Jeg og en kollega fra dramaavdelingen på universitetet er nå i gang med et dramaprosjekt på gata. En av guttene hadde ideen. Han snakka om at han ville lage et teaterstykke med ungdommene på gata, som kunne vise hvor hardt livet på gata er.
Det er en langsom og møysommelig prosess. Vi har brukt et par uker på å bare tilbringe tid på gata, slik at ungdommene og dramatikeren har blitt litt kjent med hverandre. Ingenting funker uten tillit og relasjonsbygging, så vi har hatt mye tid som føles uproduktiv, men som egentlig er superviktig.
Nå er vi såvidt i gang med dramaøvelser og å fortelle historier om livet på gata.
De skulle lage stillbilder i dag - fryste bilder av typiske situasjoner på gata. Det var utrolig å se hvor dynamiske, ærlige og delvis råe bilder de lagde.
Noen slåss om mat i en søppeldunk. Noen sniffa lim og røyka narkotiske stoffer. Noen stjal mobiltelefonen fra en som gav mat til kompisen som tigga. Noen prøvde å rømme fra opprydningspolitiet, men ble innhenta.
Om en uke eller to har vi kanskje et manuskript...
No comments:
Post a Comment