jo mye fattigere enn i Norge. Jeg bodde hos "familien min" (dvs Joels familie) de siste dagene, og de bor paa to knottsmaa rom, med hull-i-gulvet-do ute paa gaardsplassen som de deler med naboene og med "kjokken" (dvs en slags primusliknende kullovn) ogsaa ute paa gaardsplassen. Og slik kunne jeg fortsatt med beskrivelser i det uendelige. Selv om Arusha er en forholdsvis moderne by, med noen rundkjoringer og kjopesentre, saa er det smaa lokale sjapper og gateselgere som selger alt fra tomater til vindusviskere for biler som dominerer gatebildet. Hovedgatene er asfaltert, men det er stov eller gjorme (avhengig av vaerforholdene) som regjererer paa de fleste veier. Det er trafikkork pga alle bilene, lastebilene og bussene, men det er sykler som baerer de fleste byrdene (det gaar an aa stable en uendelig mengde ting paa en sykkel!) og esler som baerer de tyngste.

Men der hvor det er hjerterom, er det husrom - sies det. Og selv om Joel bor trangt, har han definitivt hjerterom. Jeg hadde det utrolig koselig. Min lille gogutt Joshua var litt sjenert i begynnelsen, og sa med tynn stemme "Jeg kjenner deg ikke lenger". Han er seks aar naa, og har ikke sett meg siden han var tre, saa det er jo en lang tid. Men det gikk fort over, og vi satt og sussa hele kvelden :) De neste tre dagene hadde jeg minst en unge paa fanget hele tida. Som regel Joshua, og av og til en av sostrene hans i tillegg. Jeg har aldri klart aa si hadet til han. Hver gang jeg har vaert i Arusha har jeg provd, men jeg bare knekker sammen i graat hvis jeg prover aa si hadet. Men denne gangen var det han som ikke klarte aa si hadet... De andre ungene kom og klemte meg, mens han stod paa avstand og saa paa. Det var ganske hjerteskjaerende aa gaa bort til han da. Men jeg lovte at det ikke skal gaa tre aar til neste gang vi ses igjen.

Ups, naa er internettida snart ute. Skal prove aa komme og skrive engang til for ferden gaar videre. Jeg reiser enten i morra eller dagen etter. Buss her fra Dar es Salaam til Kampala (Uganda), og etter noen dagers stopp til Bukavu (DRC) via Kigali (Rwanda).

GODT NYTT AAR!