Stå fast i heisen og andre komplikasjoner

Strømbrudd har vaert en del av hverdagen i det siste. For landet som helhet har det faktisk vaert en del av hverdagen siden nyttår, men her i Durban var vi lenge spart.

Vi fikk beskjed om at vi (befolkningen i landet) måtte begrense strømforbruket med 10%, ellers ville strømmen bli kuttet pa strategiske tidspunkt for å tvinge fram den nødvendige reduksjonen. Det siste skjedde naturligvis. Det er fryktelig vanskelig å oppnå reduksjon i forbruk uten å ta i bruk drastiske midler, selv om alle er teoretisk enige i behovet... Bare se på hvordan nordmenn bruker mer penger på julegaver hvert bidige år.

Første strømbrudd kom som en overraskelse, men jeg kunne jo vaert en speider, for jeg er alltid beredt, og hadde både lommelykt, stearinlys og fyrstikker på lur (og, enda viktigere, jeg visste hvor jeg hadde dem, i motsetning til huseieren min som kom og lånte en fyrstikk slik at han kunne finne sine egne...). Og deretter gikk det slag i slag. Heldigvis fikk vi en timeplan fra elektrisitetsfolkene, så vi kunne planlegge deretter. Vi har dessuten gasskomfyr hjemme, så vi klarer oss godt uten strøm - ingen grunn til å sulte :)

Og trapper o.l. fungerer like godt i strømbrudd, men det er verre med heisen. Min rullestolsittende venn fikk smertelig erfare det... Han ble sittende fast i et par timer - ikke i heisen, riktignok, men utenfor - og uten å komme seg noe sted. Han hadde vaert i datasalen, og kom seg verken inn eller ut, fordi han bruker en spesialdør som går på strøm...

Den eneste gangen strømbruddet virkelig irriterte meg, var dagen før to store innleveringer. Jeg hadde tatt meg friheten å dra på tur (Lesotho - post kommer så snart jeg får tilbake kameraet mitt) helga i forveien, og hadde derfor et visst press på meg. Og plutselig går strømmen - denne gangen var det ikke planlagt og informert om - og jeg sitter der og stirrer fortapt på skjermen. Heldigvis har jeg laptop, så jeg kunne fortsette å skrive, og jeg håpet optimistisk at strømmen ville komme tilbake innen batteriet tok slutt.

Vanligvis varer strømbruddene mellom 2 og 3 timer. Etter halvannen time var batteriet flatt og skjermen svart. Jeg fikk ikke panikk ennå, men håpet på det beste, leste litt relevant litteratur og sov litt for å samle krefter til resten av sjøslaget. Det tok 8 timer (!) for strømmen var tilbake, og da var jeg rimelig desperat. 8 timers tapt arbeidstid er ganske mye når man ligger dårlig an for deadline allerede...

Men det gikk bra. Jeg fikk levert begge oppgavene, og tror de ble ganske bra begge to. Og nå sier strømfolkene at vi har spart så mye at vi kanskje ikke trenger flere strømbrudd. Nå ja. Det tror jeg ikke for jeg får se det. Men det er lov å håpe :)