Hjemme best?

Væpna ran av den lokale skolen ute på bygda der de bor. Politijakt med helikoptre. En politimann skutt og drept.

Jeg var med to ungdommer på hjembesøk i dag, og i det ene hjemmet var dette historien som møtte oss. Forsørgeren i familien, kjæresten til ene søstra, har nylig fått 25 års fengselsdom for ovennevnte scenario. Med forsørgeren ute av bildet, leter resten av familien etter måter å brødfø seg på.

I det andre hjemmet var broren forsørger og "profesjonell raner" (de bruker det som en yrkesbetegnelse for å skille seg fra de som driver med smånasking på "hobby-basis").

Så jeg undrer meg på det nesten samstemte koret av krav om at barn og ungdommer som bor på gata må gjenforenes med familien og flytte hjem.

Det kan være mer sult hjemme enn på gata. Det kan til og med være mer vold.

Lite trygghet. Ikke spesielt gode forbilder eller positiv innflytelse.

Hjemme er ikke nødvendigvis best...