Denne helga er det Thanksgiving, visstnok. Det er i grunnen en fin skikk, å ha en fast dag i året hvor man takker for høsten, dvs for innhøstningen. Å være takknemlig for å ha mat får en ekstra dimensjon her hvor jeg lever midt i en virkelighet der det å ha mat ikke er noen selvfølge. Det er nesten tvert imot. Det bor så klart mange velstående mennesker her som spiser så mye de vil, men for det store flertallet av folk så er det nærmest en selvfølge å ikke ha nok mat. Allikevel er takknemligheten veldig tydelig her. Det er ironisk, men kanskje allikevel logisk. For hvordan kan man være takknemlig for noe man tar som en selvfølge? Det er vel nettopp de tingene som vi kjenner at vi kan miste, eller som vi har strevd for, eller som vi av og til ikke har som vi lettest kjenner takknemlighet for.
Når man kjøper all mat i butikk, så er kanskje ikke sammenhengen mellom innhøsting og mat så tydelig heller. I hvert fall ikke i et samfunn som vil sørge for å fylle butikkhyllene uansett hvordan den lokale innhøstinga går. Jeg kan ikke se for meg at det kan komme et uår så ille at folk går sultne i Norge. Men her i en landsby ikke så langt borte, døde den lokale kongen tidligere i høst, og hele landsbyen holdt sørgehøytid så de fikk sådd bønner litt sent. Og da spirene ennå var små, kom det kraftige regnet og ødela omtrent alt. Så nå lurer man fælt på hvordan det skal gå. Forholdet mellom innhøsting og mattilgang er tydelig, og i dette tilfellet skremmende.
Et håp her er at man kan så og høste flere ganger i året, så man må ikke vente et helt år før man får sjansen til å så og forhåpentligvis høste på nytt.
Og det er ganske fascinerende: vi er i begynnelsen av regntida og dermed avslutningen av såtida generelt her nå. Men allikevel har vi høsta både tomater og salat de siste dagene. Og vi får stadig kjøpt ferske grønnsaker og frukter på markedet. Mango koste jeg meg med i dag - det er lenge siden sist, og de begynner å bli modne nå. Avokado også. Og ananas er det hele tida. Så det er stadige innhøstinger, og stadig mat å være takknemlig for.
Når man kjøper all mat i butikk, så er kanskje ikke sammenhengen mellom innhøsting og mat så tydelig heller. I hvert fall ikke i et samfunn som vil sørge for å fylle butikkhyllene uansett hvordan den lokale innhøstinga går. Jeg kan ikke se for meg at det kan komme et uår så ille at folk går sultne i Norge. Men her i en landsby ikke så langt borte, døde den lokale kongen tidligere i høst, og hele landsbyen holdt sørgehøytid så de fikk sådd bønner litt sent. Og da spirene ennå var små, kom det kraftige regnet og ødela omtrent alt. Så nå lurer man fælt på hvordan det skal gå. Forholdet mellom innhøsting og mattilgang er tydelig, og i dette tilfellet skremmende.
Et håp her er at man kan så og høste flere ganger i året, så man må ikke vente et helt år før man får sjansen til å så og forhåpentligvis høste på nytt.
Og det er ganske fascinerende: vi er i begynnelsen av regntida og dermed avslutningen av såtida generelt her nå. Men allikevel har vi høsta både tomater og salat de siste dagene. Og vi får stadig kjøpt ferske grønnsaker og frukter på markedet. Mango koste jeg meg med i dag - det er lenge siden sist, og de begynner å bli modne nå. Avokado også. Og ananas er det hele tida. Så det er stadige innhøstinger, og stadig mat å være takknemlig for.
No comments:
Post a Comment