En skare så stor...

Nå er det bare noen veldig få dager igjen til Ingeborg reiser, og folk kommer i et utellelig antall for å si adjø. Enker og farløse, halte og blinde, lærere, pastorer og tidligere elever. Gamle tannløse damer, krokete menn, sterke ungdommer. En ung kvinne som var soldat i en rebellgruppe. En ung mann som så foreldrene sine bli drept av rebeller da han var liten. Tidligere barnehjemsbarn. Lettere utviklingshemma. Ledere i kirkeliv, næringsliv og politikk. Kort sagt, alle mulige slags folk - og jeg hadde nær sagt fe, for om ingen har kommet med ei ku ennå, så er det livlig på gården med høner og haner og kalkuner som folk bringer som takk. Det vi trodde var ei høne viste seg å være en ung hane, som brakte sammen med en annen eldre hane, og resulterte i en blodig hanekam før vi fikk skilt dem (og slakta dem)... Andre har med stillere gaver, som poteter, peanøtter, eller honning.

Det er mange følelser involvert i en slik avskjed, men det er veldig godt å se all takknemligheten.