Wednesday, November 04, 2015

Bestikke eller ta konsekvensen?

Sitter med over førti folk fra mange forskjellige land og diskuterer korrupsjon. Det er enkelt å si nei til korrupsjon, og når vi diskuterer prinsipielle saker som ikke angår oss selv, er alle enige: man må si nei til korrupsjon. Men når vi diskuterer saker som angår oss selv, familiene våre, livet vårt - da blir det vanskeligere. Vi lever midt i en ekstremt korrupt hverdag, et ekstremt korrupt samfunn. For eksempel: Datteren din er utsatt for en trafikkulykke og blir sendt til nærmeste sykehus. Du får beskjed om ulykken og hvor datteren din er. Du betaler det behandlingen på sykehuset koster (vi har jo ikke gratis helsetjeneste her - vi må betale for alle tester, for alle medisiner, for alle inngrep, for røntgen, for kirurgi - alt!).

Men datteren din får ikke den behandlingen hun skal ha. Hun blir ikke fulgt opp, ikke tatt hånd opp. Sykehuspersonalet trenger en "motivasjon", dvs de trenger at du gir dem et par dollar utenom det formelle systemet - for at de skal ta hånd om datteren din på sykehuset.

Hva gjør du da?

Noen snakker om prinsipper. Noen holder fast på "nei til korrupsjon". Men for de fleste som sitter her er ikke dette en hypotetisk øvelse - det er det virkelige livet deres, det er slik de har det i hverdagen sin. Og de vet at om de ikke gjør noen ting, så kan barnet deres dø.

Det ble heftig diskusjon. Som sagt, dette er ikke hypotetisk - det er det virkelige livet. Som folk lider pga et gjennomkorrupt samfunn! Tenk på de som ikke har de par dollarne, så de ikke kan bestikke sykehuspersonalet om de aldri så mye ønsker det og ønsker å se barnet sitt overleve! Det er de fattigste det går aller verst utover. Skjønt - de fattigste har ikke råd til å betale de formelle sykehusregningene heller. Og - hvis du kan betale sykehusregninger, da kan du alltids avse et par dollar i tillegg. Det tragiske er at pengene som betales lovlig - det være seg skatt, avgifter, etc - ikke forvaltes på en slik måte at man får et velfungerende helsesystem eller et velfungerende skolesystem for de fattigste. Hadde man ikke hatt korrupsjonen på det øverste nivået, dvs at skattepenger m.m. faktisk ble brukt på folket og til folkets beste, da hadde antakelig ikke korrupsjon på lavere nivåer vært så vanlig heller. Folk fra flere forskjellig land forteller om sykepleiere som ikke får utbetalt lønn - de lever altså av bestikkelsene som pårørende betaler. Det samme gjelder politifolk, lærere og mange andre. Hadde skattepengene blitt brukt til å finansiere slike offentlige tjenester, så hadde ikke politifolk, sykepleiere og andre trengt å korrumpere tjenesten de arbeider i.

Det ble som sagt en heftig diskusjon. Men å finne løsninger er ikke fullt så enkelt. Konklusjonen ble allikevel: det begynner med meg. Det handler om min personlige integritet. Vil jeg skitne meg til med å delta i det skitne spillet? Jeg vil neppe ofre livet til datteren min - da betaler jeg heller en bestikkelse - men det finnes mange andre situasjoner der konsekvensene ikke er fatale hvor jeg kan stå opp og si nei til korrupsjon. I solidaritet med de fattigste som ikke har råd til å bestikke noen for å få rettighetene sine. Og om alle hadde sagt nei til korrupsjon - selv i tilfellet med datteren på sykehuset - så hadde hele praksisen forsvunnet. Den eksisterer kun fordi folk er med på det.




En historie til slutt:
Det var en gang en konge. Han hadde ingen sønner, og trengte en tronfølger. Han sendte rådgiverne sine rundt i hele kongeriket sitt og bad dem komme tilbake med ti gutter som var gode kandidater til å bli adoptert av ham for senere å bli konge. Kongen spesifiserte at han ønsket seg en gutt som var god til å dyrke jorda. Rådgiverne reiste rundt, og de kom med tilbake med ti gutter. Kongen gav hver gutt ti maiskorn, og bad dem så kornene og senere komme tilbake med innhøstningen.

En av guttene oppdaget at maiskornene han hadde sådd ikke spirte. Han lurte på om han skulle skaffe seg nye maiskorn, for hvordan kunne han komme tilbake til kongen tomhendt? Men han bestemte seg for å fortelle sannheten.

Tida for å dra tilbake til kongen kom, og alle guttene kom med store flotte maiskolber. Bare denne ene gutten kom tomhendt og de andre lo høyt. Gutten gråt da han trådte fram for kongen. Rådgiverne plystra og lo - for et håpløst tilfelle! Men kongen løfta ham opp og satte gutten på tronen. Folket rundt gispa forskrekket, men kongen sa: "Kan kokte maiskorn spire?" Alle rista på hodet og svarte: "Nei!". "Alle maiskornene som jeg gav - til alle ti guttene - var kokt", fortsatte kongen. "Det er en slik person som denne ærlige gutten dere bør få som konge etter meg."

Snakker om integritet! Kan ikke annet enn å bli inspirert. Jeg ville fortsatt ikke latt dattera mi dø fordi jeg nekta å betale et par dollar ekstra. Med mindre jeg kjente det dypt inni meg at dette vil gå bra uten bestikkelse kanskje. Det er i alle fall viktig og riktig å ta konsekvensen av å ikke lure, lyve, bestikke, eller gjøre noe annet "på kanten" så ofte som mulig. Og så håpe på at forvaltningen av de ærlige bøtene, skattene, avgiftene osv som vi betaler inn blir brukt på en slik måte at også de fattigste får tilgang til helsetjenester, skolegang og mye mer som de har rett på.