Håpe det beste

Jeg skrev at jeg skulle skrive om de (halv)gode sidene til Zuma og hans valgseier i en annen post, for de finnes faktisk - til tross for 2.klasse på barneskolen som utdanning, korrupsjonsanklager og et kvalmt kvinnesyn.


Men de dreier seg kanskje mer om Mbekis dårlige sider, og et håp om at Zuma vil være bedre. Tegneren Zapiro illustrerte det godt, synes jeg, for valget mellom Mbeki og Zuma kan synes som valget mellom pest og kolera, og ønsket om en annen valgmulighet er sterkt.





For jeg er ikke i tvil om at det trengs et skifte og en endring i sørafrikansk politikk. Mbeki er fjern fra folket, og fremstår som kald og kynisk. Han er svært økonomisentrert - og det er sikkert viktig for å tiltrekke seg investorer for å skape økonomisk vekst - men han glemmer mennesket i det hele. Og jeg spør meg, hva er vitsen med økonomisk vekst hvis menneskene ikke får nyte godt av den?


Fattigdommen i Sør-Afrika er ikke til å tro. Kanskje nettopp fordi de har så sterk økonomi, og har en image av å være bedre stilt. Men fattigdomsindekser innen helse og utdanning er mer på linje med afrikanske land med langt lavere brutto nasjonalprodukt, og er ikke i nærheten av land med lik brutto nasjonalprodukt. Altså økonomien er sterk, men den menneskelige fattigdommen bærer altfor lite preg av det. Tusenvis mangler strøm, hus, vann. Millioner står uten reell tilgang til helsetjenester. Arbeidsledigheten er gjennomsyrende.


Og nå begynner folk å bli lei av å lide, mens de hører at økonomien går godt, mens de ser noen få enkeltpersoner bli milliardærer i løpet av få år. ENDELIG!


Jeg har vært frustrert fordi det virker som om folk er så lojale (hvem kan vel kritisere en helt fra apartheidmotstanden?). Men nå har den neo-liberale maktfløyen i ANC fått et kraftig signal: Slik kan vi ikke ha det lenger!


Så får vi håpe det beste: at Zuma er et reelt alternativ, et alternativ til det beste for folket.

Bring me my machine gun

Det er en gammel kampsang i ANC - fra kampen mot apartheid. I år har den blitt tatt opp igjen av Jacob Zuma og hans tilhengere. "Bring me my machine gun" eller rettere: "Umshini Wami" (på zulu, slik sangen synges).

Jeg har lest i flere norske aviser nå der de henviser til den sangen, og setter det i sammenheng med Zumas erfaring fra geriljakrig. Men de norske avisene har ikke fått med seg hvordan denne sangen gjenoppstod, og hvorfor akkurat i år. Det var nemlig i forbindelse med rettssaken der Zuma var anklaget for voldtekt.

Da skrøt han jo stolt av at han er en ekte zulumann, som kan nedlegge hvem som helst når som helst, og at han ikke kan gå i fra en kvinne i lyst.

Det er altså ikke geriljakrigeren Zuma som gjenopplivet sangen, men kvinnenedleggeren. Sangen har fått sterke seksuelle og macho undertoner.

Og den bidrar ikke til å rette opp inntrykket av at Zuma er en mann som ikke ser en kvinne som sin like (-verdige, -stilte).

PS: Når jeg først er i gang - Umshini Wami er jo en krigssang, og den ble tatt i bruk igjen rundt Zumas rettssak, der tilhengerne hans mente at han var blitt utsatt for sverting fordi han er zulu, og fordi ANC som er nokså xhosa-dominert ville rydde ham av veien. Med andre ord har det også blitt en kampsang som nører opp under etniske motsetninger - og det er det mange ledere som har kjempet hardt (og fortsatt kjemper) for enhet i landet som er lei seg for.

Zapiro er en fantastisk tegner. Her er Zuma med dusj mot HIV og maskingeværet på plass:

Kvinneelsker til president?

Jeg ser nå i ettertid at overskriften til den forrige posten er litt misvisende. For Zuma hater jo ikke kvinner. Han elsker dem kanskje litt for mye. Eller han elsker dem feil. Slik man elsker en ting, kanskje et dyr, eller i hvert fall noe man kan bruke til sin egen nytelse og fordel. Ikke som et likeverdig menneske med krav på respekt og egenverdi på lik linje med menn.

Elske på feil måte. Kvinner er vakre. Vakre å se på og å ta på. Til tilfredsstillelse og glede. Lage mat og barn. Men makt og respekt er mennenes domene.

Kvinneundertrykker til president?

Kvinnehater til president?

Vel vel vel, nå er det avgjort - Zuma er nyvalgt president i ANC. Det betyr ikke automatisk at han blir ny president i Sør-Afrika når det er nytt valg neste år, men sjansene er store. Jeg er ambivalent i forhold til valgresultatet denne uka - synes det er både leit og bra at utfallet ble som det ble.

For å ta det negative først: Han har jo et temmelig frynsete rykte, og jeg ser for meg at det internasjonale samfunn kan få mindre respekt for Sør-Afrika ved at han blir valgt som president.

Ikke det at utdanning nødvendigvis er svaret på alt her i verden - eller at utdannete vet svaret på alt her i verden - men å lede en nasjon, og attpåtil en så kompleks nasjon som Sør-Afrika, vil jeg anta krever sitt, og Zuma har kun 2.klasse fra barneskolen som utdanning. Jeg syns jeg ser for meg Jens Stoltenberg...

Økonomisk redelighet er definitivt ikke hans varemerke. Han har tidligere blitt siktet for korrupsjon i millionklassen i forbindelse med en våpenhandel, men tiltalen ble henlagt pga for dårlig bevis til å gå til retten. Men påtalemyndighetene har fortsatt etterforskningen, og allerede dagen etter at Zuma ble valgt til president i ANC, gikk de ut og sa at de har nok beviser til å tiltale han på nytt - og at en rettssak er rett rundt hjørnet. De andre som var involvert i saken har allerede blitt dømt til fengsel, så det er jo merkelig om han skulle være den eneste som gikk fri.

Men det som er verst, synes jeg, er det fryktelige kvinnesynet han fremviser. Han ble jo anklaget for voldtekt - og frifunnet, så da skal han jo behandles som en uskyldig man - MEN de holdningene han ga uttrykk for i forbindelse med rettssaken er til å grine av. Han henviste blant annet til Zulu-kulturen, og sa at han som "100% zuluboy" ikke kunne gå fra en kvinne i lyst og at når en kvinne blir sett med lite klær har hun seg selv å takke - da ber hun om samleie. Tilhengerne hans sang sanger der hun som anklaget han for voldtekt ble kalt hore, og Zuma støttet opp og danset med. Han har ikke akkurat de samme karaktertrekkene som Nelson Mandela for å si det sånn (det føles som helligbrøde bare å sammenlikne de to). Hadde han hatt presidentemnet i seg, skulle han ha gått ut og presisert sin holdning til kvinner og til voldtektsofre. Voldtekt er uhyre utbredt i Sør-Afrika (ca 1000 i året bare i Durban!), og landets (fremtidige) leder burde holde seg for god til å bidra til kvinnefiendtlige holdninger i den forbindelse.

Selv om en kvinne har en kanga rundt kroppen betyr det ikke at hun ber om samleie - og selv om hun ber om samleie har hun alltid rett til å si nei underveis!

At han visste at kvinnen var HIV-positiv, men allikevel har innrømmet at han hadde ubeskyttet samleie med henne, gjør ham selvfølgelig også til en dårlig rollemodell for nasjonen. Og den berømte uttalelsen om at han tok en dusj etterpå for sikkerhets skyld er også farlig, med tanke på utbredelsen av HIV i landet og det faktum at en dusj ikke hjelper noenting mot HIV-smitte. Men når det gjelder HIV og AIDS er faktisk Thabo Mbeki (nåværende president i landet) enda verre - men da er vi over på de (halv)positive sidene av valgresultatet og av Jacob Zuma, så det får vente til neste post.

Bilder

Jeg har lagt ut flere bilder, sjekk fotoalbumet Braai på høyre side. Det er bilder fra semesteret som har gått, og alle er vel fra diverse grillsamlinger vi har hatt i mitt nye hjem.

Ellers så har ANCs konferanse startet opp. Avsparket var på søndag, så nå er det bare å følge med. Tipper Zuma vinner, men vi får se hva som skjer...

Presidentkappløpet

Jeg har nettopp fått oppklart en misforståelse. Det var noe rart med presidentkappløpet - noe jeg ikke fikk til å stemme. Ifølge grunnloven i Sør-Afrika har nemlig Thabo Mbeki som nå er president lov til å stille for en periode til - så hvorfor gjør han det? Vel, nå har jeg forstått det. Han kan ikke bli landets president en gang til, men han kan bli president i ANC - og hvis han blir det har han stor innflytelse på hvem som skal bli landets neste president. Han går altså ikke inn for en grunnlovsendring for å få sitte som landets president lenger enn den tilmålte tiden. Han vil bare ha et (mange!) ord med i laget om hvem som skal bli landets president.

Zuma, derimot, vil bli landets president dersom han denne måneden blir valgt som partiets president.

Innspurten nærmer seg, og dermed blir skittkastingen mer markant også. Ikke minst mot Zuma er det mye å ta av. Han har jo gitt uttrykk for særdeles dårlige holdninger i forhold til kvinner. Men det spørs om skittkastingen holder, for han er en populær grasrotskandidat - en folkets mann. Og de mange sørafrikanere som lever i like stor, om ikke større fattigdom, som før, er tydelige bevis på at det er behov for en endring i politikken i Sør-Afrika.

Hjemme igjen

Ja, nå er jeg i Norge igjen. Har vært det lenge allerede. Landet tirsdag ettermiddag og ankom Tynset samme kveld. Var så heldig at mor kom og møtte meg på Gardermoen, så jeg fikk på meg ullstilongs og votter... Det var godt, fra da jeg dro fra Durban på mandag var det 32 grader i skyggen, så en liten overgang ble det jo å komme hit til det kalde nord.

Og jeg synes jeg har takla den norske vinteren bra så langt. I dag tidlig da jeg gikk på jobb gikk jeg i snøvær for første gang på snart to år (jeg har ikke opplevd norsk vinter siden før jeg dro til Sør-Afrika første gang). Det var litt av en opplevelse. Kaldere enn jeg huska, men flott for det. Og vinterlufta er jo så frisk og god at jeg begynner å lure på om jeg må snu tvert om på feriene mine og komme hjem fast i juleferien i stedet for juniferien.

Ellers er det mye spennende som skjer for tida, så selv om jeg vanligvis tar bloggefri i feriene, blir det nok litt aktivitet denne ferien. Det skal jo velges ny president i ANC, og det er altfor spennende til å la ligge i fred. Men mer om det senere. Følg med, følg med!

Gatebarn i Durban og fotball-VM

FIFA er i byen nå. Jeg tror det er trekning eller noe sånt. Noe er det i alle fall - og det har med fotball-VM å gjøre. For byen er full av FIFA-delegater og politifolk. Gatebarna har derimot forsvunnet.

Det har skjedd ofte. Durban har et svært konferanseanlegg, så det er ofte internasjonale konferanser og kongresser her. Og da tar bystyret sammen med politiet tak i "gatebarnproblemet". Jeg har tidligere hørt at de bokstavelig talt stuver dem sammen på lastebiler og sender dem ut av byen.

På torsdag var det en artikkel i avisa Cape Argus. Journalisten hadde lagt merke til at det plutselig ikke fantes noen gatebarn langs strandpromenaden eller i gatekryssene. Og vanligvis er det mange nok til at du legger merke til dem. Hun undersøkte saken nærmere, og kontakta en del organisasjoner som jobber med gatebarna til daglig. De kunne fortelle at de plutselig hadde "forsvunnet", omtrent samtidig som FIFA ankom.

En sosialarbeider fortalte at de var blitt henta av politiet og sendt i fengsel (Westville prison, for kjentfolk).

Det virker som en ulovlig operasjon (det er veldig strenge lover for når barn kan fengsles her i landet, og barn under 14 kan kun holdes inne i 24 timer, i dette tilfelle er snakk om opptil 90 dager!), men måten de har omgått loven på er at de har gitt dem bøter for løsgjengeri - som de selvfølgelig ikke kunne betale...

Det hele er veldig trist. Men for meg er det også litt spennende. Jeg har nemlig blitt utvalgt til å være med på et prosjekt for gatebarn neste semester. I juli skal det være en global sosialt arbeid kongress her i Durban. Som sagt sendes gatebarna vanligvis vekk under internasjonale arrangementer. Men det ville jo vaert uhørt å gjøre noe sånt for en sosialt arbeid-konferanse - vi jobber jo FOR og MED gatebarn og alle andre som ellers blir behandla som samfunnets avskum. Professor Sewpaul som er leder for instituttet her har kritisert byrådet for deres behandling av gatebarn tidligere, så nå har byrådet kastet ballen tilbake til henne: Værsågod, finn en bedre løsning for din kongress.

Så det er prosjektet vårt: Finn en bedre løsning for kongressen i juli. Det blir veldig utfordrende, men en avisartikkel slik som den ovennevnte tenner oss til kamp. Det er helt forkastelig og uhørt at barn kan behandles på den måten, og vi skal jommenimei komme opp med en bedre løsning!

Det som gjør det hele ekstra spennende er VM i 2010. Myndighetene må jo gjøre noe med gatebarna da. Og forhåpentligvis vil vårt prosjekt inspirere dem til å gjøre noe annet enn å sende dem i fengsel. Vi håper...

Snart ferie

Nå nærmer ferien seg med stormskritt. Jeg skrev min første eksamen i går, så nå er det bare tre til - og så setter jeg meg på flyet og retter snuten mot nord.

Det skal bli koselig å komme "hjem", men jeg gruer meg litt også. Nå fryser jeg nemlig når det er 20 grader, så det kan bli en litt tøff overgang å plutselig lande i norsk vinter...

Testing og behandling - to sider av samme sak

Jeg driver og leser en innmari spennende bok naa - ved siden av eksamensforberedelsene - "Witness to AIDS" av Edwin Cameron som er hoyesterettsdommer her i SA. Han var en av de forste av offentlige personer som gikk offentlig ut og sa at han var hiv-positiv og at han lever med AIDS.

Det er en veldig engasjerende bok, fordi han knytter sin egen personlige historie til politiske virkeligheter hele tiden. Og behandling er kjerneordet.

I den vestlige verden er AIDS mer eller mindre utryddet. HIV er selvfolgelig ikke utryddet, siden det verken finnes vaksine eller kur. Men med ARV-medisiner kan iruset kontrolleres slik at man ikke blir syk med AIDS (og derfor heller ikke dor av AIDS).

Teknisk sett er det i dag mulig at ingen dor av AIDS. Medisinene finnes. Men millioner dor hvert aar i fattige land. Og ingen dor i rike land.

Riv ruskende urettferdig.

OK, jeg maa stikke hjem for det blir morkt, men oppfolging kommer...

Sånn går nu dagan

Her er sommeren i gang, med strålende sol og late dager. Dvs, ikke helt late dager, for eksamensperioden er også i gang, så litt jobbing må til. Jeg gleder meg egentlig. Har hatt superspennende fag dette semesteret, så det er bare gøy å lese. Kanskje med unntak av ett litt kjedelig fag...

Nå er de fleste semesterkarakterene ute, og jeg er godt fornøyd. Det meste er som forventet. Det var bare i ett av psykologifagene at jeg regnet med et dypdykk. Vi har bare hatt en test, så den teller hele karakteren, og jeg følte at den testen gikk skikkelig dårlig. Men jeg så resultatet i går, og den gikk slett ikke dårlig i det hele tatt. Karakteren er så høy at jeg ikke kan skrive om det her, for i Norge skal man jo ikke skryte av karakterer... :) Vel, i hvert fall har jeg ingenting å frykte for eksamen. Just keep up the good work!

Ellers er den mest spennende nyheten at ankedomstolen har vedtatt at staten kan gå til sak mot Zuma igjen. (Zuma er presidentkandidat, først anklaget for voldtekt som han ble frifunnet for, og så anklaget for korrupsjon.) Det er korrupsjonssaken som kan tas opp igjen. Det har hersket forvirring rundt hvordan påtalemyndighetene fikk tak i noen av dokumentene - lovlig eller ulovlig. Men høyesteretts ankedomstol har nå altså vedtatt at dokumentene er fremskaffet på lovlig vis, og at Zuma derfor kan stilles for retten på nytt.

Det er en kinkig sak for Zuma, for å si det mildt. Det er bare noen uker igjen til ANCs toppmøte der presidenten skal velges, og Zuma er en av de heteste kandidatene. Og det er mye som står på spill: Den som blir president i ANC blir mest sannsynlig også president i Sør-Afrika - og kommende presidentperiode inneholder verdensmesterskapet i fotball med mye ære og berømmelse for presidenten... Jeg personlig tror det er pga VM at Mbeki ikke vil tre av. Det er ganske merkelig at han vil strekke demokrati-strikken så langt at han går for en tredje periode, og jeg tror det føles for bittert å skulle tre av naa rett før VM.

Child-headed households

Jeg skal prøve å plukke opp igjen tråden fra forrige post. Jeg sa noe om child-headed households, altså husholdninger der det kun bor barn og det ikke er noen voksen person. En forskningsstudie som ble gjort her i naerheten av Durban, sammenliknet barn i child-headed households og barn i adult-headed households fra like fattige/vanskeligstilte lokalsamfunn. I husholdningene med en voksen person, var denne nesten alltid en kvinne, og hun var ofte tante til noen av barna, hadde sjeldent fast arbeid, og tilstanden var stort sett ganske vanskelig og tøff. Det var et poeng i studien at de sammenliknet husholdninger som var så like som mulig. Alle kan jo tenke seg til at barna i fattige child-headed households har det verre enn barna i velstående kjernefamilier. Her var poenget å sammenlikne så like forhold som mulig, for å kunne si noe om forskjellene på å leve i husholdninger med eller uten en voksenfigur.

En av de mer hjerteskjaerende funnene var at barna i child-headed households er veldig opptatt av og engasjert i skolen, men de sliter veldig med å fullføre. Her i SA betaler man skolepenger helt fra 1.klasse, men det står i grunnloven at ingen skal bli ekskludert fordi de ikke kan betale, så de fleste barna i studien hadde fått innvilget betalingsunntak. Men de må fortsatt betale for skoleuniform, for skolemateriell slik som papir og blyant, og for skolebøker. Siden barna ikke hadde råd til det (gjennomsnittlig inntekt (inkludert ikke-penge inntekt, slik som ris fra en nabo, omgjort til penger) pr barn i child-headed households var 45 rand pr måned (litt mindre i norske kroner)!), ble det vanskelig for dem å gjøre hjemmelekser og ellers følge undervisningen. Til tross for at de var de ivrigste, var de også de som oftest ikke bestod.

Men de var veldig kreative i problemlosning. De vil låne bøker fra venner, skrive av hjemmelekser, osv. Det leder meg til et av de viktigste funnene i studien - nemlig at barna i child-headed households er veldig gode på å bygge nettverk og finne støtte fra naboer og andre i lokalsamfunnet. Det ble framhevet som deres storste styrke, og stod i skarp kontrast til de andre barna som bor i husholdninger med en voksenfigur - de hadde ingen voksne de søkte støtte fra utenom den ene i husholdet. Barna uten en voksenfigur i husholdningen, derimot, hadde et bredt nettverk - og ganske spesifikt. De vil gå til den nabokona for følelsesmessig støtte (emotional support), til en annen for litt ris, til en tredje for hjelp med matematikk, til en fjerde for råd, til en femte for trøst, osv. I tillegg brukte de venner til mer støtte, og ikke bare lek, i motsetning til de andre barna i studien.

Barna i child-headed households var også veldig gode på pengebruk og planlegging, og på tidsbruk (money management + time management). Det ble konkludert at de har en hel del styrker som andre barn ikke har, og at de ikke bare er stakkarslige, slik de kan bli framstilt - og i hvert fall ikke farlige for samfunnet, slik trusselen fra media tilsier. Det største problemet de står ovenfor er ofte mangel på dokumenter, f.eks. fødselsattest. Det gjør det vanskelig for dem å bli tatt opp ved skoler, og å faa støtte/trygd fra myndighetene (f.eks. barnetrygd).

Barn berørt av AIDS

Jeg har nylig lest flere forskningsrapporter om barn berørt av AIDS, og det er veldig interessant og rørende lesing.

Det er generelt mye 'katastrofe'-journalistikk rundt dem, og en del dommedagsbilder som males. De beskrives som en ukontrollerbar bølge av barn uten tilsyn som kommer til å oversvømme gatene vaare (interessant: Hvem tilhører 'gatene våre'?) med kriminalitet og massespredning av HIV som resultater.

Ingen av forskningsresultatene støtter slike myter. For det forste er det veldig få barn som har mistet foreldrene sine pga AIDS som lever på gata. 3% er foreslått, men forfatterne advarte at det kan vaere en overestimering. Mange barn som lever på gata har rømt hjemmefra av andre årsaker - generell fattigdom eller mishandling, for eksempel. De aller, aller fleste barn som har mistet foreldre pga AIDS blir tatt hånd om av andre familiemedlemmer. Den utvidede familien står veldig sterkt i Afrika generelt, Sør-Afrika inkludert.

Dessverre er det en del barn som ender opp med å ta hånd om seg selv. Child-headed households består gjerne av en søskenflokk, der den eldste er rundt 16 år. De har det selvfølgelig tøft, i og med at barn tvinges til å vaere brødvinnere.

OK, jeg er midt i et argument, men jeg må løpe til forelesning... Oppfolging kommer forhåpentligvis snart...

If you see a baby drowning

"If you see a baby drowning,
you jump in to save it;
and if you see a second and a third,
you to the same.

Soon you are too busy
saving drowning babies
you never look up
to see there is someone there
throwing these babies in the river."

- Wayne Ellwood

Dette sitatet, som ble delt og diskutert i community development-klassa mi nylig, traff meg. Som studenter i Social Work, forbereder vi oss på å arbeide med mennesker i akutte krisesituasjoner, i et dårlig arbeidsmiljø med alt for lite tid i forhold til oppgavene. (En sosionom i barnevernet har gjerne over 200 saker på en gang!!!) Det er så altfor lett å drukne i å rydde unna alt det akutte, å redde de druknende babyene. Men ikke stoppe opp, reflektere, dykke dypt nok i materien, og si noe om - hva er de bakenforliggende årsakene? Hva kan jeg gjøre for å vaere langsiktig i arbeidet mitt? Driver jeg unødvendig nødhjelp? Kan jeg se bedre resultater hvis jeg konsentrerer innsatsen min et annet og mer kritisk sted?

Det gjelder vel de fleste av oss, uansett hva vi studerer eller arbeider med. Men det ble så levende for meg. Det står om liv og død. Det gjør det i mange tilfeller for en sosialarbeider i Sør-Afrika. Mangel på mat, mangel på drikkevann, mangel på skole. Det er veldig lett å kaste seg inn i brannslukkingsarbeidet, eller i elva for å redde de druknende babyene. Men det overordnede problemet ligger et helt annet sted. Og hvis vi får gjort noe med politikken, kan vi redde mange, mange flere babyer, enn om vi som enkeltpersoner prover å hale dem ut av elva. Det vil stadig komme nye babyer flytende, om vi ikke gjør noe med den som står der oppe og kaster dem uti.

SA: World Champions in Rugby

Det er "old news" - Sør-Afrika ble verdensmestre i rugby forrige helg, da de slo England i finalen. Denne helga er de på turne rundt i landet for å hylles av folket, og i dag tidlig kom de til Durban. Godfrey og jeg hadde planlagt å dra ned til rådhuset og bli med på festivasen. Han er ihuga rugby-fan, og jeg har blitt litt smittet av feberen som rir landet i seiersrusen. Vi ventet i det uendelige på transport ned til byen, og innen vi kom dit, var showet over. Det eneste som var igjen var dj-ene som spilte for de som drev og pakka ned. Skuffende...

Her er trofeet vi hadde håpet å få et glimt av i morges:


Her er gutta i aksjon (grønne skjorter = Sør-Afrika):


Her er Brian Hadebe og en til som jeg ikke husker navnet på... (er ikke blitt ihuga fan ennå)
Brian Hadebe er ultrapopulaer, og et av lagets få ikke-hvite spillere. Rugby har fått mye kritikk som sport fordi svarte og andre farger ikke er integrert, men alt slikt er glemt nå i seiersrusen.


Sor-Afrika ble verdensmestre i 1995 også. Da var landet et ferskt demokrati, og det var første gang på lang tid at landet fikk konkurrere internasjonalt (SA ble boikotta i sporten pga apartheid). Nelson Mandela tok ledelsen og støttet kraftig opp om laget. Det var ganske kontroversielt, fordi rugby kun var for hvite afrikaansere (boere) tidligere, og derfor sterkt assosiert med apartheid. Seieren i 1995 førte nasjonen sammen, og alle farger jublet for verdensmesterskapet. Springboks (navnet på det nasjonale rugby-laget) inviterte derfor Mandela til å overvaere finalen også i år, men han er gammel og ikke så sterk fysisk lenger, så han kunne ikke. Springboks møtte ham i stedet når de kom tilbake til SA, så Mandela fikk holde i trofeet i år også:

Million-pris for afrikansk lederskap

Husker ikke om jeg har nevnt det tidligere, men en mobilmillionaer, Mo Ibrahim har etablert en pris som deles ut til afrikanske ledere verdt 5 millioner dollar pluss en hel del ekstrabonuser. Kandidater er ledere som har tredt av siden 2004, og et av formålene med prisen er å motivere ledere til ikke å følge 'det afrikanske syndromet' og bli livstidsledere, men tre av når demokratiet tilsier det. Nelson Mandela og Kofi Annan er to kjente profiler som støtter initiativet.

Prisen ble delt ut i går kveld av Kofi Annan, og gikk til tidligere president i Mozambique, Joaquim Chissano. Mozambique hadde en sen og blodig frigjøring fra kolonistyret, da Portugal tviholdt på makten, og led under en 16 år lang krig i kjølvannet av frigjøringen. Chissano ledet landet fra krig til fred og demokrati, og hans rolle i forsoningen ble understreket av komiteen som utnevnte ham som vinner av lederskapsprisen.

Mozambique ble selvstendig i 1975, og en fredsavtale ble endelig nådd i 1992. Landet er nå stabilt, og har holdt flere fredlige valg der begge de stridende partene fra borgerkrigen har deltatt. Chissano vant landets første flerpartivalg i 1994 - altså bare to år etter at krigen hadde endt.


Det er fantastisk å bli minnet om en slik suksesshistorie i afrikansk lederskap og historie. Det er imponerende at freden etter en så lang og blodig borgerkrig har vaert stabil, og at demokrati har blitt befestet etter både en blodig frigjøringskrig og en etterfølgende blodig borgerkrig.

Afrika er mye mer enn kriger og diktatorer - kontinentet kan stolt vise til både godt lederskap, freds- og demokratibygging. Hurra!

Mitt nye hjem

Jeg flytta forrige helg - endelig slipper jeg aa bo paa internat med en gjeng tenaaringsjenter...:) I min modne alder, begynte det aa bli paa tide med noe mer "mitt eget". Og jeg har virkelig faatt et HJEM. Det er helt fantastisk aa bo utenfor campus. Lufta kjennes friere. Inntil naa har jeg sovet paa campus, spist paa campus, gjort lekser paa campus, forsokt aa ha litt fritid paa campus. Naa kan jeg skille mellom jobb og privat. Spaserturen til campus om morgenen er forfriskende, og spaserturen hjem igjen om ettermiddagen enda mer.

I helga hadde jeg housewarming braai (braai= barbeque/grilling paa sorafrikansk). Emma hadde med kamera saa jeg fikk tatt noen bilder.

En foreleser i psykologi eier huset, og han bor i andre etasje. Forste etasje bestaar av kjokken som vi alle deler, bad og toalett, pluss to studenthybler. Jeg bor i min egen lille cottage (hytte) utenfor:


Fint?!

Vi har en stor platting/veranda, og det er ubeskrivelig aa sette seg der med en bok, kjenne vinden stryke over haaret og puste inn frihet. Det var ute paa plattingen at vi hadde braaien:


Bygningene i bakgrunnen er universitetet, og det tar meg 13 minutter aa spasere i behagelig tempo fra porten min til datasalen.

Jeg har ikke faatt de andre bildene av huset, rommet mitt, osv, ennaa, men skal skrive ny post saa snart jeg faar dem :)

Her er noen bilder fra braaien:


Siphiwe var ogsaa med. Det er ikke kjoreinngang til huset vaart, men jeg fikk laane noklene til naboen, saa han kjorte inn hos dem, og kom inn paa eiendommen vaar via en sidedor i muren. Det er forste gang han har vaert utenfor campus. Han kommer seg jo ikke paa noen buss eller annen kollektiv transport, saa om jeg har klagd over at campus foles som et fengsel for meg, har han enda mer grunn til aa fole det slik. Jeg kan i det minste dra til byen eller paa stranda og lufte meg litt. Han har ikke muligheten til det. Saa han not hvert oyeblikk - og hver marsmallow... :)


Nomusa koste seg ogsaa med noe sott til dessert:


Vi var alle helt daffe etter all den deilige maten:




Her kan du se litt av huset i bakgrunnen. Det er fargesprakende og flott. Naar jeg gaar oppover bakken til campus og ser utover nabolaget, ser jeg en haug med hvite hus og saa dette rode og oransje - jeg kaller det "the happy house":


Emma var dagens fotograf:


Og her er vertinnen, lett rodlig og solbrent...:

Et tips til sjalu menn - og kvinner...

Har du blitt forlatt av ektefellen eller kjaeresten, foler deg forsmaadd, er sjalu og har lyst paa litt hevn? Det finnes ting du kan gjore. Hva med aa gjore det umulig for din eks og hans/hennes nye partner aa ha sex?

En mann i Malawi, fra et sted i naerheten av Blantyre, onsket at eks-kona skulle komme tilbake til han, men hun var lykkelig med sin nye mann. Saa han var sjalu, og gikk til den tradisjonelle doktoren for hjelp.

Og hjelp fikk han. Han fikk en mikstur som skulle gjore det umulig for kona og den nye mannen hennes aa ha sex.

Det lyktes saa godt, at kona til slutt gikk til politiet og anmeldte han. I over en maaned, hver gang hun og den nye mannen ville ha sex, forsvant hennes intime kroppsdeler, og de fikk ikke gjort noen ting. Politiet beordret mannen aa reversere prosesses, men det skjedde ingen endring, saa politiet paagrep mannen fredag i forrige uke. Han har vedkjent seg skyld i saken, og forklart at han var sjalu. Han sa ogsaa at den tradisjonelle doktoren har dodd, saa derfor kunne han ikke reversere prosessen.

Politiet fulgte kvinnen til en annen tradisjonell doktor, som har gikk henne noen urter. De venter fortsatt paa rapporter om behandlingen har fungert eller ikke. Altsaa om hennes intime kroppsdeler fortsatt forsvinner naar mannen hennes prover aa ha sex med henne, eller om de naa eksisterer...

Hores vanvittig ut? Sjekk nettutgaven av Malawis storste avis, The Nation: http://www.nationmw.net/newsdetail.asp?article_id=938

Presidentvalg og AIDS

Zuma er jo en skandalos kandidat pga oppforselen og uttalelsene han har hatt i forbindelse med AIDS. Han hadde sex med en dame han visste var hiv-positiv - uten aa bruke kondom. Han sa noe om at han var saa sterk at han visste at han ikke ville bli smitta. Fryktelig farlig forbilde for menn i dette landet som vil vaere sterke. Og han sa i retten (dvs under ed) at han tok en dusj etterpaa for aa beskytte seg. Og for de som ikke har saa mye peiling paa hiv-smitte, saa kan jeg informere at en dusj ikke har noen virkning i det hele tatt. Vann eller vasking har ikke noe med saken aa gjore. Hiv smitter gjennom kroppsvaeske, og maa stenges ute av en barriere (f.eks. kondom) for aa ikke smitte videre.

I et land som Sor-Afrika er en slik rollemodell forferdelig skadelig. Og han mister all troverdighet som leder for denne nasjonen, naar han kan vise slik uforstandig og risikofylt oppforsel. HIV og AIDS har en innvirkning paa hver eneste person i dette landet. Jeg har saa langt ikke truffet noen som ikke kjenner noen/har noen i familien som er smittet. Jeg skal ikke male noe dommedagsbilde, men bare nevne at siden HIV forst og fremst rammer folk i produktiv alder, har det enorme konsekvenser for barns oppvekst og for okonomi/produksjon paa nasjonalt nivaa.

Saa ut fra denne historien, kan det virke som om Zuma er en umoralsk kandidat, og at Mbeki er den som burde stottes. Saa enkelt er det ikke...

Mbeki er, etter min mening, om mulig VERRE enn Zuma. For det forste er han ansvarlig for en vanvittig treg respons til AIDS-epidemien her i landet. Det forte til at mange flere har blitt smittet, mange flere har blitt syke, og mange flere har dodd - enn hva som ville vaert tilfelle med en raskere og bedre respons. Det finnes jo faktisk medisiner som kan kontrollere (men ikke helbrede) viruset, og HIV burde ikke lenger vaere en dodsdom.

For det andre har han gaatt ut og sagt at det kanskje ikke er en forbindelse mellom HIV og AIDS. Med andre ord - om du har ubeskytta sex og blir smitta av HIV, vil du allikevel ikke faa AIDS og do. AIDS er et resultat av fattigdom, ikke av et virus, sa han. Mbeki har absolutt et poeng i at fattigdom bidrar til at prosessen fra HIV til AIDS gaar mye raskere - pga lavere immunforsvar, daarligere ernaering og daarligere tilgang til medisiner. Men aa benekte sammenhengen med viruset er veldig farlig.

For det tredje har han saadd tvil om medisinene egentlig fungerer. ARV-medisiner gjor at mennesker i den rike del av verden - inkludert Norge - ikke lenger dor av HIV og AIDS, men kan leve med en kronisk sykdom akkurat som diabetes. Mbeki mente at ARV-medisiner er farlige remedier fra Vesten for aa odelegge Afrika, og at man kan do av dem. Denne oppfatningen spredde frykt, og en studie gjort i Soweto viste at en stor del av de som visste at de var HIV-positive ikke torde aa ta ARV-medisiner (husker dessverre ikke hvor mange). Med andre ord - mennesker har dodd unodvendig pga han.

Saa dette er som aa velge mellom pest eller kolera. Jeg har ikke lyst paa noen av dem...

Presidentvalg

I desember er det valg paa ny leder i ANC (de kaller det president), og siden den som leder ANC med all sannsynlighet ogsaa vil lede landet, er det i praksis valg paa ny president for Sor-Afrika.

Naavaerende leder i ANC og president i SA er Thabo Mbeki. Dette er hans andre runde, og han skal egentlig tre av naa, men han onsker aa forsoke seg paa en tredje runde - stikk i strid med demokratiske prinsipper, men altfor godt paa linje med den afrikanske trenden med livslange (etterhvert diktatoriske) presidenter. Veldig skuffende.

Den mest synlige motkandidaten er Jacob Zuma. De som har lest bloggen min en stund kjenner til ham - han hadde ubeskytta sex med en dame han visste var hiv-positiv, og tok en dusj etterpaa for sikkerhets skyld (som om en dusj hjelper mot hiv!). Han er omgitt av skandaler og rettssaker - siktet for voldtekt og korrupsjon. Forelopig har han ikke blitt domt for noe, men det vurderes stadig aa ta opp igjen korrupsjonssaken, fordi partneren hans er funnet skyldig og domt til 15 aars fengsel - og da virker det litt rart at Zuma gaar fri.

Men Mbeki er ogsaa omgitt av skandaler - inkludert korrupsjon. Det er bare det at statskanalen beskytter han, saa det blir ikke like synlig i media.

Mbeki er hoyreorientert. Den okonomiske veksten i SA er bra, og hoyreorienterte, rike folk er fornoyd med ham. Men den neoliberale politikken har fort til okt fattigdom, og mange folk lider paa bekostning av Brutto Nasjonalprodukt-fokuset.

Zuma er venstreorientert, og er bestevenn med fagforeningen COSATU og arbeiderbevegelsen. Han er en folkets mann, og staar for en mye mer menneskesentrert politikk med fokus paa fattigdomsbekjempelse (ikke okonomisk vekst uten mennesker).

Men naa maa jeg stikke. Forklarer mer senere...

Golden Key Honour Society

Pga "outstanding performance and academic excellence" har jeg blitt invitert til Golden Key Honour Society. Det var innvielsesseremoni paa fredag, med hoytidelig overrekkelse av medlemsbevis.



Chris var ogsaa blitt invitert - og ei annen klassevenninne som heter Nqu:


Strommen hadde gaatt pga uvaer - forferdelig regn og torden, saa det var helt morkt i salen og vi fikk ikke tatt noen se-bare bilder under selve seremonien. Bildene her er tatt etterpaa, for det meste av Justice, som var Chris sin "date" (vi fikk ha med en gjest hver - min date "stood me up"...)

Her er vi tre - meg og mine to bestekompiser:

ANC - fra motstandsbevegelse til politisk parti

Det er ikke lett aa omstille seg for en gammel motstandsbevegelse som er vant til aa slaass mot en fiende og ha alle gode krefter paa sitt lag. Livet som et 'vanlig' politisk parti midt i blant andre legitime politiske partier er noe helt annet. ANC er et eksempel paa det.

ANC var hovedaktoren i motstandsbevegelsen mot apartheid. Det fantes selvfolgelig andre aktorer ogsaa, men mange ble innlemmet som en del av ANC. For eksempel er kommunistpartiet fortsatt en del av ANC, og ikke et eget, selvstendig parti. Opposisjon mot ANC ble selvfolgelig ikke mottatt med aapne armer - siden det betod stotte til apartheid. Verdier som demokrati, menneskeverd, likhet, og anti-diskriminering var grunnleggende i ANC, og motstand mot ANC ville ogsaa bli tolket som motstand mot slike verdier.

Naa er situasjonen derimot en annen. Sor-Afrika er et fritt og demokratisk land. ANC er ett blant flere partier.

Vi som bor i/kommer fra et land og et kontinent med relativt lange demokratiske tradisjoner, vet at opposisjonen spiller en viktig rolle i et velfungerende demokrati. De skal vaere regjeringens vaktbikkje, passe paa at folkets beste blir satt i hovedsetet, og hindre maktmisbruk.

Her er derimot regjeringspartiet vant til at opposisjon = fiender, og det naermest i en krigsmessig forstand med tanke paa geriljakrigforing og den intense stemningen rundt avviklingen av apartheid. Og dette tankesettet har vist seg aa vaere ganske inngrodd. ANC viser signaler som tyder paa at de fortsatt oppfatter opposisjon som farlig, uonsket og uakseptabelt.

Sparkingen av visehelseministeren som jeg skrev at jeg hadde vaert paa foredrag med tidligere er et eksempel. Hun blant annet innrommet at regjeringens takling av hiv og aids-problemet ikke var bra nok, og stod i spissen for et samarbeid mellom interesseorganisasjoner og myndigheter (som forovrig var veldig bra!). Det var utaalelig for president Thabo Mbeki som velger en mer tilbakeholden tilnaerming til hiv og aids.

Knebling av kritiske kommentarer og publikasjoner i pressen er et annet og veldig urovekkende eksempel. Det har vaert flere tilfeller der regjeringen har gaatt til rettssak mot gravende og kritisk journalistikk.

Helen Zille er borgermester i Cape Town og en av de mest profilerte opposisjonspolitikerne. Hun gikk nylig ut og advarte mot situasjonen som hun mener heller mer og mer i retning Animal Farm. Det er en skremmende sammenlikning, men jeg synes faktisk den "makes sense".

Fra en feiret frigjoringshelt til en manipulerende, paranoid diktator... Kjaere Sor-Afrika, la oss slippe aa se deg gaa langs en saa trist og destruktiv sti. Vend om og omfavn mangfoldet!

Morn morn

Snart paa tide med et ordentlig innlegg her. Bare vaert om dyreliv i det siste... Men forst vil jeg bare si hei. Vi har hatt vaarferie en uke naa, og startet siste del av semesteret i gaar. Jeg gjorde ingen spennende ferieting. Det ble ikke noen strandtur paa meg en gang, for det har vaert grisekaldt. Heldigvis snudde vaeret litt i dag, saa jeg har gaatt med t-skjorte igjen, og ikke skjerf...

Bare fem uker igjen til eksamensperioden starter, saa det ligger an til aa bli en hektisk innspurt. Og saa blir det home sweet home :)

Ellers driver jeg og ser paa leilighet for tida! Skal paa visning paa torsdag, og faar sannsynligvis vite det da om jeg faar den eller ikke. Haaper inderlig! For da faar jeg stekeovn - og i dag fant jeg oppskrift paa en sjokoladekake som virka heeeeeelt fantastisk... :)

SLANGE

I dag saa jeg en slange for forste gang i mitt liv! (med unntak av huggorm)

En gronn mamba!

Jeg og Chris var paa vei til dora hans - han lofta opp armen, og skvatt tilbake - for der laa det en slange paa tvers av dora og krolla rundt den metalldingsen som regnvann renner igjennom (jeg er for oppskaka til aa tenke nok til aa huske hva det heter...).

Heldigvis var jeg med en toff afrikansk mann som har vaert borti slanger mange ganger tidligere. Han skremte den ned i hullet til avlopsroret, lista seg inn og kokte vann mens jeg stod og holdt vakt for aa passe paa at slangen ikke stakk av - og saa helte vi kokende vann ned i hullet - og drepte slangen.

Den provde aa redde seg ut (stakkars!), men Chris hadde ingen naade og helte istedet det kokende vannet rett i hodet paa den.

Gronn mamba er veldig giftig - og kan drepe! Saa det var noen dramatiske minutter...

Det er fordi den er saa giftig at vi maatte drepe den, og ikke bare skremme den vekk. For tenk om den kommer inn i huset...

Delfiner - og kanskje en hval

Jeg har vaert i Umhlanga i den nordlige delen av Durban denne helga. Umhlanga er et rikmannsomraade - og alle snakker om det, men jeg har aldri vaert der, saa det var goy aa dra dit og se. Vi rusla langs strandpromenaden og kosa oss. "Vi" er jeg og Monika. Monika er norsk, og har vaert noen uker i Durban naa (drar til Norge igjen i kveld), og flytter ned hit etter jul. Det har vaert veldig koselig aa bli kjent med henne! Hun har bodd hos en fyr som heter Paul, og som har leilighet med fantastisk utsikt over havet.

I dag morges stod jeg paa verandaen og skuet utover havet - og saa en stor delfinflokk svomme og hoppe og more seg!

Jeg har ikke kamera, saa jeg har funnet dette bildet paa www.stansbie.co.uk, men det er fra Durban. Og det var omtrent akkurat slik det saa ut. Det var graatt vaer og graatt hav - og plutselig la jeg merke til noen delfinfinner. De var kanskje 15-20 stk. Veldig goy.

Etterpaa, mens vi stod og lagde sen frokost, saa jeg noe som var altfor stort til aa vaere delfin. Kanskje det var hval! Det finnes i hvert fall hval i omraadet, saa det er ikke umulig... (Bildet er fra www.travelblog.org)

Kult!?

Mugabe - en helt

Jeg har skrevet mye dritt om Mugabe, og jeg kan forsaavidt staa for det jeg har skrevet, men jeg onsker allikevel aa vise en annen side av saken.

Han var selvfolgelig en frigjoringshelt i 1980 da Zimbabwe ble frigjort fra kolonistyre. Han ble riktignok litt drittsekk noksaa tidlig - f.eks. da han massakrerte titusener av politiske (svarte) motstandere etter uavhengigheten. Og det er ikke vanskelig aa argumentere for at han fortsatt er det - banking av opposisjonsmedlemmer og utsulting av egen befolking er to eksempler.

Men han oppfattes fortsatt som helt av mange. Han er nemlig en stor retoriker, og selv jeg berores av og er enig i en del av det han sier og staar for.

Han er stolt. Han lar seg ikke undertrykke. Han taler Roma midt i mot - for aa bruke en norsk metafor. Og den metaforen er noksaa god, synes jeg. Slik som paven var saa godt som allmektig paa jorda den gang, slik er de vestlige stormaktene (med USA, og kanskje UK, i spissen) saa godt som allmektige paa jorda naa.

Alle afrikanske land har blitt tvunget i kne av de vestlige stormaktene. Da Tanzania forsokte seg paa sin egen vei (Nyerere's ujamaa-politikk), ble de presset og presset i aarevis, helt til de maatte gi tapt. Bistand, laan og annen assistanse ble nektet dem. Alle tilbud ble gitt med betingelser - de maatte innfore neoliberal okonomisk politikk slik IMF onsket. Regjeringer ble nektet aa satse paa helse og utdanning, fordi det ikke var okonomisk lonnsomt. De hoye herrene i land langt borte glemte helt at det var mennesker som bodde i disse landene, og som maatte betale prisen av den okonomiske politikken.

Graden/utbredtheten av betingelser og vedheng er helt enorm, og resulterer i underminering av selvstyre i afrikanske land. Det blir en form for fjernstyring.

Samarbeid med og godvilje fra vestlige land er viktig for afrikanske land. Laan, bistand og handelsmuligheter er avgjorende. Derfor er de fleste ledere stilltiende aksepterende til Vesten. En mann har derimot protestert bombastisk og hoylytt. Han heter Robert Mugabe. Han er kanskje en drittsekk, men han er ogsaa en helt. En mann med sine meningers mot. Som - av og til - taler sannhet og frihet for Afrika. Som taler Roma midt i mot.

Cricket (og litt Rosenborg)

Jeg var paa cricket-kamp i dag/kveld! Det er verdenscup her i SA for tida, og Durban er en av arrangorbyene. Vi som er flittige studenter fikk bare med oss litt av kampen mellom Sor-Afrika og New Zealand. Sor-Afrika vant saa det var fullt hus og stormende jubel. Veldig goy.




Rett etterpaa var det kamp mellom India og England. India vant - suverent - selv om det saa ut som om England skulle klare aa ta dem igjen en periode. En indisk spiller, Yuvraj spilte en sensasjonell runde med seks seksere paa en over! Jeg antar at de fleste lesere av denne bloggen ikke skjonner seg paa cricket, men oversatt til fotballspraak vil det si noe saant som at en spiller scorer maal, keeperen tar utspill, den samme spilleren scorer paa nytt mer eller mindre direkte - og slik gjentas det seks ganger. Det var helt spektakulaert! Det har bare skjedd 3 ganger tidligere i cricket's historie. Her er helten, som selvfolgelig ble kaaret til kampens beste spiller:

Ellers saa fikk jeg med meg litt av forste omgang og hele andreomgang av Champions League-kampen mellom Chelsea og Rosenborg i gaar. Det ble sendt paa betalingstv (Liverpool ble sendt paa gratistv), men heldigvis har studentblokkene tilgang. Saa jeg fant en studentblokk med Chelsea-fans - og kunne ikke tro mine egne oyne da jeg saa at Rosenborg leda! Det var en veldig morsom kamp, ikke minst fordi jeg kunne folge Chelsea-fansens vantro og skuffelse underveis :) Heia Rosenborg!

Verdens verste humanitaere krise

i folge en opposisjonspolitiker - og vi snakker om Zimbabwe. Han etterlyser handling fra FN, og sier at ingen snakker om krisen.

Vel, jeg gjor gjerne litt av min del - og snakker om krisen. Inflasjonen er over 6.000%, arbeidsledigheten er 80%, og folk sulter.

Hadde jeg enda visst om en enkel losning - men det gjor jeg ikke. Aa sitte og se paa at folk sulter i hjel er imidlertid ingen losning. Selv om det er en komplisert politisk krise bak det hele, ser det ut til at situasjonen naa har naadd dimensjoner der regelrett nodhjelp er nodvendig. Alle mennesker har rett til nok mat og drikke, uavhengig av hva deres politiske ledere finner paa. Saa selv om en langvarig losning ikke er enkel, maa vi vurdere om vi ikke er etisk forpliktet til aa gripe inn med kortsiktig nodhjelp.

Se reportasjon i Mail&Guardian for mer: http://www.mg.co.za/articlepage.aspx?area=/breaking_news/breaking_news__africa&articleid=319543

Rugby

Jeg er egentlig ikke rugby-fan. Det er en altfor brutal og voldelig sport for min smak, og jeg har aldri klart aa sitte aa se en hel kamp paa tv - saa ille er det for en nordmann som er vant til langrenn og skihopp... :)

Men i gaar kveld vant Sor-Afrika 36-0 over England i en VM-kamp - og det er saa stort at det fortjener en plass paa bloggen. Her er et bilde av den blodige begivenheten, saa dere kan faa et inntrykk av hvor brutal denne sporten er... Sor-Afrika spiller i gronne og gule drakter.

Jeg foretrekker cricket - det er en "gentleman's sport". Og selv om det kan virke langtekkelig, er det faktisk veldig spennende.

Idrettssystemet er forovrig noe for seg selv her i Sor-Afrika. I gamledager var nemlig cricket kun for hvite av britisk avstamming, rugby kun for hvite av afrikaans-avstamming, og fotball kun for svarte. Det er selvfolgelig ikke slik naa lenger - i hvert fall ikke offisielt - men det tar lang tid aa forandre et system, og det er ikke veldig mye blanding av hudfarger paa idrettsbanene. Men den beste cricket-spilleren er farget (Gibbs), saa endringer er paa vei.

Bildet er hentet fra Dagbladets bildeserie fra kampen, og hvis du vil se mer, gaa til http://www.dagbladet.no/sport/2007/09/14/512137.html?i=1

Leeenge siden sist...

Hjelpe meg, naa er det over en uke siden forrige oppdatering. Avsluttet et treukers maratonlop med essayer, prover, m.m. saa aa si hver dag - i gaar var siste innlevering, og naa er det en uke til neste. Saa jeg har tenkt aa slappe av, blogge, skrive mailer igjen, og ta igjen "alt" det tapte...

Har MASSE paa hjertet, saa forhaapentligvis gaar vi naa inn i en aktiv bloggeperiode :)

Det jeg maa si naa, er at jeg i kveld har vaert paa foredrag med Nozizwe Mdlala-Routledge. Jeg antar at du maa vaere veldig inne i sorafrikansk politikk for aa vite hvem det er, men hun er en spennende dame! Hun ble i august sparket fra stillingen som visehelseminister. Hun har vaert kritisk angaaende regjeringens (manglende) handling mot HIV og AIDS - hun er en aktivist, en feminist og en folkets forkjemper, og president Thabo Mbeki har mott mye kritikk for avgjorelsen om aa sparke henne. Det er ingen tvil om at hun ble for utfordrende for han...

Det var en flott opplevelse aa se og hore henne 'live'. Hun virker saa sterk, hun er saa flink til aa inkludere og engasjere forsamlingen. Jeg har faatt et nytt forbilde.

Men naa maa jeg lope, for jeg fikk sms om at en pizza venter paa meg og den maa ikke bli kald :)

Fysisk avstraffelse av barn

Jeg sa at jeg skulle komme tilbake med mer om barneoppdragelse og fysisk avstraffelse. Vi sitter i en klasse full av psykologistudenter - og loven om at det skal bli forbudt aa slaa barn moter motstand! Kan dere tenke dere noe slikt? Problemet er at folk mangler alternativer. Slik som det er utenkelig for oss at det skal vaere greit og normalt aa slaa barn, slik er det ubegripelig for dem at det gaar an aa la vaere.

'Jeg ble slaatt som barn, og jeg har ikke lidt pga det, men vokst opp til aa bli et godt, samfunnsnyttig menneske' er en typisk kommentar. Argumentet er tvilsomt av flere grunner. For det forste er det slik at selv om enkeltpersoner ikke tar skade av en ting, kan denne tingen allikevel vaere generelt skadelig (det finnes f.eks. roykere som ikke dor av lungekreft - det betyr ikke at royking ikke er skadelig eller oker sjansen for aa faa lungekreft).

For det andre blir slike opplevelser og konsekvenser ofte undertrykt, slik at personen kan aerlig mene det hun sier, men hun kan lide av det underbevisst for det. Og for det tredje har jeg flere kamerater som sier slike kommentarer, men som jeg vet at har vaert voldelige ved flere anledninger i lopet av oppveksten/ungdomstida - noen har til og med knivstukket andre. Jeg paastaar ikke at voldsepisodene senere i livet var resultater av behandlingen de fikk som barn, men det viser bare at selv om personer sier at de ikke tok skade av det, kan det finnes motstridende indikatorer.

Det alvorligste, etter min mening, er den underforstaatte laerdommen som ligger i slik barneoppdragelse - nemlig at vold er en akseptabel metode for konfliktlosning, og at det er den sterkestes rett/mulighet til aa lose konflikter paa denne maaten. Fysisk avstraffelse av barn er i folge mange forskningsstudier sterkt forbundet med annen type vold i samfunnet. Sor-Afrika er jo et eksempel paa et generelt voldelig samfunn der fysisk avstraffelse er vanlig. Studier av befolkningsgrupper i Storbritannia og USA viser det samme.

Jeg har ikke forskningslitteratur aa stotte meg paa naar det gjelder den kommende paastanden, men min personlige mening er at jeg tror at vold i barneoppdragelsen forer til vold mot kvinner i ekteskap/familie/kjaersteforhold. For det forste pga den generelle laeringa av vold som en mulig og akseptabel metode for konfliktlosning. Viktigere tror jeg det er at vold er en definerende faktor av hvem som har mest makt. Det er pr definisjon den sterke (forelderen) som slaar den svake (barnet). Med makt mener jeg ikke bare fysisk styrke, men makt til aa kontrollere den andres oppforsel.

Mange menn rapporterer at de foler seg forvirra og trua i mote med kvinnefrigjoringen her i landet. Det er masse fokus paa at kvinner skal ha like rettigheter og muligheter som menn - den nye kvinnerollen. Men ikke noe fokus paa hva den nye mannsrollen skal vaere. Noen menn foler seg makteslose, rettighetslose, statuslose, tvunget i et hjorne uten aa se muligheter. En vei ut av makteslosheten er aa ty til vold. Da blir han igjen den med makten, den med kontrollen over seg selv og partneren. Han blir pr definisjon den sterke.

Positive feedback

I praksisklassa jeg hadde i dag, starta vi timen med aa ta to minutter til aa skrive ned en positiv beskrivelse av en annen i klassa, og saa gav vi lappene til hverandre. Tanken bak er at vi ofte bare gir tilbakemeldinger naar vi har klager. Men det er gjennom positiv feedback at vi vokser mest. Det er stimulerende og inspirerende aa faa, og gir oss lyst til aa "keep up the good work".

Her er lappen jeg fikk:

Ingrid: A very dedicated young woman.

Kommunevalget

Idag har jeg gjort borgerplikten min og benyttet meg av borgerrettigheten min - jeg har stemt ved kommune- og fylkestingvalget. Veldig kjekt med en norsk utenriksstasjon i naerheten :)

Morgenstund igjen...

Jeg maa bare fortelle om morgenen min. Det var tomt for varmtvann i dusjen. Det var tomt for brod i butikken. Og da jeg skulle inn i bygningen med datasal, skjedde det noe med svingdora saa jeg ble sittende fast midt i - og kom meg verken helt inn eller ut igjen. Heldigvis kom det en fyr veldig raskt som kunne dra kortet sitt slik at jeg kom meg videre... Men da maatte jeg bare le - heretter kan det bare gaa oppover! Og jeg fikk rett - noen har gitt meg teksten til Old MacDonald - hurra!

Stressa og travel

Lenge siden forrige oppdatering naa... Vel, jeg er stressa og travel. Har minst en innlevering, test eller framforing hver eneste dag, saa det er hektisk program for tida. Noe av det mer utfordrende i uka som kommer er at jeg skal ha gruppearbeid blant barnehagebarn. Husker noen sangen "Old McDonald had a farm - hiyahiyahoo - and on that farm there was a ..."?? Jeg prover nemlig aa huske den, men jeg slaar alltid over til en norsk versjon. Saa PLEASE skriv en kommentar med teksten om du husker den!

Noe spennende som skjer for tida er at en lov er til behandling som gjelder fysisk avstraffelse av barn. Loven antas aa passeres/godkjennes i lopet av aaret, og i saa fall vil fysisk avstraffelse bli forbudt. Det skaper enorme reaksjoner. Folk skriver leserinnlegg - bl.a. "jeg vil spy bare ved tanken". Og tanken som han vil spy av er at det skal bli forbudt aa slaa barn! Er ikke det sprott? Jeg faar lyst til aa spy av tanken paa at barn blir slaatt av foreldrene sine... Det er en veldig utbredt barneoppdragelsesskikk - jeg vet bare om en person som ikke har blitt slaaatt av foreldrene sine. Og de fleste kan fortelle om mye mer en bare en dask paa rumpa. Blaamerker, blodende saar, bruk av stokker, belter, osv. Men mer om det senere. Jeg maa straks lope videre...

PS: ikke glem aa gi meg teksten til Old MacDonald :)

"Det finnes to typer mennesker. Det finnes de som blir formet av samfunn, miljø og økonomiske rammebetingelser. Og så finnes det svarte menn som løper fort, hopper langt og slår hardt fordi de er født sånn."

En av mine favorittjournalister har skrevet en interessant kommentar om svarte menn som loper raskt:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/08/18/509268.html

Ellers saa vil jeg bare fortelle at jeg har hatt en deilig weekend. Paa formiddagen i dag satt jeg ute og sola meg og leste, og etterpaa dro vi til stranda og rusla rundt og saa paa folk, spiste is, kikka paa surferne og koste oss. Sommeren er definitivt paa vei her i Durban :)

Morgenstund har bly i munn...?

Leser på vgnett at Rosenborgs keeper hadde en dårlig start på dagen i dag. Han skar seg i tommelen med en ostehøvel og kan derfor ikke spille...

Vel, han var ikke alene om å ha en dårlig start på dagen i dag. Jeg våkna av en melding fra en kamerat. Han var blitt trua med pistol og rana for penger, mobil og sko i byen. Og etterpå banka opp (ranerne brukte heldigvis bare hendene, ikke pistolen). Så han måtte komme seg til campus barføtt...

(VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=195109)

Fjellklatring - andre episode/semester

Da fjellet "Wææh, jeg blir kontrollert på alle kanter og jeg hater det!" var besteget, var det en liten stund med flatt bakkeland. Men snart dukket et nytt fjell opp. Det het "Jeg hater å være hvit, og jeg hater å bli hatet for noe jeg ikke kan gjore noe med!"

I de fleste land der størstedelen av befolkning har en bestemt hudfarge, og du har en annen, vil du som er annerledes skille deg ut. I de fleste land i Afrika vil jeg som hvit vekke litt oppsikt av og til. Det må man regne med. Men forskjellen her, er at hvite har en svært nærliggende og svært stygg fortid. Aa være hvit i Sor-Afrika kan være ganske vondt. Jeg vekker følelser bare ved å være til stede - vonde minner, mindreverdighetsfølelse, ydmykelse, hat, sinne, redsel.

Isj, jeg blir helt dårlig bare av å tenke på det. Jeg hørte nettopp at under apartheid-tida var det et utedosystem med bøtter i områdene for de svarte, og at zuluer hadde jobbene med å tømme de bøttene i hele landet. Til og med i områder for fargede ble det bygd egne blokker for zuluer som hadde dotømmejobbene. Fortsatt kalles de jobbene for zulujobber i enkelte deler av landet, der de eneste zuluene som fikk "oppholdstillatelse" (alle ikke-hvite maatte ha oppholdstillatelse for å vaere noe sted i hele landet) var de som tømte dobøttene. (Zuluer er den folkegruppa som bor her i byen og provinsen.) Tenk noe så ydmykende.

Og tenk å bli forbundet med den ydmykelsen. Det er ikke gøy, det kan jeg i hvert fall si.

Jeg vet ikke akkurat om jeg har besteget det fjellet. Men jeg har i hvert fall overlevd. Jeg har forsøkt å lære meg at jeg ikke er personlig ansvarlig for alt alle hvite har gjort til alle tider. Jeg prøvde aa trøste meg med at norske myndigheter var de første i Vesten til å støtte ANCs frigjøringskamp, mens andre land kalte de kommunister og i stedet støttet det hvite styret. Men det var jo ikke min fortjeneste. Og tenk om norske myndigheter hadde vært annerledes - det ville fortsatt ikke vaert min skyld.

Og så har jeg fått noen gode venner - som ser meg som person, individ, meg, Ingrid. Og ikke som "hvit". Det har hjulpet mest.

Og ønsket om å være med på en forandring. Men det er ikke lett å være fargeblind. Og jeg er intet unntak for den sykdommen.

Carmen på xhosa og svensk polska på zulu...

De siste dagene har stått i kulturutvekslingens tegn. I går gikk det en sørafrikansk filmversjon av operaen Carmen av Bizet på tv - sunget på xhosa og tekset på engelsk. Og i dag var det svensk-sørafrikansk folkemusikkonsert her på campus. Heftig...:)

Carmen var blitt flyttet til en township utenfor Cape Town, der hun jobbet på en sigarettfabrikk. Hun ble arrestert for å ha knivstukket en rivalinne på fabrikken, men rømte fra politibilen etter å ha lovet politisjersjanten evig kjærlighet, forsvant inn townshipens virvar av skur og gjemte seg hos en sangoma (tradisjonell healer). Det ble en stormfull kjærlighet, som vi vet, og historien endte tragisk med at sjersjanten knivstakk og drepte henne utenfor et festlokale. Det mest iøynefallende med kulturutvekslingen var størrelsen og fyldigheten til Carmen - et så frodig kvinnfolk ville neppe spilt hovedrollen i en vestlig oppsetning...

"Two polskor från Småland" ble framført av en svensk og en zulu felespiller i dag - någet stiv/uklar rytme på sistnevnte, men slett ikke verst. Det er jo en temmelig annerledes rytmikk enn den vi har her, så det var en imponerende forestilling. Ei svensk jente framførte kulokking til stor fryd i salen - og også mer melodiøse folketoner høstet latter. Jeg har aldri tenkt over at folkemusikk er så rart, men det er jo egentlig merkelig musikk - med alle ornamentene og tilsynelatende uten rytme eller logikk. Fikk virkelig høre kjent musikk med nye ører i dag. En ringdans ble også framført - svenskene hadde korrekt svung i knærne, mens sørafrikanerne fikk svungen mer i hoftene... :)

Jentekveld

Jeg hadde en veldig morsom kveld i gaar. Jeg var blitt invitert paa jentefest hos ei venninne - der vi skulle snakke om kvinnesaker, fikk jeg beskjed om. Det viste seg at hun har en gruppe som motes fast med et felles maal om 'women empowerment'. Saa de deler tanker, diskuterer, osv. Det var kjempespennende! Vi snakket for eksempel om hva det vil si aa vaere fri (eller frigjort), om hva vi kan gjore i vaare liv og vaare forhold for aa ikke vaere undertrykt eller 'nedsatt' som kvinne, og hvordan vi kan bidra til at menn blir satt fri. De er jo ogsaa slaver - under et strengt bilde av hva det vil si aa vaere mann/maskulin.

Paa kvinnedagen paa torsdag hadde damer i bukser marsjert i gatene i en township her i Durban som heter Umlazi. Townshipene er delt opp i seksjoner, med komiteer som bestemmer for sin seksjon. En av seksjonene i Umlazi har bestemt at det er forbudt for kvinner aa bruke bukser - de maa gaa i lange skjort eller kjoler. Og kvinnedagen ble altsaa brukt til aa protestere mot denne ovenfraogned-bestemmelsen for hva som er lov til aa ha paa seg.

Det er flere forklaringer som har blitt foreslaatt. En er at menn onsker aa opprettholde forskjellen mellom kjonnene og posisjonen/statusen mellom dem. Det vil si at de i bukser bestemmer, og derfor faar ikke kvinner lov til aa gaa i bukser. En annen forklaring er at det stort sett er kvinner fra landsbygda som har kommet og bosatt seg der, og de er 'tradisjonelle' og bruker ikke bukser, men noen menn plukker opp horer fra byen og tar med seg, og horene bruker bukser - slik at det de egentlig vil forby er prostitusjon, og ikke klesplagget i seg selv.

En liten interessant ting er at et typisk argument er at kvinner i bukser er for vestliggjorte. Men bukser er ingen tradisjonell klesdrakt for menn her i landet. Lendekleder eller noen slags korte skjort er den tradisjonelle klesdrakten til menn. Saa det er ikke bare kvinner som er blir vestliggjorte...

Etterpaa dro vi paa pub og spilte biljard. Da vi kom inn dora holdt jeg paa aa daane av forskrekkelse. Puben var full av hvite, indiske og svarte ungdommer! Ved ett biljardbord spilte en svart og en indisk, ved et annet en hvit og en svart. Det er forste gangen siden jeg kom hit til byen i februar 2006 at jeg har sett hudfargene omgaas hverandre. (Alle hudfargene finnes jo paa campus ogsaa, men ikke i miks - der har hver hudfarge sin gjeng, (bortsett fra apegjengen vaar).) Og saa ble jeg sjekket opp av en hvit fyr, og det var jo goy, for det skjer ikke saa ofte - jeg treffer eller snakker stort sett aldri med noen.

Saa plutselig saa verden annerledes ut - women empowerment-gruppe og hudfargeregnbuefellesskap. Hva skjer? Kanskje verden staar til paaska allikevel!?