Det er generelt mye 'katastrofe'-journalistikk rundt dem, og en del dommedagsbilder som males. De beskrives som en ukontrollerbar bølge av barn uten tilsyn som kommer til å oversvømme gatene vaare (interessant: Hvem tilhører 'gatene våre'?) med kriminalitet og massespredning av HIV som resultater.
Ingen av forskningsresultatene støtter slike myter. For det forste er det veldig få barn som har mistet foreldrene sine pga AIDS som lever på gata. 3% er foreslått, men forfatterne advarte at det kan vaere en overestimering. Mange barn som lever på gata har rømt hjemmefra av andre årsaker - generell fattigdom eller mishandling, for eksempel. De aller, aller fleste barn som har mistet foreldre pga AIDS blir tatt hånd om av andre familiemedlemmer. Den utvidede familien står veldig sterkt i Afrika generelt, Sør-Afrika inkludert.
Dessverre er det en del barn som ender opp med å ta hånd om seg selv. Child-headed households består gjerne av en søskenflokk, der den eldste er rundt 16 år. De har det selvfølgelig tøft, i og med at barn tvinges til å vaere brødvinnere.
OK, jeg er midt i et argument, men jeg må løpe til forelesning... Oppfolging kommer forhåpentligvis snart...
No comments:
Post a Comment