Fenselsbesøk

I går dro jeg og tre av vennene hans til fengselet for å besøke ham. Det var da det gikk opp for meg (igjen!) at vi er i et tredje-verden-land (og ja, unnskyld at jeg er frekk, men i dette tilfelle mener jeg det nedlatende). Vi var der en heeeeel dag - og de kunne ikke finne ham!

Jeg håper inderlig at det ikke betyr at det har skjedd ham noe, men jeg tror at det rett og slett bare er mangel på system. Vi var nemlig ikke de eneste - det var et eget venterom for besøkende som ikke kunne finne fangene sine.

Vi dro dit om morran, og hadde kjøpt brød, smør, tannkost, klut, sigaretter og saft til ham. Han ene kompisen som var med har sittet i fengsel tidligere, og visste hva som var populært. Stemningen var på topp. Selv om det er trist at han er i fengsel, kunne vi se for oss hvor glad han kom til å bli når han så oss.

Vi parkerte bilen ved inngangsporten, og derfra ble vi fraktet i busser til selve fengselsbygningene, og ført til et venterom. Og vi venta og venta. Tilsynelatende er det ikke noe skikkelig datasystem i fengselet der - i hvert fall ikke et som funker. Så de skrev opp navnene til fangene som hadde besøkende - og gikk fra seksjon til seksjon i fengselet og leste opp navnene deres. Når en fange hører navnet sitt, må han identifisere seg, og så blir han ført til besøkslokalet. I et fengsel med noen titusen fanger, tar jo den prosessen nokså lang tid... Og den er heller ikke ufeilbarlig. Så vi burde kanskje ikke være overrasket over at det ikke gikk.

Etter å ha ventet i jeg-vet-ikke-hvor-mange-timer, fikk vi beskjed om at han ikke var der i voksenfengselet, men at vi skulle sjekke i ungdomsavdelinga nede i bakken. Vi tok fengselsbussen dit - og var veldig glade. Det er voksenfengselet som virkelig er ille, så hvis han var i ungdomsavdelinga var det virkelig gode nyheter.

Men de kunne ikke finne ham der heller. MEN, de kunne finne han i datasystemet! (Så det er tydeligvis et system - bare så dumt at det er mangelfullt...) Så de kunne gi oss fangenummeret hans, og fortelle at han var i voksenfengselet - men det var ikke registrert hvilken celle han bodde i. (Det er forresten ikke noen enerom-service der, men 40-50 menn i én celle - en av grunnene til at det er så farlig der, med mye vold og misbruk).

Nå var klokka over to - og voksenfengselet stener for besøkende klokka halv tre. Vi hadde med andre ord veldig lita tid, og styrta ut til bussholdeplassen. Heldigvis kom det en buss raskt, og vi løp opp til resepsjonen igjen. Dessverre sa de at det var for sent. Vi trygla og bad som best vi kunne, men klokka tre ble vi kasta ut. Da låses nemlig alle fanger inn i cellene sine igjen - så selv om de kunne finne ham, hadde vi ikke kunnet treffe ham.

Så vi dro tilbake til byen - slukøret, frustrerte, sultne, slitne. Det var utrolig trist å gå ned trappene - å vite at han var der inne et sted, og å tenke på at han var alene og ikke visste at han hadde fått besøk. Og å vite at det var vår eneste sjanse. Fredag, lørdag og søndag tillater de ikke besøk til fanger som ikke har fått dommen sin ennå, og mandag flyttes han for å gjøres klar til rettssaken på tirsdag.

Det er litt skummelt å tenke på at de ikke kunne finne ham. Hvis de ikke fant ham den dagen - hvordan kan vi vite at de vil finne ham når han skal til retten? Kanskje han er på sjukehuset? Eller kan han være drept? Forhåpentligvis er det bare et dårlig fungerende system som er årsaken.

Det blir fryktelig spennende å se på tirsdag om han kommer til rettssalen. Enn så lenge kan vi bare håpe og be om det beste.