Da jeg var i Bukavu i Kongo var det særlig to lokale menn som gjorde et sterkt inntrykk - vel, det var mange som gjorde inntrykk, men to av mennene som jobba på grasrota skilte seg allikevel ut. De reiste inn i skogene, i rebellkontrollerte områder, og reddet ut jenter og damer som ble holdt som sexslaver. Damene fikk oppfølging og hjelp i Bukavu, og jeg fikk treffe noen av dem. Noen var så traumatiserte at de ikke kunne snakke da de kom, men hadde fått hjelp til å bearbeide vonde og vanskelige opplevelser. Dessuten hadde de fått et sterkt nettverk og gode vennskap gjennom fellesskapet med de andre kvinnene som hadde overlevd liknende ting. Veldig viktig var også praktisk oppfølging i forhold til fysisk overlevelse i framtida, for eksempel i form av sykurs og symaskin.
Men nå snakker jeg meg bort. Tilbake til de to mennene som med livet som innsats dro inn i skogene og hjalp disse kvinnene ut: Nylig fikk jeg epost fra Bukavu, som bl.a. fortalte om hvordan han ene også engasjerer seg for jenter som holdes i sexslaveri i byen. For ikke lenge siden fikk han fem jenter på 15 og 16 år ut fra et hus hvor de bodde og ble leid ut til menn av en kvinnelig hallik. Godt å lese at flere av dem var gjenforent med familiene sine og hadde det bra, og at de andre også ble tatt hånd om. Håper det går bra med dem. Jeg vet fra Durban at det kan være fryktelig vanskelig å stable et såkalt normalt liv på beina. Men med god støtte, fullstendig akseptasjon fra viktige omsorgspersoner, og mye kjærlighet kan det gå!
.
Men nå snakker jeg meg bort. Tilbake til de to mennene som med livet som innsats dro inn i skogene og hjalp disse kvinnene ut: Nylig fikk jeg epost fra Bukavu, som bl.a. fortalte om hvordan han ene også engasjerer seg for jenter som holdes i sexslaveri i byen. For ikke lenge siden fikk han fem jenter på 15 og 16 år ut fra et hus hvor de bodde og ble leid ut til menn av en kvinnelig hallik. Godt å lese at flere av dem var gjenforent med familiene sine og hadde det bra, og at de andre også ble tatt hånd om. Håper det går bra med dem. Jeg vet fra Durban at det kan være fryktelig vanskelig å stable et såkalt normalt liv på beina. Men med god støtte, fullstendig akseptasjon fra viktige omsorgspersoner, og mye kjærlighet kan det gå!
.
No comments:
Post a Comment