Verdens beste lillebror :)

har faatt digitalkamera i konfirmasjonsgave - og jeg har endelig faatt bilder hjemmefra :)

Takk Mikael!

Hei sveis

Livet gaar sin gang her i Durban. Jeg har hatt semesterets siste forelesning, og naa er det repetisjon til eksamener som staar paa agendaen. Jeg hadde mange planer for dagen - handle, vaske klaer, lese om research i psykologi, kanskje gaa videre til neste tema hvis jeg kom saa langt, var de viktigste - men saa langt har dagen gaatt med til aa lese norske nettaviser og tegneserier. Jeg kommer ganske enkelt ikke i gang... Mikaels konfirmasjon er i dag, saa jeg skulle mye heller vaert paa Tynset denne helga.

Paa mandag skal jeg se paa hybel. Har veldig lyst paa hage, og aller helst svommebasseng :) Ei norsk jente som er utvekslingsstudent og flytter tilbake til Norge, bor der naa. Huset ligger paa den trygge siden av universitetet, saa det hores bra ut. Hvis jeg liker det jeg ser, slaar jeg til, og forhaapentligvis flytter jeg etter siste eksamen og for jeg flyr hjemover.

Ellers er livet fullt av opplevelser. De to forrige postene (A happy place og Lykke) er gode eksempler paa spennvidden i livet mitt her. Det er mye folelser i sving - i alle retninger, gode og vonde... Jenta jeg skrev om i Happy place lever fortsatt - saa vidt. Det gjor dessverre ikke hun som hadde besok av den lille, dansende jenta du filma, Cathrine. Men det er noen gode overraskelser innimellom. Ei jente som var blitt utstott av familien, fikk besok av mora og broren sin for forste gang i gaar!! Det var helt fantastisk - jeg ble saa glad at jeg graat... Hun straalte som en sol resten av dagen og jeg har knapt sett et saa lykkelig menneske i hele mitt liv.

Jabbadabbadu, jeg bor komme meg til biblioteket og komme i gang med dagens oppgaver... Apropos biblioteket: Leste ferdig 'Sense and sensibility' av Jane Austen i gaar kveld - en skikkelig sot og sjarmerende bok som er perfekt til koselesing.

Mikael: Jeg haaper du fikk masse penger i konfirmasjonen og at du kommer og besoker meg neste semester!!

PS: VINNERNE av gaaten som ble publisert 4. mai er kaaret: Gratulerer til mor, far og Joakim!! Premien er en flaske sorafrikansk vin, og blir overbrakt ved forste anledning!

LYKKE

Bursdagen min ble feiret forrige fredag (12.), og det var en av de lykkeligste kveldene i mitt liv. Det var helt fantastisk. Vi dro til stranda ved Ushaka Marine. Det var ingen andre der, bare varm sand under fottene og bolgene som skvulpa. Det var stjerneskinn, gode venner og mye latter. Vi lekte leker paa stranda, lop i vannkanten og provde aa hoppe over bolgene, og hadde det saaaa goy! Hvis dere syns det ser ut som om jeg hadde latterkrampe hele tida, er det ikke saa langt unna sannheten...:)

To gode venner i Norge gav meg en kjempebra bursdagsgave: Jeg fikk invitere venner og arrangere bursdagsfeiring - og de to gode i Norge spanderte! Det var virkelig supert! Vi dro paa restaurant paa Ushaka Marine og storkoste oss - og som vi spiste!

Hle hadde hvisket kelneren i oret at vi feiret bursdagen min, saa da vi hadde spist ferdig middagen, kom hele staben dansende og klappende inn med flerstemt sang og en dessert til meg med sprakende stjerneskudd paa - det var litt av en oppvisning!!

Jeg fikk paa meg en kongelig krone i lopet av kvelden. Dessverre vises den ikke paa bildet, men her er prinsessen blitt loftet opp og baaret av en prins. Hun lener seg fram for aa kysse sin utkaarede...;)

Og her er hele gjengen samlet:

Nr 2 fra venstre er Hle - "lillesostra" mi; kjaeresten hennes Ndu ved hennes side; nr 3 fra venstre er meg; nr 4 er Lyn - min forste venninne i Durban; nr 5 er Christopher - en god kamerat fra klassa; paa andre siden av bordet og nr 4 fra hoyre er Justice - en annen god venn fra klassa; saa kommer Knut - en nordmann! (vi lufter ut alle kulturfrustrasjoner sammen); helt til hoyre er Stha og Spo - to venninner av Hle som ogsaa er blitt "familie".

Og til slutt, bare for aa minne om hvor fantastisk lykkelig jeg var:

Det var den beste bursdagen i kvinnes minne!

A happy place

Jeg har vaert paa Dream Centre i dag. Egentlig burde jeg vel vente til imorra med aa skrive noe, for jeg blir saa emotional, men... Ei jente som jeg har blitt fryktelig glad i kommer nok til aa do snart. Vi snakka litt om begravelsen hennes i dag. Hun er utstott av familien, saa hun har ingen som ordner slike ting for seg. Men hun er sterk, og ordner opp selv. Jeg spurte henne hvordan uka hennes har vaert da jeg kom, hun svarte ikke og jeg spurte "ganske daarlig, eller?" Hun svarte: "Yes, but I am coping..." med et skikkelig lurt smil. Hun er virkelig toff - a fighter. Slitesterk og sleip som en aal. Hun skulle vaert do for lenge siden, men kommer seg alltid unna. Jeg har aapnet dora til rommet hennes med hjertet i halsen i flere uker allerede, livredd for aa finne senga tom og oppredd og navnet hennes pusset ut fra tavla over senga, men hun er alltid der. I dag, idet jeg skulle gaa, spurte hun om jeg ville be for henne. Det har hun aldri gjort for, og jeg blir paranoid og er redd det er et tegn... Jeg spurte hva hun tror skjer etter dette livet, hun sa: "A happy place." Noe om ingen flere taarer, ingen lidelse, men fred og glede og kjaerlighet - husker ikke ordrett paa engelsk. Husker bare "A happy place". Det er nok.

Jeg lever

Bare en liten post for aa forsikre alle at jeg fortsatt lever... Veldig lenge siden sist - jeg har vaert sinnsykt travel og alt har gaatt i ett. Men jeg har ikke blitt slaatt ned eller rana eller drept eller noe - alt er bra! :)

I dag har jeg levert semesterets siste essay. En ubeskrivelig lettelse! Naa er det bare en prove og en presentasjon igjen for eksamensperioden starter. Hadde aldri trodd jeg skulle si dette etter noen semestre paa Dragvoll, men: Jeg ser faktisk fram til eksamensperioden - det skal bli som ferie sammenliknet med arbeidspresset ellers.

Saa i dag har jeg senket skuldrene, sovet middag tre (!) ganger, vasket klaer og tatt oppvasken. En stund siden sist for alle aktivitetene - det var paa tide, for aa si det slik :)

Jeg kommer sterkere tilbake naar jeg har hvilt litt. Har mange temaer og tanker jeg vil skrive om, men maa bare sove litt forst.

PS: GRATULERER MED DAGEN ALLE LANDSMENN OG -KVINNER! Min feiring av nasjonaldagen var at jeg tegna det norske flagget og bar det med meg til alle timene i dag :)

Hurra hurra!

De flagger i nord...

... og sor!

Og gratulantene stiller seg i uordnet ko:

Leonardo DiCaprio is sooo close to come to my birthday party... Som er paa lordag paa stranda - North Beach. Alle er velkomne!! :D

Robben Island

Litt mer om tiden i Cape Town. Vi dro selvfolgelig til Robben Island - man burde ikke dra til Sor-Afrika uten aa besoke Robben Island, og man kan ikke dra til Cape Town uten. Robben Island er en oy litt utenfor Cape Town, og vi tok baat ut dit. Man kan ikke gaa fritt omkring, men blir lastet inn i busser og guidet. Forst fikk vi omvisning rundt omkring paa oya, og etterpaa fikk vi omvisning i selve fengslet - der Nelson Mandela satt. Det forste bildet viser et bilde av Mandela tatt av en britisk journalist som fikk en meget eksklusiv tillatelse til aa besoke oya og fengslet mens Mandela satt der. Tidligere ble oya og fenglset brukt til vanlige fanger, dvs kriminelle, men under apartheid var det de politiske fangene som opptok mest plass. Store deler av ANC-ledelsen (African National Congress, partiet til Nelson Mandela, og partiet som naa har makten i SA) har vaert fengslet her, og det ble faktisk et stort politisk miljo. De skriftkyndige ga lese- og skriveopplaering til analfabeter, de erfarne delte av sin politiske visdom med yngre opprorere, og de diskuterte fortiden, naatiden og framtiden til Sor-Afrika. Robben Island fikk faktisk tilnavnet "Mandela-universitetet" pga all undervisningsaktiviteten som foregikk der. Det var mange store ledere som satt der, og at tilnavnet er nettopp Mandela-universitetet, og ikke ANC, eller noe annet, sier en del om hvilken rolle Mandela spilte og hvilken karisma han hadde (og fortsatt har!).

Det andre bildet viser meg sammen med guiden vaar. Han er ogsaa en tidligere politisk fange, slik alle guidene i fengslet er. Han fortalte om klassifisering av fangene, med matrasjonering, besokstillatelse eller -forbud, og andre former for forskjellsbehandling. Nelson Mandela var heldig i saa maate, for da den ene dattera hans vokste opp, giftet hun seg med en kongelig i Swaziland. Det gjorde at apartheidregimet ikke kunne nekte henne adgang til fangene, og hun og familien kunne dermed besoke Mandela. Ganske gripende aa hore om forste gangen paa x antall aar, at han og Winnie (kona) fikk se hverandre...

Cellene var temmelig smaa, og det hang forskjellige eiendeler fra noen av fangene, og plakater med historiene deres i mange av cellene. Det var selvfolgelig fotograferingsko foran cella til Mandela, men jeg var saa tissetrengt da at jeg maatte bruke 92% av kreftene og konsentrasjonen paa aa knipe igjen, og de restrerende 8% paa aa se etter en utvei (= do).


En som derimot ikke var del av en korridor og ikke hadde medfanger eller noe miljo rundt seg var Robert Sobukwe. Det tredje bildet viser huset hans. Han hadde nemlig et eget hus paa oya, der han ble holdt i isolasjon. Sobukwe var han som startet Pan-African Congress (PAC), et annet opposisjonsparti til apartheidpartiet National Party. Det var han som tok initiativet til anti-pass-kampanjen, saa vidt jeg forstod. Det var nemlig slik at alle maatte gaa med pass, som identifiserte hvilken rase du tilhorte. Hvis politiet stoppet deg paa gata og du ikke kunne vise et slikt pass, ville du bli arrestert. Svarte hadde bare lov til aa oppholde seg i visse deler av landet, forst og fremst i rurale (mindre fruktbare) omraader, men ogsaa innenfor visse bydeler eller omraader i utkanten av byene (kjent som townships). Hvis du hadde arbeid i et hvitt eller indisk eller farget omraade, maatte det gaa fram av passet ditt at du hadde adgang dit, og hvilke tidspunkt adgangen gjaldt. Sobukwe ble arrestert i forbindelse med anti-pass-kampanjen, og fikk en aapen straff som kunne forlenges til det uendelige. Han ble sett paa som en saa karismatisk taler og leder, at han ble holdt i isolasjon paa Robben Island og han fikk ikke lov til aa snakke. Veisvingen paa det nedre bildet viser hvor andre politiske fanger gikk forbi huset hans, og de loftet handa til hilsen - ord var forbudt.



Noen provde aa flykte fra oya, men bare en lyktes i aa svomme til fastlandet. Det nederste bildet viser Cape Town og Table Mountain sett fra Robben Island. De politiske fangene hadde i hvert fall pen utsikt...