Jeg har nylig lest flere forskningsrapporter om barn berørt av AIDS, og det er veldig interessant og rørende lesing.
Det er generelt mye 'katastrofe'-journalistikk rundt dem, og en del dommedagsbilder som males. De beskrives som en ukontrollerbar bølge av barn uten tilsyn som kommer til å oversvømme gatene vaare (interessant: Hvem tilhører 'gatene våre'?) med kriminalitet og massespredning av HIV som resultater.
Ingen av forskningsresultatene støtter slike myter. For det forste er det veldig få barn som har mistet foreldrene sine pga AIDS som lever på gata. 3% er foreslått, men forfatterne advarte at det kan vaere en overestimering. Mange barn som lever på gata har rømt hjemmefra av andre årsaker - generell fattigdom eller mishandling, for eksempel. De aller, aller fleste barn som har mistet foreldre pga AIDS blir tatt hånd om av andre familiemedlemmer. Den utvidede familien står veldig sterkt i Afrika generelt, Sør-Afrika inkludert.
Dessverre er det en del barn som ender opp med å ta hånd om seg selv. Child-headed households består gjerne av en søskenflokk, der den eldste er rundt 16 år. De har det selvfølgelig tøft, i og med at barn tvinges til å vaere brødvinnere.
OK, jeg er midt i et argument, men jeg må løpe til forelesning... Oppfolging kommer forhåpentligvis snart...
"If you see a baby drowning,
you jump in to save it;
and if you see a second and a third,
you to the same.
Soon you are too busy
saving drowning babies
you never look up
to see there is someone there
throwing these babies in the river."
- Wayne Ellwood
Dette sitatet, som ble delt og diskutert i community development-klassa mi nylig, traff meg. Som studenter i Social Work, forbereder vi oss på å arbeide med mennesker i akutte krisesituasjoner, i et dårlig arbeidsmiljø med alt for lite tid i forhold til oppgavene. (En sosionom i barnevernet har gjerne over 200 saker på en gang!!!) Det er så altfor lett å drukne i å rydde unna alt det akutte, å redde de druknende babyene. Men ikke stoppe opp, reflektere, dykke dypt nok i materien, og si noe om - hva er de bakenforliggende årsakene? Hva kan jeg gjøre for å vaere langsiktig i arbeidet mitt? Driver jeg unødvendig nødhjelp? Kan jeg se bedre resultater hvis jeg konsentrerer innsatsen min et annet og mer kritisk sted?
Det gjelder vel de fleste av oss, uansett hva vi studerer eller arbeider med. Men det ble så levende for meg. Det står om liv og død. Det gjør det i mange tilfeller for en sosialarbeider i Sør-Afrika. Mangel på mat, mangel på drikkevann, mangel på skole. Det er veldig lett å kaste seg inn i brannslukkingsarbeidet, eller i elva for å redde de druknende babyene. Men det overordnede problemet ligger et helt annet sted. Og hvis vi får gjort noe med politikken, kan vi redde mange, mange flere babyer, enn om vi som enkeltpersoner prover å hale dem ut av elva. Det vil stadig komme nye babyer flytende, om vi ikke gjør noe med den som står der oppe og kaster dem uti.
Det er "old news" - Sør-Afrika ble verdensmestre i rugby forrige helg, da de slo England i finalen. Denne helga er de på turne rundt i landet for å hylles av folket, og i dag tidlig kom de til Durban. Godfrey og jeg hadde planlagt å dra ned til rådhuset og bli med på festivasen. Han er ihuga rugby-fan, og jeg har blitt litt smittet av feberen som rir landet i seiersrusen. Vi ventet i det uendelige på transport ned til byen, og innen vi kom dit, var showet over. Det eneste som var igjen var dj-ene som spilte for de som drev og pakka ned. Skuffende...Her er trofeet vi hadde håpet å få et glimt av i morges: 
Her er gutta i aksjon (grønne skjorter = Sør-Afrika): 
Her er Brian Hadebe og en til som jeg ikke husker navnet på... (er ikke blitt ihuga fan ennå)Brian Hadebe er ultrapopulaer, og et av lagets få ikke-hvite spillere. Rugby har fått mye kritikk som sport fordi svarte og andre farger ikke er integrert, men alt slikt er glemt nå i seiersrusen.
Sor-Afrika ble verdensmestre i 1995 også. Da var landet et ferskt demokrati, og det var første gang på lang tid at landet fikk konkurrere internasjonalt (SA ble boikotta i sporten pga apartheid). Nelson Mandela tok ledelsen og støttet kraftig opp om laget. Det var ganske kontroversielt, fordi rugby kun var for hvite afrikaansere (boere) tidligere, og derfor sterkt assosiert med apartheid. Seieren i 1995 førte nasjonen sammen, og alle farger jublet for verdensmesterskapet. Springboks (navnet på det nasjonale rugby-laget) inviterte derfor Mandela til å overvaere finalen også i år, men han er gammel og ikke så sterk fysisk lenger, så han kunne ikke. Springboks møtte ham i stedet når de kom tilbake til SA, så Mandela fikk holde i trofeet i år også: 
Husker ikke om jeg har nevnt det tidligere, men en mobilmillionaer, Mo Ibrahim har etablert en pris som deles ut til afrikanske ledere verdt 5 millioner dollar pluss en hel del ekstrabonuser. Kandidater er ledere som har tredt av siden 2004, og et av formålene med prisen er å motivere ledere til ikke å følge 'det afrikanske syndromet' og bli livstidsledere, men tre av når demokratiet tilsier det. Nelson Mandela og Kofi Annan er to kjente profiler som støtter initiativet.Prisen ble delt ut i går kveld av Kofi Annan, og gikk til tidligere president i Mozambique, Joaquim Chissano. Mozambique hadde en sen og blodig frigjøring fra kolonistyret, da Portugal tviholdt på makten, og led under en 16 år lang krig i kjølvannet av frigjøringen. Chissano ledet landet fra krig til fred og demokrati, og hans rolle i forsoningen ble understreket av komiteen som utnevnte ham som vinner av lederskapsprisen. Mozambique ble selvstendig i 1975, og en fredsavtale ble endelig nådd i 1992. Landet er nå stabilt, og har holdt flere fredlige valg der begge de stridende partene fra borgerkrigen har deltatt. Chissano vant landets første flerpartivalg i 1994 - altså bare to år etter at krigen hadde endt.
Det er fantastisk å bli minnet om en slik suksesshistorie i afrikansk lederskap og historie. Det er imponerende at freden etter en så lang og blodig borgerkrig har vaert stabil, og at demokrati har blitt befestet etter både en blodig frigjøringskrig og en etterfølgende blodig borgerkrig.Afrika er mye mer enn kriger og diktatorer - kontinentet kan stolt vise til både godt lederskap, freds- og demokratibygging. Hurra!
Jeg flytta forrige helg - endelig slipper jeg aa bo paa internat med en gjeng tenaaringsjenter...:) I min modne alder, begynte det aa bli paa tide med noe mer "mitt eget". Og jeg har virkelig faatt et HJEM. Det er helt fantastisk aa bo utenfor campus. Lufta kjennes friere. Inntil naa har jeg sovet paa campus, spist paa campus, gjort lekser paa campus, forsokt aa ha litt fritid paa campus. Naa kan jeg skille mellom jobb og privat. Spaserturen til campus om morgenen er forfriskende, og spaserturen hjem igjen om ettermiddagen enda mer.I helga hadde jeg housewarming braai (braai= barbeque/grilling paa sorafrikansk). Emma hadde med kamera saa jeg fikk tatt noen bilder.En foreleser i psykologi eier huset, og han bor i andre etasje. Forste etasje bestaar av kjokken som vi alle deler, bad og toalett, pluss to studenthybler. Jeg bor i min egen lille cottage (hytte) utenfor:
Fint?!Vi har en stor platting/veranda, og det er ubeskrivelig aa sette seg der med en bok, kjenne vinden stryke over haaret og puste inn frihet. Det var ute paa plattingen at vi hadde braaien:
Bygningene i bakgrunnen er universitetet, og det tar meg 13 minutter aa spasere i behagelig tempo fra porten min til datasalen. Jeg har ikke faatt de andre bildene av huset, rommet mitt, osv, ennaa, men skal skrive ny post saa snart jeg faar dem :)
Her er noen bilder fra braaien:
Siphiwe var ogsaa med. Det er ikke kjoreinngang til huset vaart, men jeg fikk laane noklene til naboen, saa han kjorte inn hos dem, og kom inn paa eiendommen vaar via en sidedor i muren. Det er forste gang han har vaert utenfor campus. Han kommer seg jo ikke paa noen buss eller annen kollektiv transport, saa om jeg har klagd over at campus foles som et fengsel for meg, har han enda mer grunn til aa fole det slik. Jeg kan i det minste dra til byen eller paa stranda og lufte meg litt. Han har ikke muligheten til det. Saa han not hvert oyeblikk - og hver marsmallow... :)
Nomusa koste seg ogsaa med noe sott til dessert: 
Vi var alle helt daffe etter all den deilige maten: 
Her kan du se litt av huset i bakgrunnen. Det er fargesprakende og flott. Naar jeg gaar oppover bakken til campus og ser utover nabolaget, ser jeg en haug med hvite hus og saa dette rode og oransje - jeg kaller det "the happy house":
Emma var dagens fotograf:
Og her er vertinnen, lett rodlig og solbrent...:
Har du blitt forlatt av ektefellen eller kjaeresten, foler deg forsmaadd, er sjalu og har lyst paa litt hevn? Det finnes ting du kan gjore. Hva med aa gjore det umulig for din eks og hans/hennes nye partner aa ha sex?En mann i Malawi, fra et sted i naerheten av Blantyre, onsket at eks-kona skulle komme tilbake til han, men hun var lykkelig med sin nye mann. Saa han var sjalu, og gikk til den tradisjonelle doktoren for hjelp.Og hjelp fikk han. Han fikk en mikstur som skulle gjore det umulig for kona og den nye mannen hennes aa ha sex.Det lyktes saa godt, at kona til slutt gikk til politiet og anmeldte han. I over en maaned, hver gang hun og den nye mannen ville ha sex, forsvant hennes intime kroppsdeler, og de fikk ikke gjort noen ting. Politiet beordret mannen aa reversere prosesses, men det skjedde ingen endring, saa politiet paagrep mannen fredag i forrige uke. Han har vedkjent seg skyld i saken, og forklart at han var sjalu. Han sa ogsaa at den tradisjonelle doktoren har dodd, saa derfor kunne han ikke reversere prosessen.Politiet fulgte kvinnen til en annen tradisjonell doktor, som har gikk henne noen urter. De venter fortsatt paa rapporter om behandlingen har fungert eller ikke. Altsaa om hennes intime kroppsdeler fortsatt forsvinner naar mannen hennes prover aa ha sex med henne, eller om de naa eksisterer...Hores vanvittig ut? Sjekk nettutgaven av Malawis storste avis, The Nation: http://www.nationmw.net/newsdetail.asp?article_id=938
Zuma er jo en skandalos kandidat pga oppforselen og uttalelsene han har hatt i forbindelse med AIDS. Han hadde sex med en dame han visste var hiv-positiv - uten aa bruke kondom. Han sa noe om at han var saa sterk at han visste at han ikke ville bli smitta. Fryktelig farlig forbilde for menn i dette landet som vil vaere sterke. Og han sa i retten (dvs under ed) at han tok en dusj etterpaa for aa beskytte seg. Og for de som ikke har saa mye peiling paa hiv-smitte, saa kan jeg informere at en dusj ikke har noen virkning i det hele tatt. Vann eller vasking har ikke noe med saken aa gjore. Hiv smitter gjennom kroppsvaeske, og maa stenges ute av en barriere (f.eks. kondom) for aa ikke smitte videre. I et land som Sor-Afrika er en slik rollemodell forferdelig skadelig. Og han mister all troverdighet som leder for denne nasjonen, naar han kan vise slik uforstandig og risikofylt oppforsel. HIV og AIDS har en innvirkning paa hver eneste person i dette landet. Jeg har saa langt ikke truffet noen som ikke kjenner noen/har noen i familien som er smittet. Jeg skal ikke male noe dommedagsbilde, men bare nevne at siden HIV forst og fremst rammer folk i produktiv alder, har det enorme konsekvenser for barns oppvekst og for okonomi/produksjon paa nasjonalt nivaa. Saa ut fra denne historien, kan det virke som om Zuma er en umoralsk kandidat, og at Mbeki er den som burde stottes. Saa enkelt er det ikke...Mbeki er, etter min mening, om mulig VERRE enn Zuma. For det forste er han ansvarlig for en vanvittig treg respons til AIDS-epidemien her i landet. Det forte til at mange flere har blitt smittet, mange flere har blitt syke, og mange flere har dodd - enn hva som ville vaert tilfelle med en raskere og bedre respons. Det finnes jo faktisk medisiner som kan kontrollere (men ikke helbrede) viruset, og HIV burde ikke lenger vaere en dodsdom. For det andre har han gaatt ut og sagt at det kanskje ikke er en forbindelse mellom HIV og AIDS. Med andre ord - om du har ubeskytta sex og blir smitta av HIV, vil du allikevel ikke faa AIDS og do. AIDS er et resultat av fattigdom, ikke av et virus, sa han. Mbeki har absolutt et poeng i at fattigdom bidrar til at prosessen fra HIV til AIDS gaar mye raskere - pga lavere immunforsvar, daarligere ernaering og daarligere tilgang til medisiner. Men aa benekte sammenhengen med viruset er veldig farlig.For det tredje har han saadd tvil om medisinene egentlig fungerer. ARV-medisiner gjor at mennesker i den rike del av verden - inkludert Norge - ikke lenger dor av HIV og AIDS, men kan leve med en kronisk sykdom akkurat som diabetes. Mbeki mente at ARV-medisiner er farlige remedier fra Vesten for aa odelegge Afrika, og at man kan do av dem. Denne oppfatningen spredde frykt, og en studie gjort i Soweto viste at en stor del av de som visste at de var HIV-positive ikke torde aa ta ARV-medisiner (husker dessverre ikke hvor mange). Med andre ord - mennesker har dodd unodvendig pga han. Saa dette er som aa velge mellom pest eller kolera. Jeg har ikke lyst paa noen av dem...
I desember er det valg paa ny leder i ANC (de kaller det president), og siden den som leder ANC med all sannsynlighet ogsaa vil lede landet, er det i praksis valg paa ny president for Sor-Afrika. Naavaerende leder i ANC og president i SA er Thabo Mbeki. Dette er hans andre runde, og han skal egentlig tre av naa, men han onsker aa forsoke seg paa en tredje runde - stikk i strid med demokratiske prinsipper, men altfor godt paa linje med den afrikanske trenden med livslange (etterhvert diktatoriske) presidenter. Veldig skuffende. Den mest synlige motkandidaten er Jacob Zuma. De som har lest bloggen min en stund kjenner til ham - han hadde ubeskytta sex med en dame han visste var hiv-positiv, og tok en dusj etterpaa for sikkerhets skyld (som om en dusj hjelper mot hiv!). Han er omgitt av skandaler og rettssaker - siktet for voldtekt og korrupsjon. Forelopig har han ikke blitt domt for noe, men det vurderes stadig aa ta opp igjen korrupsjonssaken, fordi partneren hans er funnet skyldig og domt til 15 aars fengsel - og da virker det litt rart at Zuma gaar fri. Men Mbeki er ogsaa omgitt av skandaler - inkludert korrupsjon. Det er bare det at statskanalen beskytter han, saa det blir ikke like synlig i media. Mbeki er hoyreorientert. Den okonomiske veksten i SA er bra, og hoyreorienterte, rike folk er fornoyd med ham. Men den neoliberale politikken har fort til okt fattigdom, og mange folk lider paa bekostning av Brutto Nasjonalprodukt-fokuset. Zuma er venstreorientert, og er bestevenn med fagforeningen COSATU og arbeiderbevegelsen. Han er en folkets mann, og staar for en mye mer menneskesentrert politikk med fokus paa fattigdomsbekjempelse (ikke okonomisk vekst uten mennesker). Men naa maa jeg stikke. Forklarer mer senere...
Det er ikke lett aa omstille seg for en gammel motstandsbevegelse som er vant til aa slaass mot en fiende og ha alle gode krefter paa sitt lag. Livet som et 'vanlig' politisk parti midt i blant andre legitime politiske partier er noe helt annet. ANC er et eksempel paa det. ANC var hovedaktoren i motstandsbevegelsen mot apartheid. Det fantes selvfolgelig andre aktorer ogsaa, men mange ble innlemmet som en del av ANC. For eksempel er kommunistpartiet fortsatt en del av ANC, og ikke et eget, selvstendig parti. Opposisjon mot ANC ble selvfolgelig ikke mottatt med aapne armer - siden det betod stotte til apartheid. Verdier som demokrati, menneskeverd, likhet, og anti-diskriminering var grunnleggende i ANC, og motstand mot ANC ville ogsaa bli tolket som motstand mot slike verdier. Naa er situasjonen derimot en annen. Sor-Afrika er et fritt og demokratisk land. ANC er ett blant flere partier. Vi som bor i/kommer fra et land og et kontinent med relativt lange demokratiske tradisjoner, vet at opposisjonen spiller en viktig rolle i et velfungerende demokrati. De skal vaere regjeringens vaktbikkje, passe paa at folkets beste blir satt i hovedsetet, og hindre maktmisbruk. Her er derimot regjeringspartiet vant til at opposisjon = fiender, og det naermest i en krigsmessig forstand med tanke paa geriljakrigforing og den intense stemningen rundt avviklingen av apartheid. Og dette tankesettet har vist seg aa vaere ganske inngrodd. ANC viser signaler som tyder paa at de fortsatt oppfatter opposisjon som farlig, uonsket og uakseptabelt. Sparkingen av visehelseministeren som jeg skrev at jeg hadde vaert paa foredrag med tidligere er et eksempel. Hun blant annet innrommet at regjeringens takling av hiv og aids-problemet ikke var bra nok, og stod i spissen for et samarbeid mellom interesseorganisasjoner og myndigheter (som forovrig var veldig bra!). Det var utaalelig for president Thabo Mbeki som velger en mer tilbakeholden tilnaerming til hiv og aids. Knebling av kritiske kommentarer og publikasjoner i pressen er et annet og veldig urovekkende eksempel. Det har vaert flere tilfeller der regjeringen har gaatt til rettssak mot gravende og kritisk journalistikk. Helen Zille er borgermester i Cape Town og en av de mest profilerte opposisjonspolitikerne. Hun gikk nylig ut og advarte mot situasjonen som hun mener heller mer og mer i retning Animal Farm. Det er en skremmende sammenlikning, men jeg synes faktisk den "makes sense". Fra en feiret frigjoringshelt til en manipulerende, paranoid diktator... Kjaere Sor-Afrika, la oss slippe aa se deg gaa langs en saa trist og destruktiv sti. Vend om og omfavn mangfoldet!
Snart paa tide med et ordentlig innlegg her. Bare vaert om dyreliv i det siste... Men forst vil jeg bare si hei. Vi har hatt vaarferie en uke naa, og startet siste del av semesteret i gaar. Jeg gjorde ingen spennende ferieting. Det ble ikke noen strandtur paa meg en gang, for det har vaert grisekaldt. Heldigvis snudde vaeret litt i dag, saa jeg har gaatt med t-skjorte igjen, og ikke skjerf... Bare fem uker igjen til eksamensperioden starter, saa det ligger an til aa bli en hektisk innspurt. Og saa blir det home sweet home :) Ellers driver jeg og ser paa leilighet for tida! Skal paa visning paa torsdag, og faar sannsynligvis vite det da om jeg faar den eller ikke. Haaper inderlig! For da faar jeg stekeovn - og i dag fant jeg oppskrift paa en sjokoladekake som virka heeeeeelt fantastisk... :)
