Hvor ligger egentlig problemet?

Artikkelen i Dagbladet som jeg henviser til i kommentaren til forrige post, om hvorfor Afrika er så fattig, satte i gang en lengre tankerekke i meg. Her er forste del:

De fleste konvensjonelle teorier og oppfatninger tilhorer noe vi kan kalle ordensperspektivet. Ordensperspektivet går ut på at samfunnet er bygd opp på en god måte og at den sosiale orden bor opprettholdes. Man antar at alle gis muligheter til å lykkes, og sosiale problemer forklares med at noe gikk galt i sosialiseringsprosessen til den personen som opplever sosiale problemer. Med sosiale problemer mener jeg alt fra vidtgående fattigdom slik som artikkelen i Dagbladet refererer til, rusmisbruk, arbeidsledighet, psykiske problemer, vold i familien, kriminalitet, ensomhet, osv, osv. (Lista er endelos.) Kilden til sosiale problemer ligger i personen selv, og vi forsoker derfor å hjelpe denne personen til å tilpasse seg samfunnets orden og goder mer "riktig" eller effektivt, ved for eksempel terapi eller rehabilitering.

En okende trend er å se årsakssammenhenger i familien. Barneoppdragelse, kommunikasjonsferdigheter, o.l. blir satt i sammenheng med rusproblemer, skoleprestasjoner, psykiske problemer, osv. Losningen ligger fortsatt i terapi, men i tillegg til individuell terapi inkluderes nå familieterapi, foreldreopplaering, kommunikasjonskurs, osv.

Man kan også se på kulturelle aarsaker, ved å definere subkulturer av sosiale problemer (e.g. fattige, rusmisbrukere, arbeidsledige, etc) og forklare de sosiale problemene med kulturelle saertrekk for den gruppa. For eksempel finnes det en teori kalt "culture of poverty" (fattigdomskulturen), der man har sett på felles karaktertrekk som folelse av underlegenhet, apati og fatalisme, og forklart hvordan disse trekkene viderefores til neste generasjon via sosialiseringsprosesser, slik at barn av fattige ikke drar nytte av de mulighetene de tilbys (i likhet med "normale" barn) via utdanningssystemet o.l.

Det denne kulturforklaringen ikke tar til etterretning, er muligheten for at disse fellestrekkene som blir identifisert, kan vaere tegn på tilpasning og altså ikke underliggende årsaker til fattigdom.

Innenfor et slikt ordensperspektiv finner vi altså folgende prosess:
1. Identifiser et problem
2. Studer de som berores av problemet og finn ut hvordan de er annerledes enn de som ikke er rammet av problemet
3. Definer disse forskjellene (som egentlig er resultater av urettferdighet og diskriminering) som årsaker til problemet
4. Lag et forslag til losning som gaar ut på å forandre menneskene som er berort av problemet

Noen som ser at noe skurrer?

Til slutt en fri oversettelse av et sitat av Paulo Freire (som definerer oss som undertrykkere):
"Undertrykkerne oppfatter ikke sitt eget monopol på å ha mer som et privilegium som umenneskeliggjor andre og dem selv. ...For dem er å ha mer en umistelig rett, en rett som de har tilegnet seg og gjort seg fortjent til gjennom deres egen "innsats", deres "mot til å satse". Hvis andre ikke har mer, så er det fordi de er udugelige og late..."

Being poor

Being poor frequently also means
being subjected to physical abuse and violence,
being subjected to humiliation and indignity,
being subjected to exploitation by the powerful and the wealthy.
It frequently involves experiences of humiliation,
of hopelessness,
of ill health,
of indignity,
of anxiety,
of rejection and denigration,
of powerlessness and insecurity,
of fatalism,
of being trapped in a terribly bleak place,
and of deep injustice.

-J.Graaff

(I tilfelle noen tror det dreier seg om noen late, uvitende og udugelige folk som ikke fortjener bedre, og som enkelt kan endre situasjonen sin om de bare tar seg sammen. Det er litt mer sammensatt enn det, og det er noen andre som ogsaa maa ta seg sammen for at situasjonen kan endres - og da mener jeg noen av de som tjener paa misbruket, ydmykelsen og urettferdigheten.)

Bilder

Her er noen bilder, i tilfelle dere begynner aa glemme hvordan jeg ser ut. Vi spiste middag sammen før vi dro paa 'Time of the Writer" med Ngugi. Utenfor mitt nye kjokken er det en stor balkong, der vi ser lysene fra byen og stjernehimmelen (ikke saa tydelig paa bildet, men...)

Bildene ble tatt mens jeg prata - jeg drev ikke aa rappa e.l. ...

Linda dro til Johannesburg neste dag, saa det ble ogsaa en avskjedsmiddag for henne (hun kommer tilbake neste semester). Saa jeg benytta sjansen til noen gode klemmer:

Haarsveisen min kommer ikke til sin rett paa disse bildene, men jeg har faktisk hatt veldig stilige fletter i mange uker naa. Linda er mesterfrisoren - alle er imponert over hvor bra hun fikk til "hvitt" haar. Men naa begynner de aa klø, saa de maa ut om ikke lenge.

Oppdatering

Noen husker kanskje posten om gjeldsgribbene som saksoker Zambia for 55 millioner dollar for en gjeld de kjopte for 3 millioner?

Vel, siste nytt fra Jubilee Dept Campaign er at avgjorelsen om hvor mye Zambia maa betale trolig blir tatt 21. mai. I tillegg er det ting paa gang i Storbritannias parliament, for aa faa en stopp paa slik upraksis (at fattige lands gjeld blir kjopt for lav pris av private selskaper som deretter saksoker landet for en mangedoblet sum).

http://www.jubileedeptcampaign.org.uk

Ngugi wa Thiong'o

Det er en litteraturfestival her i Durban denne uka - "Time of the Writer", og kveldsprogrammet foregaar i Elizabeth Sneddon Theatre som er her paa campus, saa det er mulig aa faa med seg litt av det som skjer.

Paa onsdag var det Menneskerettighetsdag her i Sor-Afrika - som feires med pomp og prakt, eller i hvert fall fri fra skolen. Saa den kvelden var menneskerettigheter i fokus paa litteraturfestivalen.

Ngugi wa Thiong'o er fra Kenya, har levd i eksil i USA og er opptatt av temaer som kolonialisme-postkolonialisme og betydningen av morsmaal. Det begynte noksaa kjedelig, men da de aapna opp for sporsmaal fra salen ble det veldig engasjerende.

En "kamerat" av han, Dennis Brutus fra Sor-Afrika som ogsaa er forfatter og som ogsaa levde i eksil (pga apartheidregimet), satt i salen, og jeg skulle onske jeg kunne sittet hele natta og hore paa de to gamle herrene.

Her er de to mens de signerer boker, og Chris som titter fram mellom dem... Han er vokst opp med Ngugi som en av hans helter, saa det var ganske stort.

In order for me to be clean, I must displace my dirt somewhere else.

-Ngugi wa Thiong'o (Kenya) in speech held in Durban 21.mars

Rwanda, matsikkerhet og antall fodsler

Leste en spennende artikkel. Noen av dere husker kanskje at jeg skrev om Rwanda at det er et av landene med hoyest befolkningstetthet i verden (sjekk "Rwanda" i januar-arkivet). Med 26.338 kvadratkilometer og naermere 9 millioner innbyggere er det noksaa trangt om plassen, og jeg nevnte noe om utfordringene med aa faa plass til alle og mat til alle, og hvor vanvittig intensivt jordbruk som drives, med dyrka mark paa hver eneste jordflekk uansett hvor bratt eller utilgjengelig det kan se ut.

Naa er det blitt lansert forslag om aa begrense antall barn i hver familie til 3 stk.

Etter folkemordet i 1994 har befolkningstallet naermest eksplodert, og med dagens fart vil befolkningen fordobles innen 2030. I dag ligger gjennomsnittet paa cirka 6 barn, saa en reduksjon til 3 barn vil bety en noksaa drastisk endring.

Okonomisk og politisk sett er utfordringen aa sikre landets befolkning tilstrekkelig med mat, sted aa bo, og andre basisbehov - eller "frihet fra fattigdom" om du vil. Og selv om det er vanskelig for oss nordmenn aa forstaa - vi bor jo i et av de tynnest befolkete landene saa problemstillingen er veldig fjern fra oss - saa er det faktisk en reell og viktig utfordring.

Samtidig har det ogsaa etiske og emosjonelle sider. Og i Rwanda er det ekstra sensitivt pga folkemordet. Som en kvinne sa: “Vi var 12 barn, og 10 ble drept under krigen, hva om moren min bare hadde fodt tre?”

Linken til Kina er aapenbar, med deres ettbarnspolitikk. Jeg mener aa huske den var ganske omstridt i Norge og ellers i Vesten, men her argumenteres det faktisk for at den var suksessfull: Kina klarte aa faa den okonomiske veksten til aa overgaa befolkningsveksten - og det var dermed en forutsetning for Kinas enorme okonomiske vekst. Og Kina er virkelig en helt og et ikon som har klart aa (nesten) komme paa hoyde med USA, eller i hvert fall Vesten, i okonomisk, og dermed ogsaa politisk, makt. (Vi merker kanskje ikke saa mye av det i Norge, men i de fleste afrikanske land er Kina kjempestor og en reell konkurrent med USA/EU - forst okonomisk, og dernest politisk - tenk bare paa Zimbabwe.)

Ikke lett aa vaere politiker...

New Times (Rwanda's eneste engelsksprraklige avis): (www.newtimes.co.rw)
Artikkelen om 3 barn: (http://www.newtimes.co.rw/index.php?option=com_content&task=view&id=596&Itemid=39)

Notes from today's psychology lecture:

- There are 1.500 new HIV infections in South Africa each day