Friday, October 18, 2013

En skare så stor...

Nå er det bare noen veldig få dager igjen til Ingeborg reiser, og folk kommer i et utellelig antall for å si adjø. Enker og farløse, halte og blinde, lærere, pastorer og tidligere elever. Gamle tannløse damer, krokete menn, sterke ungdommer. En ung kvinne som var soldat i en rebellgruppe. En ung mann som så foreldrene sine bli drept av rebeller da han var liten. Tidligere barnehjemsbarn. Lettere utviklingshemma. Ledere i kirkeliv, næringsliv og politikk. Kort sagt, alle mulige slags folk - og jeg hadde nær sagt fe, for om ingen har kommet med ei ku ennå, så er det livlig på gården med høner og haner og kalkuner som folk bringer som takk. Det vi trodde var ei høne viste seg å være en ung hane, som brakte sammen med en annen eldre hane, og resulterte i en blodig hanekam før vi fikk skilt dem (og slakta dem)... Andre har med stillere gaver, som poteter, peanøtter, eller honning.

Det er mange følelser involvert i en slik avskjed, men det er veldig godt å se all takknemligheten.

Tuesday, October 15, 2013

Tvillingbabyer

Vi har besøk av noen fødselseksperter fra Norge nå, som har et opplæringsopplegg for leger, jordmødre og sykepleiere ved flere av sykehusene her i Sør-Kivu. Med en gravid "dukke", trener de på vanskelige stillinger, store blødninger og teamarbeid. Såå bra! Utrolig viktig at denne praktiske kunnskapen sprer seg ut i distriktene, for mødre- og spedbarnsdødeligheten er skyhøy - Kongo har en av verdens høyeste andeler av dødsfall pga fødselskomplikasjoner.

Og dette er jo ikke bare snakk om store tall, men om mange mennesker. Vi fikk et eksempel på det i hendene i går. Et lite tvillingpar, ca 2 mnd gamle, der mora døde under fødselen. Familien har ikke sjangs til å kjøpe morsmelkerstatning til dem, og neppe til å skaffe rent nok vann heller. Så i går var de så heldige at de ble sendt til barnehjemmet i Kaziba inntil de blir så store at de kan tilbake til familien sin. Det er riktignok ikke lett å få endene til å møtes på barnehjemmet heller, men spedbarna får i hvert fall ordentlig morsmelkerstatning! Bestemora til disse tvillingbabyene var så letta og glad. Og de virka friske og våkne, så det er lov å håpe på et godt og langt liv for dem.

Saturday, October 12, 2013

Takk for maten

Denne helga er det Thanksgiving, visstnok. Det er i grunnen en fin skikk, å ha en fast dag i året hvor man takker for høsten, dvs for innhøstningen. Å være takknemlig for å ha mat får en ekstra dimensjon her hvor jeg lever midt i en virkelighet der det å ha mat ikke er noen selvfølge. Det er nesten tvert imot. Det bor så klart mange velstående mennesker her som spiser så mye de vil, men for det store flertallet av folk så er det nærmest en selvfølge å ikke ha nok mat. Allikevel er takknemligheten veldig tydelig her. Det er ironisk, men kanskje allikevel logisk. For hvordan kan man være takknemlig for noe man tar som en selvfølge? Det er vel nettopp de tingene som vi kjenner at vi kan miste, eller som vi har strevd for, eller som vi av og til ikke har som vi lettest kjenner takknemlighet for.

Når man kjøper all mat i butikk, så er kanskje ikke sammenhengen mellom innhøsting og mat så tydelig heller. I hvert fall ikke i et samfunn som vil sørge for å fylle butikkhyllene uansett hvordan den lokale innhøstinga går. Jeg kan ikke se for meg at det kan komme et uår så ille at folk går sultne i Norge. Men her i en landsby ikke så langt borte, døde den lokale kongen tidligere i høst, og hele landsbyen holdt sørgehøytid så de fikk sådd bønner litt sent. Og da spirene ennå var små, kom det kraftige regnet og ødela omtrent alt. Så nå lurer man fælt på hvordan det skal gå. Forholdet mellom innhøsting og mattilgang er tydelig, og i dette tilfellet skremmende.

Et håp her er at man kan så og høste flere ganger i året, så man må ikke vente et helt år før man får sjansen til å så og forhåpentligvis høste på nytt.

Og det er ganske fascinerende: vi er i begynnelsen av regntida og dermed avslutningen av såtida generelt her nå. Men allikevel har vi høsta både tomater og salat de siste dagene. Og vi får stadig kjøpt ferske grønnsaker og frukter på markedet. Mango koste jeg meg med i dag - det er lenge siden sist, og de begynner å bli modne nå. Avokado også. Og ananas er det hele tida. Så det er stadige innhøstinger, og stadig mat å være takknemlig for.

Thursday, October 10, 2013

Regn

Regnet raser ned - hvis det går an å si det på den måten. Det er som om noen står og tømmer ei diger bøtte ned på oss. Et halvt sekund ute, og du er våt til huden.

Men vi er klare for regntida: har sådd mais, paprika og andre gode saker. Og tomatene har allerede begynt å rødme. Herlig!



Sunday, October 06, 2013

Gudstjenester, tårer, takplatespiker

To gudstjenester, to nattverder, og ganske mange tårer - det kan være oppsummering av dagen i dag for meg. Vi var i Bagira, som har vært Ingeborgs hjemmemenighet i mange år, og det var gripende å være med på avskjeden med dem. Jeg skulle egentlig komme med en liten hilsen, men gråt for mye på den første gudstjenesten så jeg slapp. Men innen den andre gudstjenesten var i gang hadde jeg fått tømt meg, og klarte å si noen ord...

Etter 5 timer med gudstjenester fikk vi middag hos pastoren sammen med noen av lederne i menigheten. Veldig koselig og veldig godt.

Vel hjemme igjen ble jeg sittende med to av lederne for bygginga av et helsesenter i en landsby en del timers kjøring herfra, og det ble et par timer med forklaring av så og så mange kilo med 12 cm-spiker, så og så mange kilo med 4 cm-spiker, så og så mange forsterkningsjern (eller hva det nå heter!? jeg har bedre ordforråd på fransk enn på norsk når det gjelder byggematerialer og byggearbeid, hehe) av 10 mm eller 8 mm dimensjoner, sement og dørhengsler og planker og jeg vet ikke hva. Hjeeelp, hvordan skal jeg klare å regne ut hvor mange takplater som trengs etter at Ingeborg har dratt...???

Men det er søndag, og "fall til ro" synger i hodet, og vi får bare håpe at alt går bra.

Tuesday, October 01, 2013

Lykkelig mamma

I dag har jeg møtt ei flott dame som jeg har hørt mye om. Hun blir båret på ryggen av ei god venninne, fordi hun mangler det meste av beina, mangler bekken, osv. For en del år tilbake ble hun funnet sittende/liggende i veikanten - gravid. Da en rebellgruppe angrep landsbyen hennes flykta alle, men hun kom seg ingen vei, og kunne verken flykte eller gjøre motstand. Men selv om omstendighetene var vonde, så eeelsker hun ungen sin og er såå glad for å ha en nydelig datter. Hun takker faktisk Gud for henne. Og ler lykkelig når vi snakker om jenta.

Det er så oppløftende å treffe en så lykkelig mamma - glede smitter og gir kraft i marg og bein!