Tuesday, September 29, 2009

Simbas lunsj

Ja, jeg ble nesten Simbas lunsj i helga: omringet av løver som prøvde å komme seg inn i bilen for å spise oss! Dette må være noe av det nærmeste jeg har vært døden...

Vi var i løveparken ved Pietermaritzburg. Jeg har vært der tidligere og det er vanligvis helt ufarlig. Sist gang var det til og med kjedelig fordi løvene bare lå og sov i skyggen. Denne gangen stoppa vi og spiste på vei dit. Vi stod på parkeringsplassen og brukte bilpanseret som bord og serveringsdisk. Tenkte ikke at det ville få konsekvenser...

Så dro vi altså til løveparken. Først hadde vi det gøy med elefantene. Deretter kjørte vi inn i det avgjerda området for lovene. Først lå de bare der i skyggen og sov - og jeg tenkte æsj så kjedelig! Jeg hadde håpa på mer action. Og mer action skulle det bli!

Først reiste en hannløve seg og kom mot bilen. Det var gøy og spennende. Men snart ble han litt vel nærgaende. Han begynte å slikke panserlokket og gjorde tegn til å ville klatre opp. Da gikk det opp for oss: han lukter KFC-lunsjen vår!

Snart var vi omringa av løver på alle kanter. De var veldig nærgående og forsøkte å klatre opp på bilen både foran og bak. Jeg har fortsatt potemerker på bagasjelokket etter et par av dem. Jeg forsøkte å kjøre unna, men det var vanskelig siden de var både foran og bak oss, og det var ingen `ledige` steder hvor jeg kunne kjøre. Klutsjfoten min rista - vel, den hoppa! - så innmari at jeg holdt på å kvele motoren flere ganger. Løvene stirra inn vinduet. Ett dytt med de svære labbene og ruta ville gitt etter - og vi ville vært løvemat.

Når jeg prøvde å flytte bilen, ble løvene enda mer intense. Det var som om de ble provosert og oppjaga av at `byttet` deres forsøkte å komme unna. Men jeg skjønte at hvis vi ble værende, ville det bare være et tidsspørsmal før en løve ville dytte inn et vindu og få tak i oss, så vi måtte ut. Jeg lirka og lura og fikk etterhvert rygga nesten helt til porten. Men da stilte løvefar seg opp med to bein på panseret og stengte veien for oss. Når jeg prøvde å `dytte` han vekk, satte han bare potene enda lenger opp på panseret. Endelig gikk han litt til sida, og jeg trøkka inn gassen og kjørte ut i sikkerhet.

Så dagens råd: ikke spis lunsj på bilpanseret før du besøker løver!

PS: Takk Gud at vi fortsatt lever!

Wednesday, September 23, 2009

2010

For meg betyr `2010` bare en ting: VM i fotball i Sør-Afrika! Og akkurat nå betyr det en ting til; jeg har nemlig bestemt meg for hva jeg skal gjøre til neste år: og det blir ett år til i Durban, mastergrad i sosialt arbeid, og fulltidsfokus på gatearbeidet. Så det blir bra :-)

Sitter med søknadspapirene til mastergraden nå, slik at alt kan vaere klart og jeg får visum i tide... Forskningsrapporten jeg skriver på nå kan ikke bli så stor, pga at det ikke er en master (enda vi har nok stoff til en PhD!), så jeg gleder meg til å kunne fortsette det vi gjør og kunne dokumentere mye mer av livsvirkelighetene til ungdommene på gata.

Et av høydepunktene blir fotball-VM for gatebarn i mars. Gatebarn fra Sor-Afrika (selvfolgelig), Brasil, Vietnam, Ukraina og noen flere land som jeg ikke husker i farta skal komme hit til Durban. Jeg har vel skrevet litt om politivolden og mishandlingen fra myndigheten tidligere. Det er virkelig et stort problem, og ungdommene jeg jobber med rapportere flere ganger ukentlig om grove overgrep. Politifolk holder dem nede og tramper på dem med støvlene sine, de arresterer dem i politi-trucker og sprayer taregass inn gjennom vinduene, de river klaerne av jenter, de tar fra dem medisiner (inkludert medisiner mot tuberkulose som du dør av uten riktig medisinering), de ydmyker og fornaermer dem verbalt (de kaller for eksempel jentene et ekstremt nedsettende ord for hore - mine (kristne) venner nekter å uttale ordet når jeg ber dem om zulu-hjelp, så nedsettende er det), og lista kunne fortsatt i det uendelige.

Ungdommene frykter hva som kommer til å skje under VM i juni og juli. De vet de blir sett på som byens søppel og avskum, og at myndighetene kommer til å prøve å `rydde` dem vekk. Når mishandlinga er så ille , har de god grunn til å frykte hva som kommer til å skje da...

Så tanken bak gatabarnas fotball-vm er å rette søkelyset så kraftig på gatebarn og deres situasjon like før VM, slik at myndighetene rett og slett ikke kan ta altfor ekstreme virkemidler i bruk. I tillegg er det en feiring av dem som barn og ungdommer, og en feiring av talentene deres.

Dette kommer til å bli gøy! Woza 2010! (= kom 2010)

Ps: sjekk ut
http://www.streetchildworldcup.org/ for mer info

Thursday, September 17, 2009

Vondt i hjertet!

Livet er vanvittig tøft. Jeg sitter og griner over side opp og side ned med transkribering av intervjuer vi har gjort, og det er bare helt forferdelig. Forrige gang klarte jeg å slå av en spøk når jeg skrev om hva det går i for tida (sex og babyer, voldtekt, sexarbeid, graviditet, osv) - men det gjør jeg ikke denne gangen. Fy fillern det er så hjerteskjærende og rått at jeg kan fly på veggen. Jeg får bare lyst til å hyle og skrike og slå. Men det hjelper selvfølgelig ikke...

Forrige helg leste jeg igjennom alt mitt skriftlige materiale fra i fjor - journaler, rapporter, osv. Og jeg satt og gråt - når jeg så hvem som var ivrig da, men som har blitt borte nå, for eksempel. I løpet av uka har jeg heldigvis hatt det for travelt til å fortsette (både med lesinga og sippinga), men jeg har gått igjennom transkriberinga av ett intervju fra august: Det er 21 sider langt, og hver side inneholder noe om mishandling, voldtekt eller annen voldsutøvelse.

Noe av det som gjør det så overveldende er `tettheten` av truslene - det finnes ingen pusterom, ingen trygge steder eller trygge folk. Volden utøves av familiemedlemmer, av venner på gata, av fiender på gata, av tilfeldige på gata, av politiet. Vold (og særlig seksuell vold) ser ut til å være en uunngaelig del av livet og hverdagen - umulig å flykte fra. Det er så innmari smertefullt å sitte og lytte til dette. Det er umulig å gjøre det upersonlig eller fjerne seg fra smerten - stemmene tilhører jenter som jeg kjenner og er veldig glad i. Jeg sitter og ber og banner om hverandre. For noe av det er bare helt forjævlig.


Kjære Gud, jeg vet ikke engang hva jeg skal be. Må hapet tennes i hjertene deres. Må de bevare et snev av verdighet og følelse av verdi. Må de vite at de er elsket. Må de få et nytt liv.

Wednesday, September 09, 2009

Elefant

Jeg sa jeg skulle poste noen bilder av et naermote med en elefant:


Det var litt av en opplevelse nar han kom naermere og naermere. Saerlig for en elefantelsker som meg! Elefant er mitt yndlingsdyr nr 1!


Dessverre forlot han oss etter en stund...

Monday, September 07, 2009

Long time, no see - igjen...

Jeg er jammen en dårlig blogger for tida. Nå har det vaert stille lenge igjen... Livet går sin vante, travle gang her i jungelen :-) Kommer nok til a legge ut noen bilder snart - ikke minst av et naermøte med en elefant! Jippi :-)

Denne uka gjør vi oss ferdige med analyseringen av råmaterialet i forskningsstudien vår, dvs vi skal bli ferdig med transkriberingen av alle intervju og utregning av resultatene av spørreundersøkelsen. Vi har blitt akseptert ved en nasjonal sosialt arbeid-konferanse - og til og med, som eneste bidragsyter, blitt gitt en hel seksjon til disposisjon (vanligvis deler 3 bidragsytere en seksjon). Så nå må vi virkelig forberede oss og gjøre det bra!

Ellers går det mye i sex og babyer - sexarbeid, voldtekter, en ny graviditet, en omsorgssak i retten, ringe politiet/barnevernet om omsorgen av en annen baby. Så man kan bli gal av mindre - jammen godt det er stille på private fronten, haha :-)

Heldigvis er sommeren på vei - og foreløpig er det bare varmt og godt, og ikke varmt og vondt, så jeg nyter det til fulle. Begynner allerede å lengte etter aircondition i bilen, så vi får se hvordan det blir om noen måneder - da far nok pipen en annen låt...

Vel, hasta la vista og take care!