Gatebarn i Durban og fotball-VM

FIFA er i byen nå. Jeg tror det er trekning eller noe sånt. Noe er det i alle fall - og det har med fotball-VM å gjøre. For byen er full av FIFA-delegater og politifolk. Gatebarna har derimot forsvunnet.

Det har skjedd ofte. Durban har et svært konferanseanlegg, så det er ofte internasjonale konferanser og kongresser her. Og da tar bystyret sammen med politiet tak i "gatebarnproblemet". Jeg har tidligere hørt at de bokstavelig talt stuver dem sammen på lastebiler og sender dem ut av byen.

På torsdag var det en artikkel i avisa Cape Argus. Journalisten hadde lagt merke til at det plutselig ikke fantes noen gatebarn langs strandpromenaden eller i gatekryssene. Og vanligvis er det mange nok til at du legger merke til dem. Hun undersøkte saken nærmere, og kontakta en del organisasjoner som jobber med gatebarna til daglig. De kunne fortelle at de plutselig hadde "forsvunnet", omtrent samtidig som FIFA ankom.

En sosialarbeider fortalte at de var blitt henta av politiet og sendt i fengsel (Westville prison, for kjentfolk).

Det virker som en ulovlig operasjon (det er veldig strenge lover for når barn kan fengsles her i landet, og barn under 14 kan kun holdes inne i 24 timer, i dette tilfelle er snakk om opptil 90 dager!), men måten de har omgått loven på er at de har gitt dem bøter for løsgjengeri - som de selvfølgelig ikke kunne betale...

Det hele er veldig trist. Men for meg er det også litt spennende. Jeg har nemlig blitt utvalgt til å være med på et prosjekt for gatebarn neste semester. I juli skal det være en global sosialt arbeid kongress her i Durban. Som sagt sendes gatebarna vanligvis vekk under internasjonale arrangementer. Men det ville jo vaert uhørt å gjøre noe sånt for en sosialt arbeid-konferanse - vi jobber jo FOR og MED gatebarn og alle andre som ellers blir behandla som samfunnets avskum. Professor Sewpaul som er leder for instituttet her har kritisert byrådet for deres behandling av gatebarn tidligere, så nå har byrådet kastet ballen tilbake til henne: Værsågod, finn en bedre løsning for din kongress.

Så det er prosjektet vårt: Finn en bedre løsning for kongressen i juli. Det blir veldig utfordrende, men en avisartikkel slik som den ovennevnte tenner oss til kamp. Det er helt forkastelig og uhørt at barn kan behandles på den måten, og vi skal jommenimei komme opp med en bedre løsning!

Det som gjør det hele ekstra spennende er VM i 2010. Myndighetene må jo gjøre noe med gatebarna da. Og forhåpentligvis vil vårt prosjekt inspirere dem til å gjøre noe annet enn å sende dem i fengsel. Vi håper...

Snart ferie

Nå nærmer ferien seg med stormskritt. Jeg skrev min første eksamen i går, så nå er det bare tre til - og så setter jeg meg på flyet og retter snuten mot nord.

Det skal bli koselig å komme "hjem", men jeg gruer meg litt også. Nå fryser jeg nemlig når det er 20 grader, så det kan bli en litt tøff overgang å plutselig lande i norsk vinter...

Testing og behandling - to sider av samme sak

Jeg driver og leser en innmari spennende bok naa - ved siden av eksamensforberedelsene - "Witness to AIDS" av Edwin Cameron som er hoyesterettsdommer her i SA. Han var en av de forste av offentlige personer som gikk offentlig ut og sa at han var hiv-positiv og at han lever med AIDS.

Det er en veldig engasjerende bok, fordi han knytter sin egen personlige historie til politiske virkeligheter hele tiden. Og behandling er kjerneordet.

I den vestlige verden er AIDS mer eller mindre utryddet. HIV er selvfolgelig ikke utryddet, siden det verken finnes vaksine eller kur. Men med ARV-medisiner kan iruset kontrolleres slik at man ikke blir syk med AIDS (og derfor heller ikke dor av AIDS).

Teknisk sett er det i dag mulig at ingen dor av AIDS. Medisinene finnes. Men millioner dor hvert aar i fattige land. Og ingen dor i rike land.

Riv ruskende urettferdig.

OK, jeg maa stikke hjem for det blir morkt, men oppfolging kommer...

Sånn går nu dagan

Her er sommeren i gang, med strålende sol og late dager. Dvs, ikke helt late dager, for eksamensperioden er også i gang, så litt jobbing må til. Jeg gleder meg egentlig. Har hatt superspennende fag dette semesteret, så det er bare gøy å lese. Kanskje med unntak av ett litt kjedelig fag...

Nå er de fleste semesterkarakterene ute, og jeg er godt fornøyd. Det meste er som forventet. Det var bare i ett av psykologifagene at jeg regnet med et dypdykk. Vi har bare hatt en test, så den teller hele karakteren, og jeg følte at den testen gikk skikkelig dårlig. Men jeg så resultatet i går, og den gikk slett ikke dårlig i det hele tatt. Karakteren er så høy at jeg ikke kan skrive om det her, for i Norge skal man jo ikke skryte av karakterer... :) Vel, i hvert fall har jeg ingenting å frykte for eksamen. Just keep up the good work!

Ellers er den mest spennende nyheten at ankedomstolen har vedtatt at staten kan gå til sak mot Zuma igjen. (Zuma er presidentkandidat, først anklaget for voldtekt som han ble frifunnet for, og så anklaget for korrupsjon.) Det er korrupsjonssaken som kan tas opp igjen. Det har hersket forvirring rundt hvordan påtalemyndighetene fikk tak i noen av dokumentene - lovlig eller ulovlig. Men høyesteretts ankedomstol har nå altså vedtatt at dokumentene er fremskaffet på lovlig vis, og at Zuma derfor kan stilles for retten på nytt.

Det er en kinkig sak for Zuma, for å si det mildt. Det er bare noen uker igjen til ANCs toppmøte der presidenten skal velges, og Zuma er en av de heteste kandidatene. Og det er mye som står på spill: Den som blir president i ANC blir mest sannsynlig også president i Sør-Afrika - og kommende presidentperiode inneholder verdensmesterskapet i fotball med mye ære og berømmelse for presidenten... Jeg personlig tror det er pga VM at Mbeki ikke vil tre av. Det er ganske merkelig at han vil strekke demokrati-strikken så langt at han går for en tredje periode, og jeg tror det føles for bittert å skulle tre av naa rett før VM.

Child-headed households

Jeg skal prøve å plukke opp igjen tråden fra forrige post. Jeg sa noe om child-headed households, altså husholdninger der det kun bor barn og det ikke er noen voksen person. En forskningsstudie som ble gjort her i naerheten av Durban, sammenliknet barn i child-headed households og barn i adult-headed households fra like fattige/vanskeligstilte lokalsamfunn. I husholdningene med en voksen person, var denne nesten alltid en kvinne, og hun var ofte tante til noen av barna, hadde sjeldent fast arbeid, og tilstanden var stort sett ganske vanskelig og tøff. Det var et poeng i studien at de sammenliknet husholdninger som var så like som mulig. Alle kan jo tenke seg til at barna i fattige child-headed households har det verre enn barna i velstående kjernefamilier. Her var poenget å sammenlikne så like forhold som mulig, for å kunne si noe om forskjellene på å leve i husholdninger med eller uten en voksenfigur.

En av de mer hjerteskjaerende funnene var at barna i child-headed households er veldig opptatt av og engasjert i skolen, men de sliter veldig med å fullføre. Her i SA betaler man skolepenger helt fra 1.klasse, men det står i grunnloven at ingen skal bli ekskludert fordi de ikke kan betale, så de fleste barna i studien hadde fått innvilget betalingsunntak. Men de må fortsatt betale for skoleuniform, for skolemateriell slik som papir og blyant, og for skolebøker. Siden barna ikke hadde råd til det (gjennomsnittlig inntekt (inkludert ikke-penge inntekt, slik som ris fra en nabo, omgjort til penger) pr barn i child-headed households var 45 rand pr måned (litt mindre i norske kroner)!), ble det vanskelig for dem å gjøre hjemmelekser og ellers følge undervisningen. Til tross for at de var de ivrigste, var de også de som oftest ikke bestod.

Men de var veldig kreative i problemlosning. De vil låne bøker fra venner, skrive av hjemmelekser, osv. Det leder meg til et av de viktigste funnene i studien - nemlig at barna i child-headed households er veldig gode på å bygge nettverk og finne støtte fra naboer og andre i lokalsamfunnet. Det ble framhevet som deres storste styrke, og stod i skarp kontrast til de andre barna som bor i husholdninger med en voksenfigur - de hadde ingen voksne de søkte støtte fra utenom den ene i husholdet. Barna uten en voksenfigur i husholdningen, derimot, hadde et bredt nettverk - og ganske spesifikt. De vil gå til den nabokona for følelsesmessig støtte (emotional support), til en annen for litt ris, til en tredje for hjelp med matematikk, til en fjerde for råd, til en femte for trøst, osv. I tillegg brukte de venner til mer støtte, og ikke bare lek, i motsetning til de andre barna i studien.

Barna i child-headed households var også veldig gode på pengebruk og planlegging, og på tidsbruk (money management + time management). Det ble konkludert at de har en hel del styrker som andre barn ikke har, og at de ikke bare er stakkarslige, slik de kan bli framstilt - og i hvert fall ikke farlige for samfunnet, slik trusselen fra media tilsier. Det største problemet de står ovenfor er ofte mangel på dokumenter, f.eks. fødselsattest. Det gjør det vanskelig for dem å bli tatt opp ved skoler, og å faa støtte/trygd fra myndighetene (f.eks. barnetrygd).