Dø og drepe for hverandre

Kamper med døden til følge i Libya dominerer nyhetsbildet for tida. Også Sør-Sudan har hatt harde kamper denne uka, dog uten så mye internasjonal oppmerksomhet. Det er innmari interessant å se på gruppetilhørighet, identitet, hvordan vi er villige til å dø for hverandre og en viktig sak, og hvordan vi er villige til å drepe for hverandre og en viktig sak. Men jeg skal hoppe glatt over funderinger om det, og heller hoppe rett til mikroparalleller på Durbans gater, som jeg har tenkt på i det siste.

For gata i Durban er det stedet der jeg har sett og opplevd denne drivkraften sterkest: Kødder du med vennene mine, kødder du med meg! Jeg vet vel ikke om noen som har drept for en annens ære eller beskyttelse - bare pga egen ære - men mye slåssing og blod har det i hvert fall vært. Urettferdighet kan være en utålelig fornærmelse for hele gjengen, og de som er større og sterkere slåss for de mindre og svakere. Som ei jente sa om samholdet jentene i mellom: "Hvis noen kommer og slåss med oss, så vil vi ikke tillate det. F.eks. Lilly som er så liten, vi lar ingen komme og slå henne." Og dette er ikke jenter med silkehansker - de tar gjerne en murstein og kaster den i hodet på deg om det trengs.

Det er mye undertrykkelse og vold på gata, og mye er "organisert" vold innad i gjengene. Dvs at avhengig av rangen din har du lov til å være slem med de som er under deg, eller du må finne deg i mye dårlig behandling av de som er over deg. Det kan f.eks. være å gi fra deg maten din - eller få mat andre har skaffet, gi eller få sex på kommando, gi fra deg eller få klær, osv. Det kan være misnøye rundt undertrykkelsen, men så lenge ledelsen oppfattes som sterk er det stor lydighet. Innimellom slår noen av de svakere partene seg sammen, og det kan hjelpe på. Jentene forteller for eksempel ofte om hvordan de hjelper hverandre, sover sammen for å beskytte hverandre mot overgrep, og at "ingen kan gjøre meg noe så lenge Liza er der".