Uten personnummer = uten eksistens = nesten uten muligheter

En av mange ting som har skjedd i det siste er at en venn av meg nå offisielt eksisterer! Det er kanskje ikke til a tro for norske lesere, men her i landet kryr det av folk uten personnummer - og dermed uten offisiell eksistens.

A ikke ha personnummer betyr at det ikke er mulig å få formell jobb, studere, åpne bankkonto, få visse medisiner (f.eks. ARVs som man må ha for ikke a dø av AIDS), få førerkort, kjøpe tomt eller hus, og mye mer - kort sagt alt det vanlige vi gjør som ikke-lutfattige innbyggere og som gjør det mulig for oss å ha en viss levestandard.

Så å få personnummer er som å få et nytt liv. Et hav av muligheter åpner seg. Alt du drømmer om er nå teknisk mulig - og det gir en enorm motivasjon til innsats for et bedre liv. Plutselig blir det et poeng å lære å lese bra nok til å kunne ta teoriprova, slik at du får lappen, for eksempel. Og det gir mening å skifte ut dag-til-dag og hånd-til-munn-mentaliteten, fordi et annerledes liv faktisk er mulig. Det går an å få seg et hjem. Det går an å få seg en jobb.

Og det er ikke enkelt å få personnummer når du har vaert hjemløs siden du var 5 år. Skuffelsene har vært mange de siste to årene, for hindringene har syntes uoverkommelige, men NA! Nå har det vanskelige skjedd.

Så nå er livet nytt! En gavepakke i form av et personnummer.

Personnummer = eksistens = mange muligheter = HURRA!