En av guttene fra gata hadde ideen, og lurte på om vi ikke kunne lage et teaterstykke sammen. Han ønska å vise omverdenen noe av det harde livet på gata. Kanskje endre noen av de negative holdningene til folk flest ved å gi dem et menneskelig ansikt. Kanskje få noen unger som fortsatt bor hjemme men som har lyst til å rømme over på bedre tanker ved å vise at livet i byen ikke er så glamorøst som de tror.
Problemet med et teaterstykke er todelt. For det første, krever det at alle skuespillerne er tilstede når stykket framføres. Ungdommene på gata er ganske nomadiske og flytter mye rundt. En del drar hjem (i hvert fall for en kortere periode). Noen blir syke eller skada og har sykehusopphold. Mange blir arresterte og fengsla (for kortere og lengre perioder). Så å ha en fast teatertrupp er ikke enkelt.
For det andre krever et teaterstykke at skuespillerne ikke bare er fysisk tilstede, men også i god nok form til å framføre hver gang det er en forestilling. I tillegg til fysisk fravær, har vi mye mentalt fravær, særlig pga rusmidler. Mange er ofte rusa - enten på lim, hasj, sprit eller annet (jeg skal skrive om en lokal og svært populær blanding senere).
Så vi var veldig begeistra for ideen og initiativet til denne gutten, men noget skeptiske angående utførelsen. Et lyst hode kom på ideen om å filme stykket - og da var alle innvendinger blåst bort.
I flere uker har vi jobba oss langsomt framover. En dramastudent som er kreativ leder for prosjektet måtte bli kjent med ungdommene og med gata. Vi har nøsta fram historier - hvordan er livet på gata, hvordan var livet hjemme, historier om vennskap, desperasjon, vold.
Guttene fant det perfekte stedet for filminga, og denne uka kunne vi endelig si "Light! Camera! Action!" - bortsett fra at vi ikke bruker kunstig lys, men kun sola (og ikke-sola, når det var overskya og regna en dag)...
Det har vært kjempeartig å se dem utfolde seg foran kameraet. Mye mer om filminga og selve filmen kommer etter hvert!
No comments:
Post a Comment