Sjekk denne artikkelen fra dagbladet.no:

http://www.dagbladet.no/sport/2006/09/25/477782.html

Nå er det grunn til å være stolt!

Norges illegitime gjeld er slettet og vi har feid for egen dør!


Av: Kjetil Abildsnes, Aksjon Slett U-landsgjelda

Mandag 2. oktober annonserte Solheim at regjeringen vil slette gjelden etter Skipseksportskampanjen til fem land og beskrev hele tiltaket som feilslått utviklingspolitikk som Norge nå tar medansvar for.

– Skipseksportskampanjen var feilslått utviklingspolitikk, og jeg er veldig glad for at Regjeringen nå går inn for at Norge sletter denne gjelda, sier utviklingsminister Erik Solheim.

Regjeringen sletter gjelden som Egypt, Ecuador, Jamaica, Peru og Sierra Leone har til Norge som følge av Skipseksportskampanjen – til sammen 520 millioner kroner. Slettingen gjøres stort sett ensidig og uten betingelser.

Regjeringen begrunner gjeldssletten med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 25 fra 1988-89. Skipseksportskampanjen var en feilslått utviklingspolitikk der man gjorde en mangelfull behovs- og risikoanalyse ved at man ikke sjekket lønnsomheten i prosjektene eller om disse hadde en utviklingsmessig effekt. Norge tar nå et medansvar for det man kaller en feilslått utviklingspolitikk.

At Norge nå sletter gjeld ensidig er ganske spesielt. Andre kreditorland i Parisklubben vil uten tvil hevde at Norge dermed bryter med den såkalte kreditorsolidariteten som er grunnlaget for kartellet. I utgangspunktet sier denne at ingen kreditorer skal søke å oppnå fordeler i forhold til andre kreditorer. Dette er imidlertid blitt tolket som at man heller ikke skal være mer sjenerøse enn andre. Norge har i lang tid vært uenig med de andre medlemmene av Parisklubben og man har hevdet at klubben også bør drive bistandspolitikk og legge utviklingskriterier til grunn. Dette står i grell kontrast til andre medlemmer som ser på kartellet som kun en måte å kreve inn mest mulig av fordringene. Norge bryter nå ut at dette ved å ensidig slette gjeld.

Begrunnelsen for gjeldssletten kan bare karakteriseres som historisk. Selv om ordet illegitim ikke brukes, sier regjeringen i praksis at gjelden er illegitim. At en regjering som långiver tar ansvar for politiske og moralske elementer ved et lån er unikt. I de fleste andre land er bistand fremdeles noe som er bundet til gjenkjøpsavtaler og annet.

Norge stiller ingen betingelser for gjeldssletten og bruker heller ikke såkalte gjeldsbyttefond – at man bytter sletting mot løfter om hvordan pengene skal brukes. Dette er også en viktig seier og bør tolkes som en innrømmelse av fordringenes illegitime karakter. Å kalle tiltaket en feilslått utviklingspolitikk og ta medansvar samtidig som man stiller krav er en vanskelig logisk øvelse.

Endelig rapporterer ikke regjeringen sletten til OECD som ODA (bistand). Man opprettholder dermed et viktig prinsipp som Norge for øyeblikket er alene om. Alle andre land rapporterer gjeldsslette som bistand. Dette gir en svært uheldig situasjon der man først kan slå seg på brystet over gjeldssletten og deretter over bistandsøkningen.

Norges oppgjør vil kunne få stor betydning internasjonalt. For første gang i historien har et land ensidig og uten betingelser slettet gjeld basert på en moralsk og politisk begrunnelse. Norges og Solheims holdning til illegitim gjeld har allerede vekt oppsikt blant sivilsamfunn over hele verden. Utviklingsministeren har fått en strøm av brev fra fjern og nær med store forventninger til Norges rolle.

Alle disse gruppene vil hente inspirasjon og presse sine regjeringer til å ta tilsvarende prinsipielle standpunkter til egen långivning. Ved at Norge som første land sletter illegitim gjeld har det åpnet seg et politisk rom som ikke fantes tidligere. Norge har satt en presedens. Dette rommet skal gjeldsbevegelsen internasjonalt og SLUG (Aksjon Slett U-landsgjelda) benytte seg av.

I 2004 ble illegitim gjeld en del av norsk politikk – etter kraftig lobbyarbeid fra SLUG – gjennom den utvidede gjeldsplanen til Hilde Frafjord Johnson. Begrepet skulle utredes av Verdensbanken og etter hvert også av FN.

Etter at de rødgrønne tok over bestemte SLUG, Kirkens Nødhjelp og Changemaker seg i fellesskap om å virkelig ta tak i formuleringene fra Soria Moria-erklæringen. I 2006 har vi hatt aksjoner, e-postkampanjer og Solheim har mottatt en masse brev fra en samlet internasjonal gjeldsbevegelse – blant dem en gruppe fredsprisvinnere. Solheim har holdt det han lovet – han har satt en strek over gjelden. Nå er det politikk!

Gratulerer med historisk gjeldsslette alle sammen!

PS: Merk gjeldsslette, ikke bare gjeldslette...

Se www.slettgjelda.no for mer!

Midtsemester-FERIE

Jeg har hatt en ukes ferie naa. Ble med ei venninne som heter Mbali hjem til hennes familie i Piet Retief, Mpumalanga Province. Det var kjempekoselig. Vi dro ogsaa til Swaziland (Piet Retief er 10 min fra grensa), blant annet i bryllup. Jeg skal fortelle mer naar jeg faar bilder. Naa er det tilbake til en hard hverdag. Jeg har tre semesteroppgaver aa innlevere denne uka, og jeg har virkelig hatt FERIE, saa jeg maa ta igjen tapt arbeidstid naa...
Hasta la vista!

Highest inequality rate in the world

Sor-Afrika er det landet i verden med storst forskjell mellom rike og fattige – the highest rate of inequality in the world. Forskjellene bygger paa skillene skapt under apartheid-tida, da det hvite mindretallet bevisst la opp til skiller som kun skulle tjene de hvite og som skulle undertrykke alle ikke-hvite (dvs svarte, fargede (blandinger) og indere/asiatere).
Et stort flertall av befolkningen levde i fattigdom, med null tilgang til makt, og veldig liten (og fullstendig kontrollert og overvaaket) eller ingen tilgang til ressurser som utdanning, arbeid, helsetjenester, eiendom, business, etc. Det var spesielle skoler for de forskjellige befolkningsgruppene, og skolene for ikke-hvite hadde som eksplisitt maal aa sosialisere elevene til aa godta sin underdannige og undertrykte plass i samfunnet, og laere dem at de var dummere og mindre verdt enn de hvite.
Parallellt var alle ressurser tilgjengelige og innstilt mot det lille mindretallet, som fritt kunne meske seg med eiendommer, plantasjer, industri, spesialiserte helsetjenester, diktatormakt, beskyttende politi, kvalifisert personell paa alle kanter, penger, makt, penger, makt, makt, makt, etc…
Det tar en stund og mye politisk vilje og innsats for aa endre disse dype strukturene i samfunnet. Fortsettelse folger med mer om det temaet…

Babyer

Her er noen babybilder til aere for alle mine gravide venninner (som begynner aa bli ganske mange naa - vil du vaera med saa heng paa!)




Alle bilder er hentet fra www.inmagine.com

Lenge siden sist...

Lenge siden forrige oppdatering naa. Mye som har skjedd. Forst og fremst er det slitsomt aa vaere hvit og europeer. Jeg er drittlei av aa skille meg ut, drittlei av aa skille meg ut negativt. Jeg bare venter paa aa bli spyttet paa naar jeg gaar i byen, men forelopig har det faktisk ikke skjedd. Skjonner godt at folk er bitre overfor en hvit person - det ville jeg ogsaa vaert hvis jeg var dem (jeg ville sannsynligvis spytta - eller slaatt eller knivstukket...). Men selv om jeg skjonner det, er det likevel kjipt aa vaere den som representerer alt som er vondt og ondt og urettferdig, og som vekker hat og bitterhet. Det er tolv aar siden Sor-Afrikas forste demokratiske valg, og de fleste jeg moter husker apartheidtida godt. Selv de som er noksaa unge har saar - om de ikke husker saa mye selv, saa har mange mistet en bror eller far eller fetter eller soster i kampen.

Det er ille aa vaere hvit, men heldigvis er jeg ikke hvit sor-afrikaner. Naa kan jeg i det minste skilte med at Norge var et av de forste landene utenfor Afrika som stottet ANC i frigjoringskampen, mens de fleste andre land (inkludert ledende land som USA og UK) stemplet dem som farlige kommunister.

Men det kan vaere ille aa vaere europeer ogsaa. Vi er jo blant de mektige i verden, som blant annet gjennom urettferdige handelsregulasjoner og illegitim gjeld, holder det fattigere flertallet i verden nede. TAKK GUD at Norge ikke er medlem av G8. Det ville vaert verre aa vaere amerikaner, brite eller sor-afrikaner. Aa vaere nordmann er tross alt ikke saa verst...

Verden og dens fremtid

"den unge falt gjennom skyene, og han drømte om sin fremtid. uten å vite det, mumlet han: "... ja, selvfølgelig var det alltid håp, for et enkelt menneske kunne aldri se alle muligheter og årsaksforhold ut til sine siste logiske konsekvenser, og derfor kunne det aldri verken dømme for eller mot Umuligheten. så lenge mennesket var menneske, og ikke Gud, ville derfor dette ene stå fast: alltid tro, alltid håp. alltid menneske."

- Havard Johannes Nilsen

Zuma og Tutu

Livet er egentlig fullt av andre ting i oyeblikket, men jeg maa poste en liten notis om Zuma igjen. Han er fortsatt en hoyaktuell kandidat som neste leder av ANC, og dermed neste president av Sor-Afrika. Naa har erkebiskop emeritus Desmond Tutu kommet med en erklaering og oppfordring til Zuma, som jeg sier meg hjertens enig i:

"I pray that someone will be able to counsel him that the most dignified, most selfless thing, the best thing he could do for a land he loves deeply is to declare his decision not to take further part in the succession race of his party."

Tutu also said Zuma did nothing to chastise his supporters who demonstrated outside the Johannesburg High Court every day of his rape trial. The demonstrators vilified the women who accused Zuma of rape and threatened her life.

"I for one would not be able to hold my head high if a person with such supporters were to become my president, someone who did not think it necessary to apologise for engaging in casual sex without taking proper precautions in a country that is being devastated by this horrendous HIV/Aids pandemic."

"What sort of example would he be setting?"

Hentet fra Mail and Guardian (www.mg.co.za)