Åh for en herlig påskeferie vi har hatt i Kaziba! Vi kom oss opp på toppen på fjellet dere så i bakgrunnen på bildet i forrige bloggpost - slik målet var. Vakker natur, hard trim - godt for kropp og sjel!
Nedenfor ser dere Kaziba på litt avstand: sjukehuset er alle de lange bygningene til venstre i bildet. Den spisse trekanten er sjukepleierskolen. Hvit bygning med rødt tak og en liten trekant-topp til høyre er kirka.
Og her er uten zoom. Vi hadde altså gått et stykke bortover før det begynte å gå oppover.
Og det var både bratt og langt! Elefanten var stor (kallenavnet til fjellet). Da første "knaus" var overstått, viste det seg at det bare var bakbeina, fortsatt gjenstod å bestige ryggen. Og da den var overvunnet kneiste jammen nakken oppover bratt bratt bratt før vi stod på toppen av "hodet". Ikke bare, bare i lange skjørt, og jeg måtte klatre på alle fire noen steder...
Men det gikk bra, og vi kom opp! Både fredag morgen og lørdag morgen. 3,5 timer på fredag morgen og bare 2,5 timer på lørdag morgen! Formkurven var med andre ord ganske bratt den også!
Det var i alle fall godt med pause og sjokolade! Folk vi møtte opp og ned fra fjellet skulle be, og alle vi traff på veien ønska oss god bønnestund, så vi ble inspirert! Gamle Musafiri (75 år) jogger opp til bønnefjellet (ved skjøten mellom bakbeina og ryggen) på tre kvarter, ber et par timer, og løper ned igjen på en halvtime. Så vi har fortsatt et stykke igjen for å bli så spreke som ham. (I gamle dager trodde Kaziba-innbyggerne at misjonærene dro opp i fjellet for å gjemme gullet sitt der - hvorfor skulle man ellers drive og gå opp et fjell der man ikke kan dyrke noe? Vi er rare, vi, som elsker å gå i fjellet uten noen annen grunn enn at det er godt å gå i fjellet...)
Lars Gustav tok seg en dukkert i en kulp nedenfor foten av fjellet på vei hjem igjen. Jeg kunne ikke ta av meg så mye klær midt i stien, så jeg helte ei bøtte kaldt vann over meg på badet når vi var vel hjemme igjen...
I tillegg til fjellturer, ble det mange timer med feilsøking mellom transformatoren og diverse linjer med strøm til sjukehuset, barnehjemmet, misjonsstasjonen, m.m. Jeg var assistent, og tolka og tok notater. Det kunne gå en halvtime mellom hver instruks som skulle noteres eller spørsmål som skulle tolkes til swahili, så jeg fikk sitte og slappe av mye ;-) Deilig med skikkelig avkobling.
Og så ble det selvfølgelig turer til kirka. Lørdag var "gravdag", da var det ikke noe å feire, men skjørtorsdag kveld, langfredag kveld, og påskemorgen var det gudstjenester. Damekoret sang nydelig alle dagene.
I morgen blir det arbeidsdag igjen. Nå er i alle fall batteriene opplada!
Nedenfor ser dere Kaziba på litt avstand: sjukehuset er alle de lange bygningene til venstre i bildet. Den spisse trekanten er sjukepleierskolen. Hvit bygning med rødt tak og en liten trekant-topp til høyre er kirka.
Og det var både bratt og langt! Elefanten var stor (kallenavnet til fjellet). Da første "knaus" var overstått, viste det seg at det bare var bakbeina, fortsatt gjenstod å bestige ryggen. Og da den var overvunnet kneiste jammen nakken oppover bratt bratt bratt før vi stod på toppen av "hodet". Ikke bare, bare i lange skjørt, og jeg måtte klatre på alle fire noen steder...
Men det gikk bra, og vi kom opp! Både fredag morgen og lørdag morgen. 3,5 timer på fredag morgen og bare 2,5 timer på lørdag morgen! Formkurven var med andre ord ganske bratt den også!
Det var i alle fall godt med pause og sjokolade! Folk vi møtte opp og ned fra fjellet skulle be, og alle vi traff på veien ønska oss god bønnestund, så vi ble inspirert! Gamle Musafiri (75 år) jogger opp til bønnefjellet (ved skjøten mellom bakbeina og ryggen) på tre kvarter, ber et par timer, og løper ned igjen på en halvtime. Så vi har fortsatt et stykke igjen for å bli så spreke som ham. (I gamle dager trodde Kaziba-innbyggerne at misjonærene dro opp i fjellet for å gjemme gullet sitt der - hvorfor skulle man ellers drive og gå opp et fjell der man ikke kan dyrke noe? Vi er rare, vi, som elsker å gå i fjellet uten noen annen grunn enn at det er godt å gå i fjellet...)
Lars Gustav tok seg en dukkert i en kulp nedenfor foten av fjellet på vei hjem igjen. Jeg kunne ikke ta av meg så mye klær midt i stien, så jeg helte ei bøtte kaldt vann over meg på badet når vi var vel hjemme igjen...
I tillegg til fjellturer, ble det mange timer med feilsøking mellom transformatoren og diverse linjer med strøm til sjukehuset, barnehjemmet, misjonsstasjonen, m.m. Jeg var assistent, og tolka og tok notater. Det kunne gå en halvtime mellom hver instruks som skulle noteres eller spørsmål som skulle tolkes til swahili, så jeg fikk sitte og slappe av mye ;-) Deilig med skikkelig avkobling.
Og så ble det selvfølgelig turer til kirka. Lørdag var "gravdag", da var det ikke noe å feire, men skjørtorsdag kveld, langfredag kveld, og påskemorgen var det gudstjenester. Damekoret sang nydelig alle dagene.
I morgen blir det arbeidsdag igjen. Nå er i alle fall batteriene opplada!
No comments:
Post a Comment