Jeg skrev sist om hvordan de ikke får selge ting som peanøtter eller plastsmykker fordi de ikke har tillatelse til å selge. Det er vanskelig for mange av dem å få tillatelse, eller rettere sagt å søke om tillatelse - da må man jo ha en identitet, en offisiell eksistens. Det er det mange av de hjemløse ungdommene som mangler. Uten identitetspapirer, uten personnummer, finnes man formelt sett ikke. Det er så godt som umulig å få seg jobb. En "ordentlig" jobb, dvs fast ansettelse i et ordna arbeidsforhold, er selvfølgelig ikke mulig. Men også strøjobber viser seg å være vanskelig å få.
En gruppe eldre ungdommer har skaffa seg to gresskuttere, og har prøvd å leve av inntekten det gir å gå rundt og slå plena til folk. Selv i en slik uformell jobb, der man går fra privathus til privathus, ikke har arbeidskontrakt eller langvarig avtale med noen og lønninga er kontanter som forhandles om og utbetales på stedet, er identitetspapirer nesten en forutsetning for å få oppdrag. De aller fleste husmødre vil se id-boka til minst en av dem før de gir dem lov til å klippe gresset. En merkelig frykt har spredd seg om at papirløse er kriminelle, så å kunne vise fram en id-bok "betyr" at man kan stoles på. Disse husmødrene skulle bare visst - for selv om et par av disse guttene faktisk har identitetspapirer å vise fram, er de hardbarka kriminelle, så det er ikke id-boka i seg selv som er noen garanti for lovlydighet fra deres side eller trygghet for husmødrenes del.
En annen og svært alvorlig konsekvens av å være papirløs gjelder helse. Uten identitetspapirer får man ikke en del medisiner, inkludert livreddende aids-medisiner, og jeg vet om flere som har dødd mens de ventet på å få papirer slik at de kunne starte behandling. Det er rått å se et menneske dø fordi det offisielt ikke eksisterer. En må spørre seg - hva er et menneske? Er det det mennesket jeg ser foran meg, av kjøtt og blod? Eller en nummerkombinasjon i folkeregisteret?
No comments:
Post a Comment