Mbeki er ute av kontoret

Thabo Mbeki er ute av kontoret som det heter på engelsk ('out of office'). La det være klart med en gang: jeg er ikke noe fan av Mbeki. Hadde det vært opp til meg skulle han vært avsatt som president allerede 28. oktober 1999, da han som ny president (som måtte fylle skoene til Nelson Mandela, stakkars) talte til parliamentet og sa at AIDS-medisiner er giftige og at det finnes masse vitenskaplig bevis for at å ta slike medisiner faktisk er farlig for helsa. At presidenten kan si noe slikt i et land der det dør ca 200 mennesker daglig av AIDS-relatert sykdom, pga mangel på tilgang til medisiner, - det er grunn til oppsigelse.

Og den neoliberale politikken som Mbeki har stått i spissen for, som setter økonomisk vekst i sentrum på bekostning av menneskelig vekst og velferd, gjør meg til alt annet enn en tilhenger av ham. Men jeg må innrømme at jeg ikke applauderer den siste ukas begivenheter og avsettelsen av Mbeki.

Dommeren som forrige torsdag erklærte saken mot Jacob Zuma ugyldig, sa også at det virker som at det har vært politisk innblanding og motivasjon i saken - dvs at Mbeki har hatt en finger eller flere med i spillet og at motivet har vært å uskadeliggjøre hans offisielle medspiller (men i virkeligheten motstander) og hindre at Zuma blir president. Dette er så klart alvorlige anklager, og både påtalemyndighetene og Mbeki selv sa de ville påkjære påstandene.

Det har vært litt mumling om lederstil o.l. som begrunnelse for avsettelsen av Mbeki, men ANC (som avsatte ham) har faktisk sagt rett ut at deres største bekymring er at saken mot Zuma kan tas opp igjen (hvis noen påkjærer rettskjennelsen fra forrige torsdag og/eller saken gjenopptas). Partiet har også sagt rett ut at avsettelsen av Mbeki er en politisk manøver i Zuma-saken.

Sannhet er den minste bekymringen, kan det virke som. Zumas intense kamp for å unngå å rettssaken om korrupsjon, en kamp som nå partiet har lagt sin tyngde bak, gir liten troverdighet til hans uskyld. Mistanken om politisk innblanding i saken fra Mbekis side kunne også blitt etterforsket. Men nei da, sannhet er et for nobelt mål i denne bananarepublikken (den elskede Desmond Tutu brukte det uttrykket om SA nå i forbindelse med Zuma-saken og Mbeki-avsettelsen).

Så det minner om intet mindre enn et kupp - riktignok et politisk sådant og ikke et militærkupp (heldigvis! ting kunne med andre ord vært enda mye verre...), og uten blodsutgytelse.

Mer kommer senere - jeg må stikke nå - må nemlig rekke et fly til Cape Town og ANSAs organisasjonskurs!

Historisk for kvinner

Rwanda har holdt parliamentsvalg - og resultatet er historisk: kvinner er nå overlegne menn i antall seter! Det er verdensrekord - og det skjer i AFRIKA! Hurra!!!

Rwanda var gode på likestilling i politikken før valget også. Da holdt kvinnene 48% av setene - og det var også verdensrekord (med Sverige på andreplass). Men nå ligger de an til å få 55%, og altså flertall!

Ideelt sett burde jo kvinner være i flertall i cirka halvparten av parliamentene rundt om i verden, men dette er i hvert fall en god start.

............................................................................................................

Sør-Afrika lå an til å få kvinnelig statsoverhode for første gang, men dessverre, slik gikk det ikke. Nå etter at Mbeki fikk sparken som president, skal det nemlig velges en fungerende president inntil neste valg. 'Speaker of parliament' (jeg vet ikke riktig hva det tilsvarer i Norge, kanskje stortingspresident?) ble tippet som mest sannsynlige kandidat og hun er en kvinne! Men nå ligger det an til at enda en gubbe blir statsoverhode istedet... Valget og innsvergelsen skjer offisielt i morgen, og man vet jo aldri - sørafrikansk politikk er full av overraskelser for tida. Men foreløpig ser det ut til at vi må venne blikket opp til lille Rwanda for å ha noe å feire.

Maskingevær på fredsmøte og såpe i politikken

Det politiske liv i Sør-Afrika er snart på høyde med en såpeserie på TVNorge... Dere har sikkert fått med dere at president Thabo Mbeki fikk sparken i helga. For meg starta dramaet på torsdag da jeg så Jacob Zuma live for første gang!



Zuma var en av hovedtalerne under åpningen av The Gandhi-Luthuli Chair of Peace Studies ved universitetet, og jeg og noen venner hadde møtt opp i god tid for å få med oss begivenheten. Jeg var litt nervøs på forhånd, for en del av Zumas tilhengere er jo kjent for å ikke være særlig fredelige av seg (se tidligere poster om 'kill' og 'eliminate' for eksempel...). Og lederen for studenttinget vårt er en gorilla (unnskyld uttrykket) som jeg ikke stoler et sekund på. Men det gikk svært bra. Studenttinglederen var uskadeliggjort ved å bli plassert i den akademiske prosesjonen som åpnet hele seremonien, så det var ingenting å frykte. Og i tillegg til de vanlige sikkerhetsvaktene som jobber på skolen, var det fullt av politifolk til stede, pluss body guards, så vi ble passa godt på.

Det var mye liv i studentgjengen som var tilstede, og sangen fikk taket til å reise seg da Zuma kom inn. Jeg filma en del, men får ikke til å laste opp videoklipp her (hvis noen kan fortelle meg hvordan jeg kan formatere riktig blir jeg glad...). Men her er et uklart bilde:


De sang blant annet "Zuma for president" og det som på tull blir kalt Sør-Afrikas nye nasjonalsang, nemlig "Umshini wami" som er Zumas merkesang og betyr "Gi meg maskingeværet mitt". Noen av dere husker kanskje at jeg har skrevet om den sangen tidligere - jeg hørte den første gang i forbindelse med voldtektssaken til Zuma, og finner sangen generelt smakløs pga forbindelsen til sexovergrep og menns bruk av sex som stadfestelse av maskulinitet, slik sangen ble brukt og tolket under voldtektssaken.

Den bokstavelige betydningen gjorde sangen enda mer smakløs i denne settingen. Vi var på den høytidelige åpningen av et FREDs-professorat, opprettet til minne om ikke-voldsforkjemperen Gandhi og Luthuli som fikk Nobels fredspris (første afrikaner!) pga sin ikke-voldelige kamp mot apartheid. Og så ljomer "Gi meg maskingeværet mitt" gjennom salen.

Zuma selv har jo ikke så mye integritet på området heller, og det er den kjedeligste og minst entusiastiske talen jeg har hørt på lenge... Det kan ikke ha vært lett å skulle tale med overbevisning om viktigheten av et slikt fredsprofessorat og av fredsarbeid, når støttespillerne dine roper om å drepe politiske motstandere og du ikke sier at pip i irettesettelse av dem (og den som tier samtykker!).

Her er Mr Jacob Zuma himself, president for partiet ANC og snart president av landet Sør-Afrika:


Han tødde opp litt da han nevnte utdanning og viktigheten av tilgang på utdanning for alle, og det er nok en sak som ligger nærmere hjertet hans. (Og han har rett i at det er en veldig viktig sak for landet nå, med stor betydning for utviklingen av et fredelig og tilnærmet-rettferdig demokrati.) Tilgang til utdanning er også et område han kan snakke om med mer personlig integritet enn fred - han har nemlig følt det på kroppen. Mr Zuma har nemlig kun 2. klasse BARNESKOLEN som formell utdanning!

Det ble en smule komisk da han ble introdusert. Vanligvis på slike tilstelninger er det en lang oppramsing av akademiske meritter under introduksjonen av talere - mastergrad fra det universitetet, doktorgrad fra det, publisert så og så mange bøker/artikler, osv. Med Zuma var det jo svært lite å skryte av, og hans to år på barneskolen ble ikke nevnt...

Så det var torsdagen, og det var bare begynnelsen på en begivenhetsrik, politisk helg. Men jeg kommer tilbake med mer om såpepolitikken...

Store ting skjer

Fredag var dagen for store ting. Dommeren og familien hans er fortsatt i live, og landet er forholdsvis fredfullt - og slik vil det nok fortsette. Dommen som falt på fredag var nemlig til Zumas fordel, og saken er nå henlagt. Så truslene om å drepe og eliminere kan foreløpig legges på is.

Til tross for at jeg er overbevist om at Zuma er skyldig i korrupsjonsanklagene, og til tross for at jeg ikke er overbevist om at han vil bli en god president for Sor-Afrika, må jeg innrømme at jeg er letta over resultatet. Når man har blodtørstige villmenn i maktposisjoner, kan det være en god ide å være pragmatisk angående sannhet, og sette sikkerhet øverst...

Og nå er sittende president Thabo Mbeki i søkelyset. Zumas støttespillere vil at han skal gå av, så vi får se hva som skjer. Zuma-saken på fredag tok en særdeles uheldig vri for Mbeki - som er erkefiende nr 1 av Zuma. En ironisk konsekvens av rettskjennelsen er at nå er det større sjanse for at Mbeki havner i fengsel enn Zuma. Rykter vil nemlig ha det til at Mbeki drepte Chris Hani for å sikre sin egen stilling som Mandelas arvtaker, og at Zuma har beviser for det.

Jeg tør ikke tenke på behandlingen Mbeki eventuelt vil få i fengselet - Zuma er jo en folkehelt og ville blitt behandlet som en konge av ansatte så vel som innsatte. Men Mbeki er langt fra noen folkehelt, og Chris Hani var omtrent på høyde med Mandela selv. Så om noen dømmes for drapet på ham, og denne 'noen' plasseres på fellescelle med oppkuttere og andre jeg beskrev i noen av postene om fengsel tidligere dette semesteret - vel ja, du kan tenke deg resten selv...

Men fredag hadde en annen stor nyhet også: Mugabe og Tsvangirai gikk ut og sa at de har blitt enige om en avtale for Zimbabwe! Det er kanskje Mbekis største seier som politiker (han har vært mekler mellom partene), og det er jo ironisk at det skulle skje samme dag som rettkjennelsen. Det gjenstår å se om avtalen vil følges, og om den vil fungere i det virkelige liv. Vi håper, enn så lenge.

More craziness...

I går var det massedemonstrasjon i Durban. Jeg og to fra klassa skulle til byen for å ordne noe med gatebarnprosjektet, og vurderte å gå gjennom gatene som var stengt for biltrafikk, men bestemte oss for å ta en omvei. HELDIGVIS - tenkte jeg da jeg så nyhetene på kvelden. Demonstrasjonen gikk nemlig ikke bare fredfullt for seg - og politiet åpnet ild mot demonstrantene.

Avisene her legger ikke ut bilder på nettutgavene sine, så jeg har bare forsidebilder, men de gir et inntrykk av hvordan det var, i hvert fall - med skytevåpen og flaggbrenning:

En del av de største gatene var stengt, så det var totalt trafikkaos, og vi satt fast i en minibuss et sted midt i trafikkhavet du kan ane på den nederste forsida.

Demonstrasjonen var til støtte for Jacob Zuma - han som er Sør-Afrikas eneste presidentkandidat for neste valg, og som ikke før han ble frifunnet i en voldtektssak, måtte til retten igjen for korrupsjonsanklager. Advokatene hans argumenterer at saken ble åpnet mot ham på ulovlig vis, og i morgen (fredag) skal retten avgjøre om det er riktig eller ikke.

Zuma har en del brennende støttespillere, kan du si, saerlig her i provinsen. Det er mye etnisitet innblandet i konflikten, for Zuma er zulu (slik de fleste her i provinsen er) og ANC har vaert svaert dominert av xhosaer (xhosa og zulu er de to store etniske grupperingene her i landet). Mange av de som støtter Zuma mener at alle anklagene mot ham er en konspirasjon av xhosaene, for å hindre at en zulu overtar lederposisjonen i partiet og landet. Zuma er allerede leder av partiet (han vant over sittende president Mbeki i desember i fjor, og jeg er fortsatt overrasket over at ingen av dem ble myrdet under den valgkampen - så intens var den), og dersom han ikke må i fengsel i stedet, blir han snart leder av landet også.

Høyesterett er heldigvis ikke her i byen, men i nabobyen Pietermaritzburg. Der blir det nok hett i morgen...

Jeg lurer VELDIG på hva retten kommer til å si, og klarer ikke bestemme meg for hva jeg skal gjette. Det er ingen tvil om at Zuma er skyldig i korrupsjon (hans desperate kamp for å hindre at visse dokumenter kan brukes i retten hever skyldssporsmalet over enhver tvil), men jeg vet ikke nok om rettstekniske ting til å uttale meg om saken ble åpnet på lovlig måte eller ikke. Vel så viktig er muligens sikkerhetsmessige hensyn. For det første sikkerheten til dommeren - for ikke å snakke om familien hans! - og for det andre sikkerheten til nasjonen.

Blant Zumas støttespillere er ungdomsorganisasjonen til ANC, og lederen deres har en uhyggelig militant språkbruk. Han har for noen uker siden uttalt at han vil drepe for Zuma. Det er ganske heavy, med tanke på maktposisjonen hans. En ting er å si at du vil dø for en sak, men å si at du vil drepe er noe ganske annet. Og å si at du vil drepe for en korrupt presidentkandidat er nokså crazy...

I går gjentok han den militante retorikken, og brølte: "We will crush you and it doesn't matter who you are" - og han gjentok "we will crush you" flere ganger. Han brukte også ordet "eliminate", og hele saken er bare uhyggelig skremmende.

Jeg ser vanligvis ikke nyhetene, for jeg har ikke tv, men i går besøkte jeg en kamerat med familie som har tv. Skulle nesten ønske jeg hadde holdt meg til radioen og avisene, for det var ikke koselig å få de visuelle inntrykkene fra demonstrasjonen og talen. Jeg er faktisk redd landet vil kastes ut i voldelig kaos om Zumas rettssak fortsetter og han blir funnet skyldig slik at han ikke kan bli president. Han har flere tunge organisasjoner bak seg med tvilsom retorikk, og flere av dem har åpent sagt at det er mulig de ikke vil respektere en domsavgjørelse hvis den ikke er til fordel for Zuma.

Den geniale tegneren Zapiro uttrykker tilstanden i landet slik:

Så får vi vente og se hva som skjer i morgen...

Sur? Da skyter jeg deg!

Det er en gal verden vi lever i. En snurt businesspartner har truet med å skyte kameraten min...

Det var søndag morgen, og jeg var på vei til kirka, og gikk og nøt sola som langsomt varma opp den kalde morgenlufta, og ante fred og ingen fare. Da mobilen ringte. Det var en kamerat som var litt stressa. Han skulle leie en bil, og hadde forhandla med en businessmann han har leid bil av flere ganger tidligere, men denne gangen hadde de ikke blitt enige om pris, og kameraten min leide bil et annet sted istedet.

Høres jo greit ut - men neida. Fyren ble sur - og truer nå med å komme og skyte han hvis han ikke ombestemmer seg.

Hva kan jeg si? En gal, gal verden.

ROADTRIP

Forrige helg var bilhelg! Bilen er omdopt "Big boy" etter a ha imponert alle med a kjore tre lange dager i strekk uten et eneste host eller hark. Pa tre dager kjorte Big boy gjennom KwaZulu-Natal-provinsen opp til Swaziland, rundt omkring inne i Swaziland, og videre opp til Mozambique og Maputo - og ned igjen til Durban.

Jada, stolt bileier pa langtur i egen bil! Den hadde vaert pa service forst, og det var bra, for motoren summer na som en glad katt, og bensinnaler star omtrent stille - i stor kontrast til traktorduren og den glupske appetitten for servicen... Var visst noe med cabriator (hva na det er pa norsk??) Vi kjorte hele veien fra Maputo til Durban pa en tank!! Big boy er gutten sin det!

Det gikk fort. Fartsgrensene er ikke helt de samme som i Norge. Sa jeg fikk provd meg. Men jeg klarer ikke (og vil ikke!) riste av meg min norske arv over natta, sa jeg er visstnok litt av en pinglesjafor, i folge mine sorafrikanske venner... Jeg er ikke sa verst nar veien er klar, men jeg er svaert ansvarsfull nar det kommer til forbikjoringer, sa det ble noen lange, langsomme strekninger bak trailere, sakteregaende biler, o.l. Inntil talmodigheten var brukt opp, og jeg ikke fikk kjore lenger, men ble tvunget til a sette meg i passasjersetet...

Endelig over grensa til Swaziland:

Her kryr det av kuer og geiter langs veikanten - de kalles "Swazilands trafikklys" siden de regulerer trafikken... Det minte meg om Tanzania, der straffen for a kjore pa og drepe ei ku var strengere enn for a kjore pa og drepe et menneske (mulig at det er uoffisielt, og ikke de offisielle reglene, men det henger sammen med nomadestammen masaaienes levesett der kveg har en fremstaende status).

Vi overnatta pa en oppgradert Backpacker:

Virkelig et nydelig sted, med en stemningsfull morgen:

Og dyr langs veikanten (mer eksotiske enn kuer og geiter):

Og endelig over grensa til Mozambique:

Som ikke-afrikansk statsborger matte jeg ha visum for a komme inn i Mozambique, som koster R 172,- pluss at vi matte betale R 12,- for bilen, altsa tilsammen R 184,-. Gjett hvor mye vi hadde? R 160,- Sa vi matte snu og kjore tilbake inn i Swaziland til en minibank fordi vi manglet R 24!!! Det tok noen ekstra timer (for vi var langt inni bushen og matte kjore et godt stykke for a finne en minibank) og ekstra irritasjon - men mest latter...

Flatt landskap i Mozambique:

Overalt langs veikanten stod folk og solgte gress:

I Swaziland hadde de statt og solgt ved (oppkappa kvister). Vi fleipa med at det neste vel ville bli at de solgte stein - og jommen min hatt: noen minutter senere kjorte vi forbi den forste stabelen med stein til salgs!

Strandsona i Maputo er nydelig:

Siden det var en roadtrip matte vi selvfolgelig ha bilde av bilen med strandbakgrunn:

Ny maned, nye muligheter

Det er ny maned og nye muligheter - og nye utfordringer. Og gamle problemer... Haha. Vel, her gar livet sin vante gang - med noen uvante krumspring. Jeg dro pa impuls-roadtrip forrige helg. Bilen min har blitt omdopt til "Big boy" etter a ha kjort hele veien opp til Maputo i Mozambique (via hele Swaziland). Kommer med bilder og mer om det snart.

Skolearbeidet er travelt som alltid, men veldig spennende. Vi har om "anti-oppressive practice" - vanvittig utfordrende, men viktig. Utoving av makt skjer jo i alle relasjoner og alt vi gjor i hverdagen var, men det er som regel skjult for oss. Og forste skritt er a bli oppmerksomme. Deretter kan vi bestemme om vi vil forandre noe, eller la det vaere. I sosialt arbeid kan vi ta et valg om vi onsker a holde ved like status quo, eller om vi onsker a forandre verden vi lever i. Og utovelse av makt er et stikkord i a oppna det vi onsker - enten vi velger det forste eller det andre.
Hva slags holdninger har vi (og na mener jeg oss alle, vi som samfunn, og ikke bare sosialarbeiedere) til den uutdanna alenemora som kommer pa sosialkontoret for okonomisk hjelp? Hva slags holdninger har vi til flyktningen som bosetter seg i kommunen var? Eller til mannen som slar kona si? Eller til kona som blir slatt? Til en bonde? Til en revisor? En prest? Nygift kone fra Thailand? Lesbisk tenaring? Han som kjorer en ny BMW?

Holdningene vare henger sammen med maktrelasjoner. Men mer om dette senere, for na ma jeg lope til forelesning....

Hasta la vista!