Friday, March 28, 2008

Valg i morra

Imorgen er det valg i nabolandet. "Sannhetens time" er vel ikke akkurat kommet, for uavhengig av hvordan folket stemmer, vet vi hvem som vinner: Den sittende presidenten Mugabe.

Det deles ut valgflesk - av det litt mer håndfaste slaget enn de tomme valgløftene vi er vant med fra Norge, nemlig biler! Opposisjonskandidatene klager over at de ikke har fatt komme til i media med sine budskap. Og de klager over at de ikke har fått se den endelige listen over stemmeberettigede - ryktene skal ha det til at det er en del navn der på personer som ikke eksisterer i virkeligheten, såkalte fantomstemmer. (Ved forrige valg fantes det mange stemmer fra folk som var døde for flere år siden, så ryktene har ikke oppstått fra ingenting...). Uavhengige observatører er ikke velkomne, og pressen er kneblet.

Og bare i tilfelle det ikke skulle vaere nok til å sikre seieren: Mugabe har sørget for å få trykket opp 9 millioner stemmesedler til tross for at det kun finnes ca 5,9 millioner stemmeberettigede i landet. I tillegg er det trykket opp 600.000 poststemmer (for politi og andre tjenestemenn, o.l.), men det finnes mindre enn 30.000 som er berettiget til å stemme via posten.

Dvs at det er trykket opp ca 3.670.000 stemmesedler mer enn det er stemmeberettigede...

Kjekt å ha litt å gå på - sånn i tilfelle folket skulle stemme "feil"...


Her er kandidatene (sjekk de koselige kjaelenavnene):
Sittende president Robert Mugabe, med kjaelenavnet "Gamlingen":


Presidentkandidat Morgan Tsvangirai fra partiet Movement of Democratic Change, av Mugabe kalt "Frosk":


Presidentkandidat Simba Makoni, tidligere finansminister i den sittende regjeringen, na utbryter og uavhengig kandidat, av Mugabe kalt "Dukkemann":

Sunday, March 23, 2008

Et spørsmål om moral?

Vi driver fortsatt på med å bli kjent med gatebarna i byen - eller unge mennesker som lever på gata, for å bruke et litt mindre stigmatiserende uttrykk. På torsdag skulle vi egentlig drevet såkalt oppskende virksomhet rundt i byen, men fordi påska var på vei, hadde politiet og noen laererstudenter et lite stunt i stedet. Så vi samlet oss på Sakh'sizwe drop-in centre som er basen vår, og hørte på noen taler.

Først ut var en politimann. Jeg måtte holde meg fast for ikke å springe opp og rope "NO!!!" flere ganger under talen hans. Den var bare helt forferdelig provoserende. Gjennomgangstemaet hans var den enkeltes frie vilje og ansvaret for å ta 'gode' valg. Høres kanskje vel og bra ut, men i en kontekst som Sør-Afrika, kan ikke (representanter for) myndighetene snakke om kriminalitet og andre samfunnsproblemer som moralske problemer hos individuelle barn. Han stod der og skrøt av at han hadde arrestert et gatebarn klokka ett den samme natta, fordi gutten hadde stjålet skoene til et annet gatebarn. Hallo! Hvis et barn stjeler sko, er det kanskje en ide å se på livssituasjonen til det barnet - kanskje han trenger hjelp istedet for arrestasjon?!

Det burde gå an, selv for en politimann (jeg skriver det fordi politimenn her til lands ikke akkurat er kjent for å vaere veldig intelligente; politiskolen tar to maneder, så det sier seg selv at de ikke akkurat har noen dyptpløyende gjennomgang av samfunnsproblemer, menneskesinnet, osv), å vaere såpass reflektert at man ser bakenfor den umiddelbare 'kriminalitetshandlingen' og stiller seg spørsmalet "hvorfor?" Et barn som lever på gata lever i materiell fattigdom. De er blant de nederste på samfunnets rangstige - forfulgt av myndighetene, sett ned på av resten av befolkningen, uten familie eller naermiljø til a støtte seg. De fleste kriminalitetshandlinger (inkludert verre kriminalitet så som 'meningsløs' stjeling og vold) er forståelige i et slikt perspektiv (jeg sier forståelig, og mener ikke automatisk akseptabel, bare så det er sagt). A stjele sko er enkelt å forstå, saerlig fordi vi nettopp har hatt en periode med regn og kulde nå.

Det burde også gå an å ha såpass med innlevelsesevne og medfolelse at man tenker "hvordan er det å vaere dette barnet?" - istedet for å automatisk komme med den fordømmende merkelappen 'kriminell'. Når du stjeler fra vennene dine har du kommet deg opp i en livssituasjon som neppe er saerlig morsom eller fornøyelig å vaere i. Det går an å huske at det dreier seg om mennesker - i dette tilfellet dreide det seg til og med om et barn.

Men politimannen så ikke ut til å bry seg. Han brydde seg heller ikke om at ca 90 % av tilhorerne var barn og unge mennesker som bor på gata, eller folk som tidligere har bodd på gata. Budskapet hans var dermed direkte en fordømmelse av dem han snakket til. Han fortsatte å preke at avhengig av moralen vår kan vi velge mellom to motsetninger. På den ene siden holdt han opp 'å vaere kriminell' (noe han sa med utilslørt forakt), og på den andre siden holdt han opp det å ha "a decent job" (en sømmelig jobb) - og han inkluderte selvfølgelig seg selv i den siste kategorien. Jeg måtte holde meg fast for ikke rope ut eller spy eller noe. Fy f... hvordan våger han å stå som en politimann i uniform foran en samling barn og unge mennesker som lever på gata, og si at han har en sømmelig jobb!?!? Hver eneste en av tilhørerne (med unntak av gjester slik som vi studentene) har opplevd på kroppen å bli trakassert og mishandlet av politiet. Absolutt alle tilhørerne (inkludert vi studentene) vet hva politiet gjør. Det er jo derfor vi jobber med disse barna! Fordi vi ikke vil at barna som lever på gata skal bli sendt ut av politiet, kastet i fengsel, eller liknende, under kongressen vi arrangerer i juli. I november, da FIFA kom til byen for a ha trekning av VM-gruppene, ble barna kasta i Westville prison som er et fengsel for voksne. Det er grunnlovsstridig, men det skjedde allikevel. Ikke våg å stå foran oss og si at du har en sømmelig jobb!

Tuesday, March 18, 2008

100.000% inflasjon

Jeg deler hus med en fra Zimbabwe. Jeg vil ikke si navnet hans av sikkerhetshensyn, for situasjonen er ikke helt god for å si det mildt, og hvem vet om det ikke finnes spioner som kan norsk... Han har vært hjemme på ferie nå et par uker, og kom tilbake i går. Han kunne fortelle litt av hvert... Hjelpe meg, hvor skal dette ende.

Inflasjonen er på over hundretusen (100.000)! Jeg husker jeg skrev en post her i bloggen da inflasjonen hadde passert totusen (2.000), og jeg syntes det var vanvittig. Men nå. Prisene stiger daglig. Da huskameraten min kom, kostet en busstur (fra et sted i byen til et annet) 5 millioner. Fire dager senere var prisen steget til 10 millioner. En øl kosta 14 millioner når han var der. Den dagen han dro, steg prisen til 40 millioner. Hvis du vil at statlige selskaper skal fikse noe hos deg (e.g. strøm, vann, etc), må du først dra til dem med en kanne med bensin, og så kommer de til deg og fikser det du trenger. Hvis du blir syk må du ha en backup-plan, og prøve a alliere deg med en nabo med bil (og bensin!), for ambulansen kommer kanskje, kanskje ikke.

Så det er ikke greit å leve. Mammaen til huskameraten min er lærer, og hun har vært masse hjemme nå mens han var på besøk, for lærerne har vært på streik. På fredag ble streiken avsluttet - etter at lærerne hadde fått en lønnsøkning pa 754%! Det høres kanskje mye ut, men med tanke på prisstigningen er det faktisk ikke så vanvittig. Når varer mer enn dobles fra en dag til en annen, er det ikke lett å lage budsjett, planlegge, eller leve... Når prisen på bussbilletten plutselig stiger fra 5 til 10 millioner, er det ikke lett å komme seg på jobb...

Friday, March 14, 2008

Gatekunst og gatebarn

Vi er i gang med å bli kjent med gatebarna i byen, og i den forbindelse var vi i går med på en gatekunstfestival kalt Cascoland, der gatebarna er med. Det var litt av en opplevelse! Midt i 'the dodgy part' av byen trappet gatekunstnere fra Sør-Afrika og Nederland opp utkledd som vaskere, og utførte et show der de vaska en politibil.




Etter vannshowet gikk vi i parade med vaskegjengen først gjennom og til andre berømte dodgy områder av sentrum:







Etterpå gikk turen til Sakh'sizwe Drop-in Centre (som også er basen for vårt gatebarnprosjekt), der det var talentshow med sang, dans, rap, diktframføring, film +++. Dessverre ble det mørkt etterhvert så jeg har ikke så mange bilder derfra som ble ok, men her er et ørlite utvalg:




Forrige helg møtte jeg en av kunsterne som er med pa Cascoland festivalen. Han lagde animasjonsfilm sammen med noen av gatebarna. Den ble vist i går. De fortalte om livene sine, og så lagde de figurer o.l. og fortalte den i 'overført betydning' - nemlig om løven som ikke hadde venner og som ville invitere til fest for å bli kjent med noen, men elefanten (politiet og bymyndighetene) var for store. Veldig bra!

Les mer om Cascoland-festivalen her: http://www.cascoland.com/

Monday, March 10, 2008

Orkenvandring i Arabia

Etter en fascinerende byrunde rundt i Dubai, gikk turen ut i ørkenen. Nydelig...


Vi råkjorte rundt i ørkenen - opp stup og ned stup, sladding, spinning, brekksladd og hele pakka. Minna meg litt opp glattkjøring... Det var gøy i begynnelsen, men jeg fikk nok etter en stund, og ble heller uvel (noe som resulterte i masse spy på flyplassen senere på natta, jippi...)

Men det var veldig vakkert når vi hadde pauser, og kunne skue utover sand, sand, sand.

Her er Kasper fra Danmark. Han ble min redningsmann. Jeg klarte nemlig å miste både visakortet og mastercardet før frokost, og var i en aldri så liten knipe.


Og her er en falk:

Og her er en kamel:

Jeg måtte så klart prøve å ri på kamelen. Det morsomte var når det reiste seg: Den reiser seg med bakbeina først - og med slike lange bein gir det en aldri så liten skrekkblandet fryd-følelse...



Til slutt hadde vi grillfest under stjernene - med forførende dans:


Det var veldig stilig - saerlig i begynnelsen. Etter hvert hadde hun mindre og mindre klaer pa/rundt seg, og dansen ble mer og mer sexifisert. Jeg mener ikke a vaere en hurpe, men jeg kan ikke hjelpe for a bli irritert. Tidligere pa dagen hadde vi vaert pa museum og sett "tradisjonelt levesett" i ørkenen - der kvinnene var kledd i en spesiell type burka med jernmaske foran ansiktet. Jeg blir provosert når kvinner enten er nakne (for å tilfredsstille menn) eller sperret inne (for å beskytte menn). Det er dehumaniserende når vi blir sett på som farlige fristerinner - som om vi ikke er tenkende, selvstendige, hele mennesker. Og selvfolgelig - hvis vi er så farlige, må vi sperres inne til hverdags, holdes i tømmene og kontrolleres, og kun tas fram ved festlige anledninger når menn vil bli kåte.

Saturday, March 08, 2008

Kjapp oppdatering

En liten oppdatering fra Durban. Siden det bare kommer en liten ingress opp på facebook-sida, må jeg skrive i sensasjonell VG-stil og fortelle med en gang: Mandag holdt jeg på å bli drept. Mer om det snart...

(Det er noe med sikkerhetsinnstillingene pa datasalen her som gjør at jeg ikke har tilgang på bloggen i ukedagene, så derfor har det vaert stille siden forrige helg. Det har klødd i fingrene mine, for MASSE har skjedd og jeg har fortsatt masse å fortelle fra turen, så jeg har hatt lyst til å skrive hele tida... Jeg får ikke opp bildefunksjonen nå, så i stedet for å legge ut bilder og fortelle fra ørkenvandringen utenfor Dubai slik planen var, skal jeg heller fortelle litt fra livet i Durban. Det har vaert litt av en uke...)

Som allerede skrevet, mandag holdt jeg på å bli drept, og jeg tuller ikke. Det var "fucking freaky" for a si det på godt durbansk.

Det var mandag morgen, og jeg gikk til campus som vanlig. Universitetet ligger på en åskam, og veien jeg går på går langsmed campus, på undersiden. Mens jeg går der og aner fred og ingen fare, hører jeg noe bråk oppi der. Det høres ut som jordras, og jeg tror at hele åskammen kollapser og kommer nedover mot meg. Jeg får panikk og fryser til, men sparker meg selv i rævva og roper til meg selv (innvendig) "Løp for livet!" Jeg tenker at "det her kan ikke vaere sant, det er for tidlig, jeg vil ikke dø nå!". Mens jeg løper føles det som om det som kommer brasende nedover følger etter meg, og jeg innser at jeg ikke kan komme meg unna. Nå er det ikke lenger panikk-følelsen "jeg vil ikke dø!" som råder, men i stedet en slags overrasket innseelse "jeg kommer faktisk til å dø nå". Det var et merkelig øyeblikk - da jeg innsa at "nå dør jeg".

Så hører jeg et brak i asfalten bak meg, og jeg snur meg og ser: En stor jeep-liknende bil ligger på taket med hjulene opp. Jeg er fullstendig overrasket - jeg trodde jo at jeg skulle dø. Men jeg står der og hiver etter pusten og lever, og ser på bilen to meter unna meg.

Det hele varte bare i to sekunder eller noe sånt (rart hvor mye man rekker å tenke i løpet av to sekunder!) - fra jeg hørte bråket og begynte å løpe, til bilen landa rett bak meg. Etter noen sekunder til, kom et par gutter løpende nedover ovenfra samme vei som bilen hadde kommet. De fikk ikke opp dørene først, men etterhvert gikk ene bakdøra opp, og jeg forberedte meg på et fælt syn - jeg tenkte det fantes ikke sjangs i havet for at noen kunne overlevd den turen. Men dama levde, til vår store lettelse.

Senere hørte jeg på radioen at 31 mennesker var blitt drept i bilulykker i provinsen vår (KwaZulu-Natal) den dagen (altså mandag), og torsdagen var erklært sørgedag. Det kunne veldig fort vært 32 mennesker, og i så fall ville jeg vaert inkludert. Om det hadde tatt meg ett sekund lenger før jeg begynte å løpe, ville jeg ikke vært her nå...

Ok, det var bare 1 historie, og jeg hadde flere jeg ville skrive, men nå må jeg løpe - jeg skal nemlig se rugby-kamp samme med to svensker som er utvekslingsstudenter og i samme klasse som meg nå.

Hasta la vista!

Sunday, March 02, 2008

DUBAI

Dubai er et fascinerende sted. Alt er overveldende, og nesten alt er 'hoyest', 'storst', 'best' i verden... Ta for eksempel dette kjente landemerket (ikke meg, men bygningen i bakgrunnen):
Burj Al Arab er verdens eneste syvstjerners hotell, og er bygd pa en egen menneskelagd oy.


Burj Dubai er verdens hoyeste bygning (er ikke helt ferdigbygget enna):

Her er et mer fancy bilde:



Det er ikke bare det syvstjerners hotellet Burj Al Arab som er bygget pa en menneskelagd oy - det kryr av slike oyer, i de mest fantastiske former. Vi kjorte utover Palm Island. Her er et bilde av utsikten mens vi kjorer utover "stammen" pa palmen (Burj Al Arab kan skimtes i bakgrunnen):

Og her er Palm Island sett fra lufta:

Ganske fantastisk, eller hva? Og her er noe enda mer spektakulaert - 300 menneskelagde oyer som tilsammen utgjor verdenskartet:


Allerede i 1894 innforte sjeiken skattefritak for utlendninger, og innledet dermed handelsparadiset Dubai er i dag. 80% av befolkningen er utlendning. Mange er businessfolk, men mange er ogsa arbeidere. Det er en enorm byggingsaktivitet - jeg har aldri sett pa maken - og det meste bygges av billig arbeidskraft fra India, Kina og omkringliggende land, og arbeidsforholdene er neppe de beste...


Men resultatene er imponerende. Ta kjopesenteret Mall of the Emirates, for eksempel. Det er verdens neststorste kjopesenter og har i tillegg til 400 butikker Midtostens forste innendors skianlegg, hvor snoparken(til lek og snoballkasting) er verdens storste... Noe for deg, Joakim?


De bildene som ikke er tatt av meg, er hentet fra www.condohotelcenter.com - jeg tror det er ganske tydelig hvilke det gjelder...:)