Kobberarmbåndet i Kakwende

Har du sett noe så vakkert?

Det er Kakwende, som jeg var så heldig å besøke i forrige uke. Så pent, og omkransa av fjell i det fjerne på alle kanter.

Kom over ei bok av John Brynhildsen - som starta der sammen med kona si Marie på 20-tallet. For ei bok! Og for noen folk! Det er jammen spesielt å lese om de første norske som kom hit, hva som møtte dem i deres "hverdager", hvordan livet var. Bo et år i telt, utstyrt med sprøyte med kinin og kamfer mot malaria, starte med alfabetet og lese- og skriveopplæring, skyte ei ape til middag... De var noen skikkelige barskinger.

I boka forteller han mye om hun som da var dronninga i det området - Dronning Kabasha. Hun regjerte med jernhånd, og man kan bli mørkredd av mindre... F.eks. så døde noen i familien hennes, av naturlige årsaker, men dronningen mente at det var pga noens forbannelse. Ved hjelp av en trolldomsdoktor ble det utpekt tre menn som mistenkte i saken. De sa de ikke hadde gjort noe, og  fikk en mulighet til å bevise sin uskyld: I ei gryte med kokende vann, slapp dronninga ned sitt tunge kobberarmbånd. Hvis de kunne hente det opp igjen uten å få merker på huden på armen var de bevist uskyldige. Var huden derimot blitt rødlig, fått blemmer eller hadde andre merker, var de bevist som skyldige. Ikke så overraskende ble alle tre funnet skyldige: De stakk hånda nedi det kokende vannet og tok opp kobberarmbåndet - uten et knyst - alle tre, men huden var selvsagt ikke upåvirket. Så det gikk som det måtte gå, og de måtte bøte med livet.

Vi fikk audiens hos dagens konge - barnebarnet til dronningen som regjerte da Brynhildsen starta. Han tok imot oss hjemme hos seg, der vi satt i store, dype sofaer, og han satt i en stor stol med ekte leopardskinn hengende over stolryggen. Han håndhilste på oss - og rundt håndleddet hadde han det tunge kobberarmbåndet...!

Jeg har dessverre ikke noe bilde fra audiensen. Jeg hadde riktignok med meg kameraet, men var ikke klar nok i tankene til å få knipsa noen bilder, for jeg hadde stigende feber og dunkende bihuler (som takket være noen kopper med rivende sterk ingefæroppkok er helt bra igjen).

PS: Det hører med til historien at dronningen omvendte seg fra sine ugjerninger - på selveste 10årsjubileet til misjonsstasjonen på Kakwende. Og Brynhildsen døpte henne senere.