Gud griper inn

Det har lenge ant meg at jeg har overnaturlig beskyttelse. Det er ikke normalt å være helskinna - med tanke på hvor lenge jeg har vært her og hvor mye jeg beveger meg i `mindre trygge` områder. Jeg tror egentlig ikke på flaks, men jeg har ikke vært sikker på hva jeg skal tro når det gjelder velsignet beskyttelse heller. For hva med dem som blir drept? Så jeg har prøvd å la være å tenke på det - holdt ærbodig avstand i frykt og beven. Men nå har jeg hørt noe som gjør meg enda mer skjelven.

Som jeg skrev i forrige bloggpost har det vært få oppdateringer i det siste, og det har skjedd mye på både godt og vondt. Jeg vet ikke riktig om dette faller innunder 'godt' eller 'vondt'. Muligens litt av begge deler. Det er definitivt godt, men det er litt vondt også...

For noen dager siden, fortalte en av guttene fra gata om hva som skjedde første gang han så meg:

Han så denne hvite jenta - og bestemte seg umiddelbart for å robbe meg. Når han fortalte meg dette, spesifiserte han hvor han hadde bush-kniven sin, og han la en vanntett plan. De har sitt eget kodespråk innad i gjengen, slik at han kunne kommunisere med de andre guttene, hvis det ble nødvendig.

Da kjenner han et hardt grep i nakken. En usynlig hand holder ham fast. Han prøver å riste seg løs, men han blir holdt tilbake og klarer ikke røre seg.

Han så det som et tegn eller befaling fra oven, og bestemte seg for aldri mer prøve å robbe meg, men i stedet bli med i arbeidet vi gjør.

Jeg blir helt skjelven når jeg tenker på det. Ikke fordi det var så nære på (for det vet jeg jo egentlig fra før av), men fordi det er en så sterk åndelig men fysisk inngripen. Og konsekvensene... for min livskvalitet og mitt liv - men også for hans. Kjære Gud... Keep up the good work. Må vi fortsatt ha din nåde og velsignelse i våre liv... Ta ikke din hånd vekk fra meg!