Turen begynte og slutta med en spasertur gjennom nydelige teplantasjer.
Men da vi kom til skogen ble det ikke fullt så enkelt å gå. Skogen var helt ubeskrivelig tett. Guidene foran oss gikk og hugde vei med machete. Lianer, grener, busker overalt. Og et tjukt lag med våte blader og humus på bakken gjorde det glatt. Vi krongla oss fram nedover bratte skråninger og opp igjen på andre siden. Vanskelig å beskrive hvor vanvittig uframkommelig det var. Så vanvittig bratt, så vanvittig glatt, og så vanvittig tett med vegetasjon.
Det var en eventyrlig opplevelse. Der det ikke finnes noen sti. Ingen tegn på at noe menneske noensinne har trengt seg fram akkurat der vi strevde oss fram. Vært skritt forutsetter at guiden har hugd unna vegetasjonen med macheten sin. Fantastisk.
Plutselig hadde vi kommet fram: vi så noen gorillaer ligge oppå noen gressenger. Noen skritt til, og vi står midt i en gorillafamilie på 34 individer. Én hann, og resten koner og barn. Det var på med munnbind, fordi gorilla lett blir smitta av våre sykdommer.
Pappa og et av barna.
Førstekona.
Gorillarasen her er den største, og kalles "silverback" pga sølvbeltet på ryggen.
Denne karen som heter Chimanuka veier ca 250 kg.
Takk til turfølget Gunhild og Stig for bilder!
Men da vi kom til skogen ble det ikke fullt så enkelt å gå. Skogen var helt ubeskrivelig tett. Guidene foran oss gikk og hugde vei med machete. Lianer, grener, busker overalt. Og et tjukt lag med våte blader og humus på bakken gjorde det glatt. Vi krongla oss fram nedover bratte skråninger og opp igjen på andre siden. Vanskelig å beskrive hvor vanvittig uframkommelig det var. Så vanvittig bratt, så vanvittig glatt, og så vanvittig tett med vegetasjon.
Det var en eventyrlig opplevelse. Der det ikke finnes noen sti. Ingen tegn på at noe menneske noensinne har trengt seg fram akkurat der vi strevde oss fram. Vært skritt forutsetter at guiden har hugd unna vegetasjonen med macheten sin. Fantastisk.
Plutselig hadde vi kommet fram: vi så noen gorillaer ligge oppå noen gressenger. Noen skritt til, og vi står midt i en gorillafamilie på 34 individer. Én hann, og resten koner og barn. Det var på med munnbind, fordi gorilla lett blir smitta av våre sykdommer.
Pappa og et av barna.
Førstekona.
Gorillarasen her er den største, og kalles "silverback" pga sølvbeltet på ryggen.
Denne karen som heter Chimanuka veier ca 250 kg.
Gorillaene var foran oss, og etter hvert oppdaga vi at de også var bak oss. De var på alle sider, og over oss oppe i trærne. Vi stod midt i blant dem. En fantastisk opplevelse!
