Det har allerede blitt langt ut i september... Dagene flyr! Fryktelig mye har skjedd. Deriblant audiens hos kongen av Kaziba forrige torsdag! Det var stas. Han inviterte misjonærene og kirkelederne i CELPA til sin residens for å lese et offisielt brev fra ham/kongedømmet for å takke for alt misjonen har betydd og fortsatt betyr for Kaziba. Vi tok bilder som jeg fortsatt håper å få kopi av, så kanskje det blir bilde her på bloggen om en stund. Jeg har hilst på flere konger og dronninger her, men dette var første gang jeg ble invitert til residensen til en (i Kakwende tror jeg vi inviterte oss selv... ellers har jeg møtt dem ute i felten på jobb).
Og samme kveld var det middag på Bukavus fineste restaurant (Orchide) med den nye utsendingen fra Det kongelige norske utenriksdepartement i Kongo. Så det var en litt av en dag. Ikke akkurat en gjennomsnittlig typisk dag (skjønt jeg vet nesten ikke hva en gjennomsnittlig typisk dag er her ute??).
Av mer hverdagslige nyheter kan jeg fortelle at regntida har begynt og jeg sover med ullteppe og dyne. Her en morgen føltes det som om jeg skulle stryke med av kulde etter å ha vaska håret i iskaldt vann, og jeg karra meg ut på verandaen - i ført kåpe og skjerf! - for å sjekke temperaturen. Ble litt overraska da den viste 16 eller kanskje til og med 17 grader (varmegrader, selvfølgelig). Det ville jeg kalt en ganske ålreit sommerdag på Tynset. Men uansett hva hodet tilsa ("det er egentlig ikke kaldt"), så opplevdes det som helt på grensen av hva et menneske kan gjennomgå av kulde, så jeg gikk med jakke og sokker og skjerf og halve garderoben det meste av dagen...
Og samme kveld var det middag på Bukavus fineste restaurant (Orchide) med den nye utsendingen fra Det kongelige norske utenriksdepartement i Kongo. Så det var en litt av en dag. Ikke akkurat en gjennomsnittlig typisk dag (skjønt jeg vet nesten ikke hva en gjennomsnittlig typisk dag er her ute??).
Av mer hverdagslige nyheter kan jeg fortelle at regntida har begynt og jeg sover med ullteppe og dyne. Her en morgen føltes det som om jeg skulle stryke med av kulde etter å ha vaska håret i iskaldt vann, og jeg karra meg ut på verandaen - i ført kåpe og skjerf! - for å sjekke temperaturen. Ble litt overraska da den viste 16 eller kanskje til og med 17 grader (varmegrader, selvfølgelig). Det ville jeg kalt en ganske ålreit sommerdag på Tynset. Men uansett hva hodet tilsa ("det er egentlig ikke kaldt"), så opplevdes det som helt på grensen av hva et menneske kan gjennomgå av kulde, så jeg gikk med jakke og sokker og skjerf og halve garderoben det meste av dagen...
No comments:
Post a Comment