Saturday, September 10, 2011

Frø i Kongo

Jeg har fått en hilsen fra Bukavu! Jeg har vel ikke kommet så langt at jeg har fått skrevet om bursdagen min ennå, men, som noen av dere vet, hadde jeg bursdag i mai, og da ønska jeg meg blant annet en pengegave til voldtatte kvinner og andre overlevende fra krigen i Kongo. Jeg arrangerte en fantastisk kirkekonsert, og med kollekten der pluss bursdagsgaver utenom, kom det til sammen inn kr 17.000,-

Pengene går via Ingeborg, som jeg møtte og bodde hos ved mine besøk i Kongo - verdens vakreste menneske.

For noen dager siden, skrev Ingeborg:


"For 5 - 6 år siden var det en massakre i Budaha, vel 3 mil fra Kaziba. 120 mennesker, 45 av dem barn, ble drept. 20 av de overlevende kom seg ut av landet. Lite og ingenting har blitt gjort for dem som ble igjen. Marta, ei kvinne fra området der dette skjedde, har et stort hjerte, og har hatt vondt av en gruppe på 100 enker og foreldreløse som overlevde og som fortsatt bor i landsbyen. Hun har fått tak i en åker på myrlendt grunn hvor de kan dyrke grønnsaker. Sammen med en agronom har hun laget et lite prosjekt. Nå er det tid til å så, men de hadde ikke frø, så kom jeg på at det kunne du og dine venner hjelpe dem med. Det ble 100g av hver av følgende frøsorter: kål, rødløk, tomater, spinat og selleri, snorer til å merke opp beda, 2 vannsprøyter og 50kg grovt salt som de skal bruke til å kjøpe gjødsel for. De som har ku- eller geitegjødsel å selge, vil heller ha betalt med salt enn med penger. Tils. 74$ + 5$ transport til Marta så hun kan reise opp med frøet."


Så det var en liten oppdatering om hva bursdagsgaven brukes til :)


Thursday, September 08, 2011

20 unge afrikanske kvinner med innflytelse

Her er en liste fra Forbes over de 20 yngste maktkvinnene i Afrika - 20 kvinner under 45 år med "enorm innflytelse i afrikansk business, teknologi, policy og media"!

Og her kan du bli med på ONEs kampanje: "Give credit where credit is due" og sende noen av damene gratulasjonshilsning :)

Tuesday, September 06, 2011

3 gutter med jobb

Denne uka skal tre av guttene begynne å jobbe! Det er en liten business som skal selge stekte pølser o.l. fra en bod.

Jeg snakka med dem på telefon, og de virker spente og glade.

Jeg er også spent! Jeg trodde at jeg har håpa og blitt skuffa så mange ganger at jeg kanskje kom til å slutte å håpe, men den gang ei. Jeg vet at det er mye som kan gå galt (alt som har med penger å gjøre er fryktelig vanskelig å få til i fredlighet og fordragelighet, for eksempel), men jeg HÅPER at det skal gå bra!!

Dette er i hvert fall en ny mulighet.

Sunday, September 04, 2011

Ei bittelita og ei litt større jente

Jeg snakket nettopp med ei jente på tlf. Hun er ei av de som har bodd ute på gata en god stund. Så fikk hun en baby - ei skjønn lita jente - og ble fortvilet over det livet hun hadde å tilby ungen sin. Etter mye om og men, flyttet jenta innomhus og bodde hos slekt sammen med babyen. For en glede!

Nå er hun kastet ut - og igjen fortvilet. Men ikke knust. Hun har fortsatt vilje til å kjempe, håp for egen framtid, og hun har fortsatt stor omsorg for og kjærlighet til babyen.

Jeg håper, ber og venter på noe godt...

Friday, September 02, 2011

Voldtektsforsøk av sjuåring: skade "ikke alvorlig"

Fy faen for en sjokkerende avisartikkel å våkne opp til - og beklager språket, jeg banner ikke til vanlig, men i dette tilfellet eier jeg ikke sivilsert språk som dekker hvor sjokkerende og frastøtende det jeg leste er; en henvisning til djevelen er ikke alltid utidig...

I Sør-Afrika er den høyeste rettsinstansen grunnlovsdomstolen. Der skal det snart utpekes ny sjefsdommer, og president Jacob Zuma - som er på besøk i Norge for tiden - har nominert en mann som heter Mogoeng Mogoeng. Jeg har tidligere lest at nominasjonen var kontroversiell, og at Mogoeng ikke regnes verken som den beste faglig kvalifiserte kandidaten eller den mest moralske, men ble ikke særlig sjokkert. Jacob Zuma har klart å sno seg gjennom voldtekts- og korrupsjonssaker på sin vei til presidentembetet, så hva slags nominasjon kan man egentlig forvente fra ham?

Men i morges leste jeg en artikkel om denne Mogoeng, som er så hårreisende sjokkerende at jeg må skrive av meg litt hissighet for å kunne gå videre til dagens arbeid.

Mogoeng har avsagt noen vanvittige dommer i saker om voldtekt av barn. I et tilfelle reduserte han dommen til en mann dømt for voldtektsforsøk. I dommen skriver han blant annet: "Den fornærmede er sju år gammel. Skaden hun led var ikke alvorlig." Fy faen, er det mulig!? Hvordan går det an å si noe sånt? Hvordan er det mulig å bruke ordene "ikke alvorlig" i forbindelse med et tilfelle av seksuelt misbruk av en sjuåring? Og hvordan går det an å nominere en som sier noe sånt til landets høyeste juridiske sete, som sjefsdommer ved grunnlovsdomstolen?!

Jenta ble fysisk skada på de ytre kjønnsleppene tror jeg ("vestibule" på engelsk, er ikke helt sikker på hva det er på norsk??). Mogoeng gjør et poeng av at man ikke vet om gjerningsmannen brukte penis eller en finger, da kjolen til jenta dekka til ansiktet hennes så hun ikke så hva han gjorde.

I en annen sak kommenterte Mogoeng at gjerningsmannen må ha vært oppmerksom på offerets unge alder og derfor vært forsiktig med henne for ikke å skade henne nedentil, bortsett fra tilfeldig eller ved en ulykke da han penetrerte henne.


I nok en annen sak reduserte Mogoeng straffen for en mann dømt for voldtekt av en sjuåring til minimumsstraffen for slike saker i SA. Han sa at retten hadde funnet "betydelige og tvingende" grunner til å redusere straffen, og ramset opp at voldtektsmannen var 31 år, ugift, arbeidsløs, led av kronisk epilepsi, og bodde hjemme hos sin arbeidsløse mor. Men han forklarte ikke hvordan eller hvorfor disse faktorene er relevante. Kanskje fordi han ikke visste det selv?

Artikkelen i den sør-afrikanske avisa Mail & Guardian kan du lese her.

Thursday, September 01, 2011

For et år og en dag siden...

I går fortalte facebook meg at "på denne dagen for et år siden" (altså 31.august 2010) "var statusen din: Light - camera - action!" Ååååh som det stakk i hjertet og ilte helt ned i tåa da jeg leste det. For nøyaktig ett år og én dag siden begynte vi å filme filmen vår fra gata!

For en fantastisk tid. Det var så mye håp og optimisme da, og latter og glede og stolthet over det vi drev med.

En kjernegruppe på fire gutter som bodde på gata bestemte og utforma alle scenene i filmen. Vi fulgte en gutt de kalte Sphelele: Vi så at mora hans var sjuk, og skjønte at hun døde, og så han løpe fortvilt hjemmefra. Vi så gutten komme til byen - forvirra og bortkommen. Vi så hvordan en gategjeng fant ham og "adoperte" ham - ikke så søtt og hyggelig som det kanskje høres ut som; det skjedde ved vold. Vi så ham bli opplært i å robbe, og etter hvert stige i gradene og bli mer aktiv i både planlegging og gjennomføring av ran og andre aktiviteter. Vi så han og vennene hans leke på stranda og spille fotball, men den scenen ble lagd etter ønske fra oss damene som syntes filmen ble for tung og trist og ønsket å vise noe lysere. Selv tok de ikke initiativ til en eneste scene som ikke inneholdt en eller annen form for vold, så vidt jeg kan huske. Jo, forresten, en scene der de drakk alkohol og dansa. Den var jo lysteligere enn de andre scenene, dog uten den uskyldige og barnlige gleden som fotballek på stranda viste.

Til slutt blir han drept. Helt ut av det blå da vi lagde filmen. Vi hadde brainstorma en scene der de skulle dele mat, for det er veldig typisk for gatelivet - ingen spiser alene uten å dele med vennene sine. Men da guttene improviserte foran kameraet begynte de å krangle, og medstudenten min og jeg ble stående å måpe og se hvordan de "drepte" hverandre. Vi hadde egentlig tenkt å ha en litt oppløftende slutt, men guttene så ingen mulighet for en realistisk og god slutt. Gateliv kan kun ende i døden.

Det var et utrolig sterkt budskap fra dem, og det var et sterkt budskap for dem også: Etterpå kom alle med planer for å skaffe seg jobb, begynne på skole og/eller ta kontakt med det de kalte hjem og familie...