Jeg snakket nettopp med ei jente på tlf. Hun er ei av de som har bodd ute på gata en god stund. Så fikk hun en baby - ei skjønn lita jente - og ble fortvilet over det livet hun hadde å tilby ungen sin. Etter mye om og men, flyttet jenta innomhus og bodde hos slekt sammen med babyen. For en glede!
Nå er hun kastet ut - og igjen fortvilet. Men ikke knust. Hun har fortsatt vilje til å kjempe, håp for egen framtid, og hun har fortsatt stor omsorg for og kjærlighet til babyen.
Jeg håper, ber og venter på noe godt...
No comments:
Post a Comment