Prison Break - local edition

I beste Prison Break-stil har noen fanger rømt fra fengslet her i Durban (Westville). De sagde seg gjennom ståldører, og hadde lagd seg et tau av laken som de firte seg ned til bakken med. 8 stykker kom seg velberget ned, men den niende fangen var visst for diger. Lakentauet holdt ikke vekten hans, og han falt ned fire etasjer og brakk beinet. En kamerat som er hekta på Prison Break lo godt da han hørte det, for det var visst noe tilsvarende som skjedde i tv-serien også...

Fengselvaktene hørte at han skrek da han falt i bakken - og oppdaget slik romningsforsøket. De andre åtte hadde imidlertid kommet seg ut og vekk allerede - noen hentet av en BMW og andre rømte til fots inn i skogen.

Imotsetning til tv-serien, hvor i hvertfall noen av rømlingene var veldig snille og gode mennesker, var dette rimelig hardcore forbrytere. Han som falt ned, og dermed funnet av vokterne, er den beryktede sukkerplantasjemorderen. Jeg vet ikke om jeg skrev om det da, men i løpet av andreåret mitt her var det hysteri i sukkerplantasjeområder fordi kvinne etter kvinne ble funnet brutalt myrdet. Og dette er altså fyren som er tiltalt for ugjerningene mot tilsammen 13 drepte og lemlestede kvinner. Godt han ikke klarte a rømme.

Gledelig gjensyn

Jeg har møtt igjen venner, kjente, kjære og mindre kjære (ja det finnes noen få av de mindre kjære også, men bare veldig få) på gata i små drypp - en her og en der, og i dag fant jeg endelig ei av de jeg var mye med i fjor. Det ble et hjertelig gjensyn med maaange laaaange klemmer. Hun ville ikke gi slipp, og jeg var nesten litt nervøs at jeg ville bli arrestert, mistenkt for å kjøpe sex, der vi gikk tett omslynget, arm i arm, gatelangs for å kjøpe mat. Men det gikk heldigvis bra :-)

Vi var en liten gruppe som satte oss i skyggen av trærne for å spise, og de insisterte at jeg måtte sitte på stolen de hadde funnet - det er tross alt ikke hver dag man har besøk av hjemkomlinger fra Europa!

Tida flyr

... og nå har jeg snart vært her i to uker. Jeg har vent meg til heten sånn noenlunde - her en natt våkna jeg til og med fordi jeg var kald og måtte både skru av vifta og krype under dyna! Det var en herlig overraskelse etter å ha blitt vant til å sove med vifte men uten klær eller dyne.

Jeg ligger forholdsvis godt an på forskningssøknaden, tror jeg. Skal gå litt dypere enn i fjor, og jobbe mer med "mening" - hvordan oppleves valg og handlinger meningsfulle for jentene? Og sammenhenger mellom politikk pa makronivå og levd liv på mikronivå. Disse jentene er jo svært marginaliserte - omtrent nederst på rangstigen i dette samfunnet - og lever under hva Amartya Sen kaller "ufriheter" (f.eks. uten frihet til f.eks. mat, ly, helse, utdanning). Det å leve under ufriheter påvirker valgene vi tar og valgfriheten vår og setter i det hele sterke føringer for livene våre, argumenterer Sen, og det er noe av det jeg skal se på i disse jentenes liv.

Mandela fri fra fengsel

I dag er det 20 år siden Mandela ble løslatt etter 27 år i fangenskap for politisk aktivisme mot apartheid - og starten på det nye og frie Sør-Afrika var dermed en realitet.

Her kommer han gående - som en fri mann:

Hurra, hurra, hurra!

Dagens president Jacob Zuma skal holde "state of the nation" tale i kveld. Dagen er symbolsk, men Zuma visste neppe hvilken storm han ville være i, da han bestemte å holde talen nettopp i dag. Det er nemlig høylytt misnøye med Zuma og hans mangel på moral - og han kommer ikke akkurat godt ut av en sammenlikning med Mandela...

For litt siden ble det kjent at Zuma har hatt et forhold på si, og at elskerinnen hans ble gravid og har fått et barn med ham. Dette er hans 20. barn (som vi kjenner til, vel og merke), og kommer altså i tillegg til alle barna han har med alle konene sine (han har 3 nåværende koner, 1 forlovede, 1 fraskilt kone og 1 avdød kone).

Zuma forsvarte seg mot kritikken da dette siste barnet og affæren det stammer fra ble kjent. Som vanlig gjemmer han seg bak "kultur". Men nå er mange zuluer opprørte, og sier at det ikke er zulu-kultur å være utro, å ligge rundt og å ikke kunne utøve selvbeherskelse. Mange sammenlikner hans lederegenskaper med Mandelas, og er fryktelig skuffet over forfallet i ANCs lederskap. I helga gikk han heldigvis ut med en beklagelse. Det er hans tredje beklagelse: Den første var fordi han hadde sagt at han dusja etter ubeskytta sex for å unngå å få HIV (dusjing har ingenting med saken å gjøre, og det er ganske skummelt at en politisk leder som han sender ut slike signaler til folket). Den andre var fordi han hadde sagt at homofile burde dø.

Så ja, det er litt av en president vi har her. Det kan ikke være helt godt å være Mandela og se hvordan det går med landet han kjempet for... Men det finnes håp i hengende snøre, og vi får bare håpe på bedring.

Her er Zuma og de tre navaerende, offisielle konene:

Baby in trash bin

Og jammen blir hverdagslivet slengt i ansiktet på meg med en gang jeg kommer: I går kveld kjørte jeg en venn hjem, og da vi kom fram fikk vi høre at de hadde funnet en baby i søppelkassa utenfor tidligere på dagen. Babyen levde og så ut til å være i fin form - selv om han fortsatt hiksta i søvne...

Vel fremme i heten

Jeg er vel fremme i Durban igjen - og her er det hett! Da jeg kom til flydøra og skulle gå ned flytrappa, kjentes det ut som om noen stod med en hårføner og blåste rett i ansiktet mitt. Det er lenge siden jeg har dusja i bare kaldt vann (etter en kald ferie i Norge med kulderekord på Tynset...), og det var sååå herlig å avkjøle seg for en stakket stund. Føttene var så hovna at det så ut som om jeg hadde 5 storetær på hver fot. Og det var 36 grader på rommet når jeg skulle sove - så det ble ikke mange minutters høneblund den første natta... Jeg kom plutselig til å tenke på Kvikne barneskole og Helge Støen som synger "Ja kom til Kvikne, her er det bra. Vatn og fjell, osv osv" og særlig strofa "for et tredve graders hotellrom får ingen såvvå ti" - så sant, så sant.

Men denne natta gikk det bedre, sa jeg venner meg nok snart til hverdagen igjen! Og det er godt å være tilbake.

Et nytt år

Et nytt år er så vidt i gang. Nye muligheter. Blanke ark. Massevis av fargestifter.

Her er noen spørsmål fra Patch Adams det kan være verdt å stille seg ved inngangen av det nye året. Og la seg i det minste inspirere - og kanskje til og med si ja til et av dem...

1. If no one wants to end up in a nursing home, what kind of community can celebrate all ages together and honor elders?
2. Could you choose at least one child you're not related to and give them the time and care they need?
3. If compassion and generosity were the measure of success that money and power are now, how would your life change?
4. In order to bond your neighborhood in healthy interdependence you would need to host weekly potlucks. Would you?
5. If being publicly joyful, even silly, were beneficial for our society, would you participate?
6. If you have rooms at your home, why not take in single parents as a gift?
7. How can we move to an economics of friendship?
8. Could you do ten or more volunteer hours each week to make a healthier world?
9. Do you dare to be universally friendly to end violence?
10. Can you match the cost of everything you buy with a donation to an environmental sustainability project?

(http://www.patchadams.org/Patchs_prescription_10_questions)

Et godt år

Et år går mot slutten - et veldig bra år.

Det begynte tidlig med en fantastisk tur til Drakensberg-fjellene og Lesotho første helga i februar. Snakker om balsam for sjelen for en bymus i Durban:

Den turen satte dessuten anslaget for det som skulle bli a new best friend - Rooney. Og gode vennskap er jo noe av det beste en kan tilegne seg her i livet.

Og så en tur for livet til Kongo. Fullstendig uforglemmelig med desperasjon i flyktningeleire og håp i sentre for voldtatte kvinner. Jeg håper livet mitt vil inneholde mye mer derfra, og etterhvert være en kilde til forandring for det gode.

Noe av det som har prega året mest for meg er arbeidet med ungdommene som bor på gata i Durban. Det har vært tøft og fælt og rørende og godt og vondt - på en gang. Det første halvåret var mye prega av babyer; det siste halvåret av tenåringsjenter. Også neste år vil nok være mye prega av dem - la det også innebære forandring til det bedre og håp.

Og mye moro og sprell, takk til Siphiwe og andre venner i Durban!

Og en fantastisk avslutning, med fakkeltog for Obama og håpet om en vending til det bedre i verden på det storpolitiske nivå (og jeg fikk et glimt av Barack og Michelle!!)

Så la det bli fanfaren inn i 2010: Change! Hope! Yes we can!