Noe av det beste med å være i Frankrike er god internettilgang. Jeg får ikke til å se videoer i Bukavu, men nå klikker jeg på nesten alle videolinker i facebookfeeden og twitterfeeden min, og linker til andre artikler spretter opp i løpet av et sekund i stedet for i løpet av 11 minutter. Jeg nyter informasjonsflommen og suger til meg inntrykk og innspill om kvinnesyn og kvinners sinne, grønne tiltak og matproduksjon rundt omkring i verden, Obamas politiske dilemmaer, Kabilas politiske dilemmaer, og mye annet spennende. Ah! Det er næring for sjelen!
Det er som om jeg har vært på en ørkenvandring, med få kilder til politisk-sosiologisk føde, så jeg har tært på det jeg har lagra i pukkelen min, og pukkelen ble slapp og skranten, og nå har jeg plutselig kommet til en oase og jeg har spist som en tulling, ja, kanskje forspist meg, så jeg har problemer med å fordøye alt... Med så mye input, og faktisk skrivekløe i fingrene, burde jeg ha skrevet minst ett blogginnlegg per dag. Men overveldet og med fordøyelsesbesvær er det faktisk vanskelig å få noe ned på tastaturet.
Men det kommer nok! Bare vent :)
Og samtidig med at jeg sitter her og prøver å forstå il y a, depuis, en, pendant og andre franske gloser som uttrykker varighet, jafser i meg nyheter og all verdens synsing og blogging om spennende temaer, og spiser baguetter med saueost - samtidig kriges det igjen i Nord-Kivu. I går morges ble byen Beni angrepet. Men livet går ganske så vanlig ser det ut som, for allerede i dag er banker og butikker åpne igjen. Sprø tanke...
Og denne motstridende virkeligheten, denne doble virkeligheten, disse vidt forskjellige verdnene som på tross av å virke inkompatible faktisk er dypt og intrikat sammenvevd, dette livet og denne verdnen som er så full av selvmotsigelser - blogging og baguetter på den ene hånden, og militsangrep og mødredød på den andre - det fyller tankene mine nå for tida.
Det er som om jeg har vært på en ørkenvandring, med få kilder til politisk-sosiologisk føde, så jeg har tært på det jeg har lagra i pukkelen min, og pukkelen ble slapp og skranten, og nå har jeg plutselig kommet til en oase og jeg har spist som en tulling, ja, kanskje forspist meg, så jeg har problemer med å fordøye alt... Med så mye input, og faktisk skrivekløe i fingrene, burde jeg ha skrevet minst ett blogginnlegg per dag. Men overveldet og med fordøyelsesbesvær er det faktisk vanskelig å få noe ned på tastaturet.
Men det kommer nok! Bare vent :)
Og samtidig med at jeg sitter her og prøver å forstå il y a, depuis, en, pendant og andre franske gloser som uttrykker varighet, jafser i meg nyheter og all verdens synsing og blogging om spennende temaer, og spiser baguetter med saueost - samtidig kriges det igjen i Nord-Kivu. I går morges ble byen Beni angrepet. Men livet går ganske så vanlig ser det ut som, for allerede i dag er banker og butikker åpne igjen. Sprø tanke...
Og denne motstridende virkeligheten, denne doble virkeligheten, disse vidt forskjellige verdnene som på tross av å virke inkompatible faktisk er dypt og intrikat sammenvevd, dette livet og denne verdnen som er så full av selvmotsigelser - blogging og baguetter på den ene hånden, og militsangrep og mødredød på den andre - det fyller tankene mine nå for tida.
No comments:
Post a Comment