Barna til fuglemor

Ja her går det fra en ekstrem ende til en annen. Jeg er helt i ekstase - det er sååå artig å jobbe med filmen. Helt fantastisk å oppleve team-følelsen og sammensveisinga. Jeg blir så glad i disse guttene at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Tenk om vi kunne hatt et stort og varmt og godt hus - og tilrettelagt skolegang, og jobbmuligheter, og og og... et nytt og bedre kapittel!

Forhåpentligvis blir publikum også glad i dem når de ser filmen. En stund var jeg ganske bekymra. Alle scener de foreslo inneholdt vold og mange i tillegg stjeling. Alt de improviserte var voldelig. Det er veldig realistisk i forhold til hvordan livet på gata er, men vi ønsker jo at folk som ser filmen skal se forbi stereotypen "kriminell" eller "gangster", og se mennesket, hjertet, den gode gutten som finnes der et sted bak alt det harde.

Så jeg og dramastudenten bestemte at vi skulle ha med noen koselige scener også - at de leker på stranda, for eksempel, og en søt kjærestescene. Og så har vi en del nærbilder der vi ser ansiktet til en av guttene, og det river i hvert fall meg i sjelen. Dybdene av følelser griper meg i hjerterota. Hvem kan vel ikke bli glad i ham!? Og ønske alt det beste for ham - beskytte ham mot det vonde i livet. Jeg får i hvert fall lyst til å bre vingen over dem som en annen fuglemor.