5 av de 10 kommunene i Sør-Afrika med flest mord er i KwaZulu-Natal (dvs provinsen til Durban). Alle disse fem, pluss fire i andre provinser, er i rurale strøk - altså på landsbygda og ikke i byen.
Jeg ble litt overraska, for det er en vanlig myte at "det er så farlig i byen". Men følelser rundt frykt har ofte liten sammenheng med faktiske statistikker. Det gjelder ikke minst følelsen av at det er så farlig for hvite i Sør-Afrika - at hvite er ekstra utsatt for ran, mord, o.l. Det kan være flere gode grunner til å tenke eller føle slik. Hvite er fortsatt overrepresentert blant de velstående. De har derfor mye som kan stjeles, og kan føle seg utsatt pga det.
Dessuten snakkes det litt om "hevn" som motiv - altså svarte som angriper hvite pga apartheid-fortida eller pga dagens urettferdigheter. Sør-Afrika er et groteskt ulikhetssamfunn, og selv om det skjer endringer (det finnes styrtrike svarte og jeg har sett noen hjemløse hvite), følger de sosiale forskjellene i altfor stor grad hudfarger. Jeg forstår tankegangen bak hevnmotiver godt, og ser ikke bort fra at jeg kunne vært både aggressiv og hevngjerrig selv hadde jeg vært så til de grader historisk og sosio-økonomisk forulempet eller "uheldig stilt" (som ordboka mi oversetter disadvantaged til).
Men dette er et motiv som først og fremst herjer i hvites tanker og følelser - og kanskje har sin rot i følelser rundt hvit skyld? Eller i gamle fordommer om hvor bestialske og skumle svarte er?
Frykten har i hvert fall ikke rot i det som faktisk skjer i samfunnet - for svarte er overrepresentert som ofre, så hvite er altså mindre utsatt. Dessuten - hvis man går igjennom de (til sammenlikning) få sakene der svarte har ranet hvite, er det ytterst sjelden at raneren uttrykker motiver rundt rase, hudfarge, hevn pga historien, e.l.
Det typiske offeret er en ung, svart mann. Eller en svart kvinne, i tilfellet voldtekt.
Det "viktige" offeret, derimot, det som får medieoppslag og skaper storm, tilhører den hvite middelklassen. Men det er kanskje en annen diskusjon. At vold og kriminalitet er store samfunnsproblemer i SA er det i hvert fall ingen tvil om. Det finnes en fare for at politiske tiltak blir lite effektive hvis de fokuserer på problemstillinger som først og fremst finnes i myter og følelser av frykt, og ikke i den reelle virkeligheten - der altså svarte menn og kvinner på landsbygda er i størst fare.
(Se her og her for kildeartikler i Mail & Guardian.)
Jeg ble litt overraska, for det er en vanlig myte at "det er så farlig i byen". Men følelser rundt frykt har ofte liten sammenheng med faktiske statistikker. Det gjelder ikke minst følelsen av at det er så farlig for hvite i Sør-Afrika - at hvite er ekstra utsatt for ran, mord, o.l. Det kan være flere gode grunner til å tenke eller føle slik. Hvite er fortsatt overrepresentert blant de velstående. De har derfor mye som kan stjeles, og kan føle seg utsatt pga det.
Dessuten snakkes det litt om "hevn" som motiv - altså svarte som angriper hvite pga apartheid-fortida eller pga dagens urettferdigheter. Sør-Afrika er et groteskt ulikhetssamfunn, og selv om det skjer endringer (det finnes styrtrike svarte og jeg har sett noen hjemløse hvite), følger de sosiale forskjellene i altfor stor grad hudfarger. Jeg forstår tankegangen bak hevnmotiver godt, og ser ikke bort fra at jeg kunne vært både aggressiv og hevngjerrig selv hadde jeg vært så til de grader historisk og sosio-økonomisk forulempet eller "uheldig stilt" (som ordboka mi oversetter disadvantaged til).
Men dette er et motiv som først og fremst herjer i hvites tanker og følelser - og kanskje har sin rot i følelser rundt hvit skyld? Eller i gamle fordommer om hvor bestialske og skumle svarte er?
Frykten har i hvert fall ikke rot i det som faktisk skjer i samfunnet - for svarte er overrepresentert som ofre, så hvite er altså mindre utsatt. Dessuten - hvis man går igjennom de (til sammenlikning) få sakene der svarte har ranet hvite, er det ytterst sjelden at raneren uttrykker motiver rundt rase, hudfarge, hevn pga historien, e.l.
Det typiske offeret er en ung, svart mann. Eller en svart kvinne, i tilfellet voldtekt.
Det "viktige" offeret, derimot, det som får medieoppslag og skaper storm, tilhører den hvite middelklassen. Men det er kanskje en annen diskusjon. At vold og kriminalitet er store samfunnsproblemer i SA er det i hvert fall ingen tvil om. Det finnes en fare for at politiske tiltak blir lite effektive hvis de fokuserer på problemstillinger som først og fremst finnes i myter og følelser av frykt, og ikke i den reelle virkeligheten - der altså svarte menn og kvinner på landsbygda er i størst fare.
(Se her og her for kildeartikler i Mail & Guardian.)
No comments:
Post a Comment