Av de mange tingene jeg gjorde i går, den siste dagen i 2010, var det fineste å dra på besøk til ei av jentene fra gata som har flytta hjem dette året og som var høygravid. Selve "det å dra på besøk" var et eventyr i seg selv, for det striregna hele dagen, og vi måtte gå ned en laaaaang, smal sti av en bakke, som var blitt veldig glatt i regnet, for å komme til huset. Jeg hadde ikke sjangs til å holde meg på beina i slippersene, og prøvde meg barføtt i gjørma, men jeg hadde aldri klart å komme meg ned hadde jeg ikke gått med to stødige karer i fotballsko, med knotter som gav dem mer kontroll. Vi sklei og gjorde akrobatiske pirutter hele gjengen, men alle kom ned helskinna - til mye hyl og latter. Vi hylte så mye (og det var faktisk vi som hylte, og ikke bare jeg) at folket hjemme hørte oss komme lang vei, og vinduet var fullt av nysgjerrige ansikter som lurte på hvem i alle dager som kommer på besøk da vi omsider kom ned til huset.
Inne i huset ble vi andektige. For der lå en nyfødt baby!
Bestemora (oldemora til babyen) var helt over seg av glede, og priste Gud for den gode timingen. Den lille jenta hadde kommet til verden samme morgen, og mor og barn hadde nylig kommet hjem fra sjukehuset. Jenta "mi" var stolt og lykkelig - og letta over at den 24t fødselen var over.
Babyen var nydelig og tjukk! Det er først nå jeg skjønner hvor undervektige de andre nyfødte babyene jeg har sett har vært. Jeg har stussa når jeg har sett dem, men jeg vet jo ikke hvordan en nyfødt baby skal se ut - jeg har bare sett disse som har blitt født av mødre på gata som har brukt rusmidler under graviditeten og spist dårlig. Her om dagen så jeg helsekortet til en av dem, og så at hun hadde veid 2.2 kg da hun ble født - og skjønte at det var lite. Det som er mest bekymringsverdig er allikevel at hun ikke vokser noe særlig. Hun ble født 1. desember, men er vesentlig mindre enn babyen som ble født i går...
Denne lille tjukkebolla var heldigvis rund og god og stor og sterk. Men ikke skjønner jeg at det går an å presse ut noe så stort! Jeg har sett på de andre nyfødte babyene jeg har sett, og tenkt at det der kunne jeg også klart, men denne... Au, sier jeg bare.
Men denne jenta er en helt - ikke minst fordi hun har gått fra å være gatejente til hjemmejente. Hun har virkelig tatt ansvar og gjort det som var best for babyen mens hun var gravid - nemlig å flytte hjem til en omsorgsfull bestemor. Det er så mange gravide jenter som nekter å gjøre det (eller å flytte innomhus et annet sted, hvis det ikke er mulig/ønskelig/tilregnelig å dra hjem), men som i stedet sover ute på fortauet, med mye rusmidler (særlig lim), mye vold og lite mat.
Jeg var ubeskrivelig glad da hun bestemte seg for å dra hjem. Og like glad hver gang jeg har besøkt henne og sett at hun har trivdes hjemme og hatt det godt. Bestemora har ikke vært mindre lykkelig over hjemflyttingen. Hun gråter av glede hver gang hun ser meg og priser Gud, og takker meg for at jeg hjalp jenta hennes hjem. Jeg takker henne, for uten en omsorgsfull person hjemme, ville det neppe gått, og denne bestemora er gull. Og æren for beslutningen skal jenta selv ha. Pga erfaringen min angående hvor uvanlig det er, er jeg fortsatt overraska over valget hennes - lykkelig overraska!
Bestemora var over seg av lykke over den nyfødte også, og uttrykte håp om at babyen må være et vendepunkt i jentas liv - en sjanse til å starte et godt liv. Ikke mer gateliv. Et nytt og godt liv hjemme i et hus med en familie som bryr seg. Gå tilbake til skolen. Leve. Leve et godt liv. Og jenta var enig!
Så da bestemora spurte meg med bevende lepper om jeg kunne gi babyen et navn, var valget lett: Babyen heter Godt liv. Zulu-navn har en betydning, og det er vanlig å gi et navn ut fra hva du ønsker for barnet eller familien. Ofte er det besteforeldrene som navngir barnet, men denne gangen delegerte bestemora æren til meg.
Et godt liv er det jeg inderlig ønsker for den nybakte mora, for den nyfødte babyen og for hele familien. Guds velsignelse over hele deres hus! Må de alltid skaffe nok mat på lovlige og verdige måter.
No comments:
Post a Comment