En slem leders utgang

Makt kan fort endre seg, og var du slem da du hadde makt, kan du virkelig få en sviende hevn om vinden snur. Jeg tenker ikke bare på diktatorer i arabiske eller afrikanske land, men også på sjefer i gatemiljøet. En gutt har av mange blitt trukket fram som den slemmeste av de slemme. Han kunne bare gi en hvilken som helst kommando, og den ble utført, og han gav mange kommandoer som ikke ble godt likt. Det blir gjerne trukket fram at han var veldig slem mot små gutter - og det betyr i klartekst at han kommanderte dem til å ha rumpesex med seg. Han kunne også få en hvilken som helst jente ved å knipse med fingrene - og det var kanskje også verst for andre gutter, for han utkommanderte gjerne ei jente som var kjæreste med en annen (laverestående) gutt i gjengen, til dennes store fornærmelse og ydmykelse. 

Men makten til denne gutten var bygd opp av frykt, og så ble han syk og svak, og da forsvant de andres frykt. Han kunne ikke lenger kommandere noen som helst til å gjøre noe som helst. Siste gangen jeg så ham satt han, mager og skjelvende, utenfor en butikk og tagg penger og mat av forbipasserende. Borte var dagene da andre på gata måtte gi ham mat de hadde skaffa - nå måtte han skaffe seg mat selv. 

Ingen likte ham eller brydde seg om ham. Ingen kom og besøkte ham på sykehuset. Ingen var lei seg da han døde. Tvert imot. Så det ble ingen heltebegravelse eller hedrende minnestund for ham, enda så stor han hadde vært i gjengmiljøet bare noen måneder tidligere. 

Det lønner seg i lengden å være snill...

Dø og drepe for hverandre

Kamper med døden til følge i Libya dominerer nyhetsbildet for tida. Også Sør-Sudan har hatt harde kamper denne uka, dog uten så mye internasjonal oppmerksomhet. Det er innmari interessant å se på gruppetilhørighet, identitet, hvordan vi er villige til å dø for hverandre og en viktig sak, og hvordan vi er villige til å drepe for hverandre og en viktig sak. Men jeg skal hoppe glatt over funderinger om det, og heller hoppe rett til mikroparalleller på Durbans gater, som jeg har tenkt på i det siste.

For gata i Durban er det stedet der jeg har sett og opplevd denne drivkraften sterkest: Kødder du med vennene mine, kødder du med meg! Jeg vet vel ikke om noen som har drept for en annens ære eller beskyttelse - bare pga egen ære - men mye slåssing og blod har det i hvert fall vært. Urettferdighet kan være en utålelig fornærmelse for hele gjengen, og de som er større og sterkere slåss for de mindre og svakere. Som ei jente sa om samholdet jentene i mellom: "Hvis noen kommer og slåss med oss, så vil vi ikke tillate det. F.eks. Lilly som er så liten, vi lar ingen komme og slå henne." Og dette er ikke jenter med silkehansker - de tar gjerne en murstein og kaster den i hodet på deg om det trengs.

Det er mye undertrykkelse og vold på gata, og mye er "organisert" vold innad i gjengene. Dvs at avhengig av rangen din har du lov til å være slem med de som er under deg, eller du må finne deg i mye dårlig behandling av de som er over deg. Det kan f.eks. være å gi fra deg maten din - eller få mat andre har skaffet, gi eller få sex på kommando, gi fra deg eller få klær, osv. Det kan være misnøye rundt undertrykkelsen, men så lenge ledelsen oppfattes som sterk er det stor lydighet. Innimellom slår noen av de svakere partene seg sammen, og det kan hjelpe på. Jentene forteller for eksempel ofte om hvordan de hjelper hverandre, sover sammen for å beskytte hverandre mot overgrep, og at "ingen kan gjøre meg noe så lenge Liza er der".

Kongenes Konge i Afrika?

Gaddafi har utnevnt seg selv som "Kongenes Konge i Afrika", men er vel mer en giftslange i paradis enn noe annet. F.eks. har Janjaweed som står bak folkemord i Darfur muligens røtter og forbindelser til hærer og krigføring Gaddafi satte i gang for å arabifisere Nord-Afrika. Og apropos folkemord: det er mange kritiske røster til militærinvasjon, og det er lett å forstå pga oljen og den overveiende muligheten for "alternative" motiver i verdenssamfunnet. Men samtidig tenker jeg på dårlige erfaringer av unnlatenhet og manglende vilje og evne til å involvere seg i såkalte interne konflikter i afrikanske land. Tanken på hva FN gjorde, eller snarere ikke gjorde, for å beskytte sivile i Rwanda er i hvert fall fryktelig skremmende.

Dette er ugjennomtenkte tanker og det er mulig jeg blir uenig med meg selv etter at jeg har fått tenkt meg litt om og fått motargumenter, men akkurat nå er dette de frustrerte tankene jeg tenker. Jeg mistenker at Gaddafi har tjuvstarta paradislivet med nytelse av et harem av unge kvinner og fått syfilis på hjernen. Hvordan skal man ellers kunne forklare slik dødelig galskap?

Bilde fra http://maybeyourcupoftea.tumblr.com/

Livstegn :-)

Hjelp så lenge siden det er at jeg har skrevet noe! Vel, tida flyr i rasende fart og jeg rekker bare så vidt å henge med. Hodet er for fullt av ting til å skrive noe ordentlig nå, så dette blir mest et innlegg for å si at jeg fortsatt lever :-) Jeg kommer mer og mer inn i norgesmodus, og det er jo egentlig bra. Det er store overganger fra livet i Durban, så det er ikke bare bare, men jeg begynner å kjenne at jeg har begynt å leve her nå, og ikke bare å "befinne meg" her. Det er godt!

Ellers har jeg en del telefonkontakt med flere av jentene og guttene fra gata i Durban. Det er innmari koselig og godt - og litt vondt. Savnet blusser opp til stadighet, og det er ikke særlig hyggelig å tenke på deler av gatelivet. Men samtidig er jeg utrolig glad for noen som det fortsatt går veldig bra med, og for de ganske mange som det går ganske bra med. En gutt fortalte på telefonen i dag at han har slutta å sniffe lim for neste tre uker siden! Det er fantastisk om det er sant - og så gjør det meg litt varm om hjertet dersom det ikke er sant også. Bare det at han prøver å gjøre meg glad og fortelle gode nyheter rører meg.

God helg og uke til alle sammen!