Vulkanasken i Afrika

Vulkanasken rammer Afrika også - om enn indirekte. I globaliseringens tidsalder går ingen uanfekta av ting som skjer langt borte. Eller for å si det med Gro: "Alt henger sammen med alt."

I Kenya ble mange arbeidere avskjediget fordi eksporten av blomster og frisk frukt ble hindret - lederen for foreningen for de som eksporterer slike produkter anslo så mange som 150.000.

Særlig eksporten av blomster er hardt rammet (mye av frukten kan sendes med skip og fortsatt stå seg bra). 97% av Kenyas blomstereksport går til Europa, og blomstene overlever ikke langsommere transporteringsmetoder. Sør-Afrika merker også virkningene, men sørafrikansk blomstereksport er ikke fullt så avhengig av det europeiske markedet, og klarer seg derfor litt bedre.

Det er ille nok å få problemer med reiser, f.eks. at den norske statsministeren var stranda i utlandet eller at far og Silje ikke fikk kommet til graduation. Men det er hakket alvorligere når så mange mennesker mister jobb og inntekt, særlig i en kontekst med ingen eller minimale sosiale og økonomiske sikkerhetsnett.

Vulkanaskens virkninger langt utenfor Islands grenser illustrerer Robert Chambers argument for at fattigdom må forstås som noe mer enn penger eller direkte økonomi. Sårbarhet er sentralt i hans definisjon. Det er typisk for dynamikken av alle slags katastrofer: den som allerede er fattig lider mest.

En blomsterkutter i Kenya sliter allerede med å få endene til å møtes, med en lav lonn for lange arbeidsøkter. Det er i hvert fall realiteten for de fleste arbeidere i den type yrker som ikke krever høyere utdanning. Sannsynligvis har hun ikke sykemeldingsordning, ingen ordning hvis barna er syke, ingen helseforsikring hvis hun eller noen i familien trenger medisiner eller behandling, ingen overtidsbetaling og ingen pensjonsordning. Hun trenger, i teorien, å spare så hun har nok å gå på hvis hun blir syk, eller et av barna blir syk, og til hun går av med pensjon. Og så hun har noe å gå på i tilfelle en vulkan i Island spyr ut aske og hun derfor ikke kan jobbe.

Hun har, i realiteten, sannsynligvis svært liten mulighet til å spare det hun ideelt sett skulle, fordi lønningen er for liten og munnene som må mettes og menneskene hun har ansvar for er for mange.

Et av fattigdommens smertefulle sannheter: langsiktig framgang er vanskelig fordi strevet fra dag til dag er så stort.