Monday, April 12, 2010

Galskap i bananrepublikken

Jeg er ikke veldig lettskremt av meg - såpass tør jeg påstå. Jeg har bodd noen år i Sør-Afrika, vært eneste hvite i klassa - jeg rusler rundt i områder andre pisser i buksa av, og er på hils med et par gangstere. Men i det siste har jeg begynt å bli virkelig bekymra, og jeg har til og med begynt å legge planer utenfor dette landet. Grunnen er en politiker.

Julius Malema er leder for ungdomsdelen til regjeringspartiet - den tidligere frihetsbevegelsen ANC (dvs partiet til Nelson Mandela - au au au, hvor langt kan forfallet gå???). Han skremmer meg så jeg fryser langt inn i benmargen.

Han hater hvite, og er ikke særlig diplomatisk anlagt, så han skjuler det ikke så veldig godt. Han dro til Zimbabwe for å besøke Mugabe og hans parti, gikk med en skjorte med bilde av Mugabe på og var en veldig tydelig tilhenger. I tillegg langa han ut mot det andre partiet i Zimbabwe, Bevegelsen for demokratisk endring (MDC). Det er ikke helt bra, særlig ikke når det kommer fra en med så mye makt som ham. Mugabes parti Zanu-PF og dets tilhengere har myrda opposisjonspolitikere, og er ikke den typen forbilder man ønsker for lederen av det største ungdomspartiet i landet. (Og det er heller ikke helt bra siden Sør-Afrika er den offisielle fredsmekleren mellom Zanu-PF og MDC - en så høytstaende politisk leder i regjeringspartiet i Sør-Afrika bør ikke uttale og oppføre seg så partisk...)

Malema har så mange stygge uttalelser at jeg ikke skal prøve meg på å gjengi alle her, men i tillegg til oppholdet i og uttalelsene angående Zimbabwe, er en av de siste kontroversene at han offentlig sang "drep boerne" (en av gruppene av hvite sørafrikanere). Til og med etter at det kom en rettskjennelse som forbød å synge sangen fordi den oppfordra til hat og vold, sang han den fortsatt i offentlighet. Ikke mange dagene etterpå, ble en boerleder drept...



Så hvor blir det av regnbuenasjonen? Jeg må si som Biskop Tutu i denne karikaturtegningen av Zapiro: Jeg skulle ønske jeg visste.
Noe av det som skremmer meg mest med Malema er at han har så sterk støtte blant folk. Glansbildet om forsoning og fredlig sameksistens blant alle hudfarger er langt fra sannheten.
HELDIGVIS har president Jakob Zuma nylig gått ut og irettesatt Malema. Det er første gang. Og en stor lettelse. Så skjønner i det minste det øverste lederskapet at slik kan man ikke holde på.


Her er et videoklipp som viser hvordan Malema kasta ut en BBC-reporter på en pressekonferanse. Malema kritiserte MDC (det andre partiet i Zimbabwe) for å leve et luksusliv i et overklassetettsted som heter Sandton i nærheten av Johannesburg i Sør-Afrika. BBC-reporteren spurte bare om ikke han også bor i Sandton, og Malema klikka fullstendig. Han tåler med andre ord ikke at det stilles spørsmål som avslører gapet mellom retorikk og levd liv, for han bor faktisk i Sandton. I noe som er naermere et slott enn et hus. Og han kjører opptil flere luksusbiler, og lever et luksusliv som ikke likner grisen. I hvert fall overgår han livsstilen til de hvite sørafrikanerne han kritiserer, og man skulle tro han lever på en annen planet enn det fattige flertallet han hevder at han representerer og er en del av. Det som skremmer meg er at ingen protesterte da Malema kasta ut journalisten. De andre journalistene bare satt der, og pressekonferansen fortsatte som om ingenting hadde hendt. Det sier noe om frykten Malema sprer...

Her er første del av et fjernsynsintervju der han forklarer at han er en aspirerende kommunist og arbeider og en fattig person. Godt gjort...

No comments: